Kiltans Marine

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Opprydding.png Opprydding: Denne artikkelen trenger å ryddes opp i. Kan godt struktureres bedre. (Om merking av sider)


Diverse om Kiltan og Marinen

Hvis du skal spille en Kiltansk gast er dette prinsipper du bør kunne gi inntrykk av at du behersker:

Kiltan deler skip inn etter flere kategorier; Antall master, antall seil, type seil, funksjon, bestykning og tilgjengelig komfort:

  • Masteantall;

Jo flere master, jo større skip, jo større skip jo mer prestisje for skutas Kaptein og dens besetning. En seiler vil vite hvor mange master hver skute han har jobbet på hadde, og vil huske med stolthet hvilket skip som hadde flest master. Ved skip med mange master (tre eller mer) må man også regne med en mere kompleks kommandostruktur, større krav til både Gast og Offisèr. Kommandostruktur ombord i et skip må deles inn i grupper som behandler hvert sitt område: Montering av seil, navigering, bemanning av ballistaer

  • Type seil;

Frontseil: Slike seil kalles frontseil nettopp fordo de går "foran" vinden. Samt at de brettes ut på tvers av skuta og "rettes fremover".

Det finnes primært to typer Frontseil:

  • Kvadratseil som stort sett benyttes på enmastere.
  • Horisontale tverrseil er den mest tradisjonelle måten å sette seil.

Frontseil har mest drift når vinden kommer rett bakfra. De har relativt liten dreiemulighet, og er derfor lite brukt i taktiske situasjoner. Du vil typisk kunne finne Frontseil på fraktskip og store fiskeskøyter. Enmasterne kan forsåvidt dreie sine seil, men untytter vinden for dårlig for militæret. Derimot har mange mindre private båter Kvadratseil. De koster mindre siden de ofte lages av rester fra marinens seilverksteder.

Triplettsegl: Triplettsegl har fått sitt navn fra festene til slike segl; De aller fleste av dem har tre fester. Vi har to typer slike seil i Kiltan:

  • Navigasjonsseil
  • Sideseil

Frontseil har tidvis veldig god utnyttelse av vindkraft, og nettopp derfor ønsker Marinen å benytte disse seilene også på de store stridsskipene. Men for å få manøvribilitet benytter man en type Triplettseil; Navigasjonsseil. De er store trekantede seil, som monteres på utsiden av tverrseilene. Ved fullt spenn vider disse seglene seg ut på hver side av skipet og gir den et bredt og imponerende utseende. De gir en viss manøvribilitet hvis brukt korrekt.

Sideseil er det Triplettseilet som spennes fra frontmasten og frem til baugspydet. Det gir en økt effekt på roret, og gjør det lettere å snu skipet. I tilfeller av liten vind kan dette seilet også "settes i drag", hvilket betyr at det slippes ekstra langt ut fra masten for å hjelpe Frontseilene gi litt økning i fremdrift.

Pinaclè bruker Sideseilet som "Dragere" hele tiden, men har også marinens eneste vertikalt stilte rektangulære seil. Det stilles "langs" båten, dvs paralellt med skroget og vendes mot vinden på en bom bakerst på skroget.

Seilduk kan lages av: Lin, bomull, hamp eller råsilkeseil, med skrå, horisontal eller vertikal vev. Noen har til og med dobbel vev for å unngå at seilet revner, men slike seil blir tunge og kan kun benyttes på de største skipene.

Om mulig prøver man å benytte fibre fra tau, men gitt kostnadene importen av disse plantene har er dette sjeldent.

  • Funksjon;

Da menes alltid Militær funksjon; Eskorte (Corvette), angrep (Fregatt) eller støtte (Barque)


  • Bestykning;

Kiltanske skip har to typer stor bestykning: Den største er Ballistaen:

Ballistaen er en svært stor bue som skyter et "synkespyd". Dette spydet har som formål å stoppe de største av en eventuell fiendes skip. Maksimal rekkevidde er 500 meter, men effektiv rekkevidde er omtrent 250 meter. Man sliter våpnene mindre ved mindre spenn, dessuten modifiseres gjerne ammunisjonen litt for å endre funksjonaliteten av selve våpenet. Gjerne til entrehaker, antipersonell våpen, seilrevner eller til å trekke fiendtlige skip til seg for bording.

Ballistaen kan bytte ut buen med en kastespade, hvor ammunisjonen kan være alt fra gammel blæretang (som skaper glatte dekk), råtten mat, døde skipsrotter, til Seilrevner (en tung metallkule med mothaker stikkende ut som kastes på fiendtlige skip, ment å flerre seilene åpne når de ruller ned på dekk), Kapteiner er kjent for å bruke meget skitne metoder med disse våpnene.

Ballistaen trenger opptil 5 mann for å benyttes nominellt. Våpenet er montert fast på dekk men kan endre sikte omtrent 15 grader. Våpenet er ikke mobilt. Effektiv rekkevidde varierer med ammunisjonen, regn med et virkefelt fra omtrent 75 meter fra skipssiden opptil et maksimum av 500 meter.

Den andre typen bestykning er Arbalest. En mindre versjon av samme våpenet, men denne er "håndholdt", og skyter en kort bolt. Den var i utgangspunktet ment som et antipersonellvåpen, men har i senere år blitt litt større, så den må støttes mot skipssiden.

