VeiskilleWiki:Ukens artikkel/Uke 42

Inntil år 14 ES var Kiltan et land i borgerkrig. Solguden Debans pasifistiske kirke var det eneste som holdt landet samlet mens de sterkeste adelsfamiliene kjempet om nok politisk tyngde til å kunne kreve Tronen. I dag – etter Kong Walrafens kroning – er landet langt mer velfungerende. Makta er nå delt mellom adelskapet og kirka, og selv om det fremdeles foregår intriger og renkespill mellom enkelte av dem, er det tilbake på fredelig nivå.

Etter en liten diplomatisk krise vinteren 14 år etter Tåkeflommen sluttet Kong Wahlraaven og Tronregent Kaern fred og inngikk gode handelsavtaler, på tross av at de to landene er gamle arvefiender. Dette vennskapet er foreløpig svært overfladisk, og forholdet mellom folk av de to nasjonene er utgangspunkt for flere ordtak over alt i verden. Handelsinteresser og realpolitiske hensyn gjør at de to nasjonene tolererer hverandre, og det blir stadig flere bånd mellom dem på privat og økonomisk nivå.

Kiltanere flest er glade i fest og sang, og det fins neppe større livsnytere i verden, selv om de langt fra er de rikeste på gods og gull. I tillegg til appelsiner og alkohol er det narkotiske stoffet yellah en fast ingrediens på kiltanske fester, noe som ser ut til å fungere langt bedre der enn i utlandet.