Wilbert van Uder

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid.png Under utvikling: Bidra gjerne til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se historikken for detaljer. (Om merking av sider)


Wilbert van Uder er hertug og landsoverhode i Uder-Hopfen. Han vokste opp som hertugsønn i det gamle Ciran, med de luksuser det innebar. Han var 14 år da verden plutselig var helt annerledes. Om ikke det var nok å venne seg til dukket Lothbards menn opp ikke lenge etter og gjorde tilværelsen enda mindre hyggelig for unge Wilbert.

Tida under Lothbard


De neste to årene ble tilbrakt i skjul blant hulene og haugene i Uder-Hopfens skoger. Den unge hertugen ble holdt i sikkerhet mens lojale agenter oppdaterte seg på hva som hadde skjedd i verden - og det var ikke lite. Det sies at han ikke gråt da han etter en par uker i hulene fikk høre at Lothbard hadde henrettet hans far, men at han straks plukket opp treningsvåpenet sitt. Da han var seksten år gammel hadde Wilbert forberedt seg intenst på å ta tilbake sin rett.

Mesteparten av Hertug Wilberts liv er blitt tilbragt i motstandskamp mot de okkuperende styrkene, en ren geriljakrig. Han ble et symbol på motstand, og ikke rent få bønder har skjult ham og et par trofaste en natt og blitt gjengjeldt med mynt eller rikelig med mat. Sabotasje av forsyninger og handel, overfall på Lothbards utpekte menn og omfordeling av goder ved sverdspiss var bare noe av det Uder-Hopfens motstandsstyrke foretok seg. Hertug Wilbert vokste opp til å bli en inspirerende leder, og også en svært kompetent landeveisrøver.

Da den Trinasjonale allianses hær begynte å bevege på seg gjorde Wilbert sitt beste for å bringe informasjon til dem om Lothbardernes bevegelser, og for å hindre okkupasjonsmakten i å ta med seg landets rikdommer eller ødelegge eiendom. Han lyktes godt nok i dette, og i å prate for seg, til å bli anerkjent som hersker av området under fredsprosessene.

Nye tider og nytt land


Et riksråd er blitt opprettet for å hjelpe den 31 år gamle Hertugen med sitt styre og stell. Landet er ikke stort, men Wilbert ønsker å styre det godt og rettferdig. Av rykte er han en kompetent kriger, en kompetent diplomat, og en inspirerende leder - alt en god adelsmann bør være.

Likevel har han brukt år som kunne gått med til administrasjon på geriljakrig, og i så måte stoler han på sitt riksråds assistanse i en rekke dagligdagse oppgaver. Hans bruk av rådgivere gjør at det til tider blir kiving for å prøve å yte innflytelse på Wilbert, men når han først tar en avgjørelse blir denne respektert - han er uten tvil en sterk leder. Han lytter gjerne til råd, men når han først tar en avgjørelse er den endelig. Det er ingen rom for kompromisser på slagmarken, og for Wilbert har mesteparten av hans liv vært nettopp det.

For tiden er Wilberts prioriteter oppbygning av landet og oppretting og vedlikehold av diplomatiske forbindelser. Det vites at han planlegger et statsbesøk til Ulymar i nærmeste framtid. Noen har visst hviska at noen har sagt at han kanskje har tenkt til å se etter noen søte adelsdamer der. Men det står ikke i det offisielle programmet.