"Et typisk syn for de som har vært i sjøslag med Kiltanske eller Ciranske militærskip vil være at de laveste seilene på fregattene løftes og bindes til tverrmastene for å rydden plass til ballistaene. Utenlandske sjøkapteiner ser dette som siste tegn på aggresjon før prosjektilene flyr."


  • Tilgjengelig komfort;

Dette betyr stort sett om skuta har, eller ikke har Kahytt; Kahyttområdet er "klumpen" bakerst på de store skipene. En Kaptein med god Kahytt kan holde Disponert Visitt (invitere andre Kapteiner fra fremmed marine til sine kvarter for å holde et måltid og litt sosialt samvær mellom "likemenn") Det er konstruksjonsmessige krav til hvordan kahyttområdet kan konstrueres. Siden en offisèr fra en annen marine ikke skal ha tilgang til dekket, men må ankomme skipet over skipets bakre del kreves først og fremst en standsmessing ankomsttrapp. Dette er som regel en bred og stabil taustige som "etterlikner" en trapp. Dernest må en god Kahytt inneholde et kjøkken, et foreløpig lagerrom for Offisersstaben, Kapteinens lugar, et felles spiseområde, og soveområde for offisèrene. Et kartrom eller strategirom. Svært gode kahytter har også ett eller to kontorer i tillegg, for skibslegen og nestkommanderende, men dette er ikke vanlig. Vanligvis finner man bare Kahyttområde på de største skipene; Barque Proper og oppover.

Pinaclè

Minste skip i marinen, enkel mast med ett triplettseil i front og ett akterseil. Dette er en åpen båt uten kahyttområde. Skipet navigeres ved hjelp av ror og styrebom, der akterseilet vinkles mot vinden. En Pinnaclè er rask og det mest manøvrerbare skipet i Kiltans marine. Enkel å vedlikeholde og lett å lære. Minimumsbesetning er to mann. Ikke egentlig et stridsskip men brukes til frakt av utstyr mellom større skip.

Pinnat er en Pinaclè med overbygg, brukes som fiskeskøyte. Faktisk er fiskeskøyta bedre egnet for lengre opphold til sjøs men prøv du å overbevise en marineoffisèr om dette.

Barque

Disse skipene er marinens store transportsskip, og blir av mange offisèrer kalt stammen i marinen. Uten forsyninger kan ingen strid opprettholdes, derfor nyter Barquene respekt i marinen. Siden disse skutene ikke har bestykning blir de passet godt på av eskortefartøy, da som oftest Corvetter. De forskjellige Barquene er:

  • Proquer (Barque Proper) uttales "prokju". "Standard Barquen", med to master og Kahytt.
  • Petarque (Petit barque) uttales petark 2 master besetning ca 20 mann alt i alt, ingen kahytt.
  • Grandbarque Lik Proquer, men med 4 master, klassens "storebror".

Corvette

Marinens mellomklasse og definitivt mest tallrike skipstype. Corvettene er utstyrt med Arbalester og er det skipet som raskt kan ankomme et område og gi støtte inntil en Fregatt kommer og tipper vektskåla. Et vanskelig skip å kommandere, lang erfaring fra sjøstrid tilsier at Corvettene er de første til å synke, og de som savnes mest etter større slag, da Corvettens fart kan hindre en fiende fra å regruppere til motangrep. Corvetten har strengt tatt Kahytt, men den er så liten at ingen Kaptein for en Corvette foretar Disponert Visitt, det gjør man bare ikke i ei så lita skute. Corvetten er det skipet som mest ombygges og endres i forhold til standarden, derfor oppgis bare standardcorvetten her: Besetning består av 44 mann alt i alt: Kaptein med nestkommanderende, navigatør en kokk og en debanprest (hvis de kan få en til å stille), en løyntnant til hvert lag, hvorav det finnes tre lag av ni gaster.


Fregat

  • Petigat (Petit Fregat) Minste Fregatten, en tomaster, egentlig en Grandbarque med et ekstra dekk og større besetning og bestykning.
  • Fregat Proper (Proper) egentlig ment å være Kiltans Marines primære slagskip. En rund bred buk gir mulighet for å frakte store mengder menn eller utstyr, gode skrog og god skjøting gir skipet motstand mot utfall, slik at skipet tåler et angrep eller to før de må slå tilbake.
  • Grandfregat Stor fregatt, treg men bestykket likt ingen andre skuter i eksistens. Dette skipet har gått ut av produksjon etter Stjernefallet fordi Kiltan ikke lenger har behov for skipet, men har prioritert annerledes.
  • Nimbregat er skuta som overtar for Grandfregatten. Har noe endringer, mindre og mer kompakt, men litt raskere, men fortsatt bestykket nesten like massivt som sin storesøster.

Skifte

Ombord i skipene struktureres arbeidet inn i Skifter. Hvert skifte utgjør minimums besetning for å drive skuta, pluss noen innsteppere som har lang erfaring fra flere arbeidsoppgaver som kan erstatte eventuelle skadde eller syke. Andre faste posisjoner i et skifte:

  • Glassmester: tillitsvalgt eller talsperson. Ofte har denne også et regnskapsansvar for sitt skifte. Er den som rapporterer til Offisèrsstaben om Skiftets vè og vel.
  • Løyntnant/Annenløyntant Offisèrene i Skiftet.

En normal struktur ombord vil være tre skifter pluss offisersstaben for å kunne opprettholde beredskap døgnet rundt. Altså 8 timers skift, og 8 timers hvile, med forefallende arbeid innimellom. I tillegg kommer kokker, Kapteiner og eventuelle prester ombord.

Se også