VeiskilleWiki:Ukens artikkel/Alle: Forskjell mellom revisjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Det finnes en uke 53 også) |
||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
{{Mal:Ukens artikkel arkiv|51}} | {{Mal:Ukens artikkel arkiv|51}} | ||
{{Mal:Ukens artikkel arkiv|52}} | {{Mal:Ukens artikkel arkiv|52}} | ||
{{Mal:Ukens artikkel arkiv|53}} | |||
Nåværende revisjon fra 31. des. 2009 kl. 15:57
Uke 1:
Veiskille-historien utspiller seg i den verden som har dannet seg etter denne katastrofen. Noen land har bestått, men mange er nye. Noen guder blir fremdeles tilbedt, men de fleste er borte. Noen få alver og underjordiske har blitt sett, men de fleste er fiendtlige og holder seg for seg selv. Og den frie magien har forsvunnet fullstendig.
Det viktige i den store sammenhengen er den nye historien. Hvordan mennesker og hendelser i den nye verden former framtida vi skal lage laiv i. Historien før katastrofen er selvfølgelig viktig som en bakgrunn for det som skjer nå, men vi kommer ikke til å legge stor vekt på å utvikle den delen av historien videre.
Framtida er nå, som det så fint heter.
Uke 2:
Arans hus er fylt av glede
Arans hus er fylt av fest
Se her danser vakre kvinner
I Arans hus er ølet best
Arans hus er et vertshus i den Malderiske regionen Chavra. Vertshuset eies av Ridder Aran av Malrids Sirkel og drives av to av hans døtre og kokka Fernia. Ariane, Arans eldste datter, har relativt nylig giftet seg med Kaptein Ilian.
Vertshuset er rent teknisk en militær forlegning, men det er ingen som lar det ødelegge for en god fest.
Uke 3:
Camarheim er et vertshus nord i den Ulymarske marken Sargos. Camarheim (utt. Cámarheim) er oppkalt etter Camár Valdez, den første av Valdéz-slekta som slo seg ned der. Før Stjernefallet lå gården i Althéa, uten at Valdéz-slekta har blitt spesielt preget av det. Gården har i lange tider vært et sted der Vandrere har møttes når de har ferdes gjennom området, og har fra tid til annen også blitt brukt som samlingspunkt når Vandrerfolkets høvding og lederfigurer skulle møtes.
Etter Stjernefallet ble gården raskt et samlingspunkt på nytt, og da de malderiske karavanene begynte å reise langs Karavaneveien begynte vertshusdriften for alvor.
Uke 4:
Det finnes et sted der vi pleier å gå
Langt ut i marka
Stedet er slitent og eierne og
Men maten er bra, og ølet billig
Folka er gla’ og festevillig
Sier du det? (JA!)
Vi tar permen på Hølet!
Hølet: Langt utenfor allfarvei for folk flest, ligger vertshuset Vannhullet, eller "Hølet" som det ble omdøpt allerede av de første tørste og slitne soldatene som stakk nesa inn gjennom den markspiste døra. Det ikke et spesielt innbydende sted, noe som er grunnen til at de fleste offiserer rir rett forbi. Men det er strategisk plassert i tidligere Lothbardien, i den grad noe der kan sies å være strategisk plassert: en dagsmarsj mellom Vilkafjord og to dugelig store malderiske leirer.
Uke 5:
Nummer 4: Vertshuset Nummer 4 ligger rett ved Haljienes vann, et stykke sør for Kroam by. Det var her Fyrst Karinov samlet sine lensherrer og en hel del andre i dagene før Stjernefallet. Novaia Kyrth, Kyrthanims beskyttede sted i Løgnens Rike, ligger rett i nærheten. Staben som arbeidet ved vertshuset, utgjorde kjernen i en motstandsgruppe mot fyrsten. Nona arbeidet her i fem år før Stjernefallet, og Haljiene bodde her med sine to barn, Ysmak og Sarina.
Uke 6:
Dans nå, narr, dans inn i min natt
- Månen drikker ditt blod
Hvor enn du går er du alltid fortapt
- Løgnen skal være din bror
Løgnens spill: I tiden før Tåkeflommen ble denne sangen hørt av mennesker overalt i verden, ofte uten at man så noen sanger. Sov man ute om natten, eller vandret alene i skogen eller byens gater, kunne et vers eller to komme drivende på vinden. Den ble selvfølgelig tatt opp av forskjellige trubadurer, og spredd videre fra munn til øre til alle i hele verden hadde hørt den.
Sangen sies å være profetisk og mange mener den er selve Skaperens sang, hennes måte å fortelle oss hva som skulle skje den natten Tåka feide over verden og hvordan alt skulle bli. Dessverre er den - som alle profetier - vanskelig å tolke, og den skal visstnok finnes i hundrevis av utgaver med like mange forskjellige vers. De som er samlet her er bare noen av de mest kjente.
Uke 7:
Løgnens demon, og den som var ansvarlig for Kyrths fall.
Sitter ved foten av Kongens trone. Han er Yks narr og gjøgler.
- (fra 'De glemte')
Sebk har vært en sentral skikkelse og entitet gjennom hele laivserien, helt fra de første prologene til Løgnens Rike og fram til i dag. Nå for tiden er han nok mer i bakgrunnen enn før, men Løgnens demon vil alltid være en viktig del av Veiskille. Les mer om ham her.
Uke 8:
Jeg gjør alt for litt øl, et deilig krus med øl!
Alt for litt øl og tobakken!
Jeg er tom for kreditt, brukt på damer og på sprit,
og jeg sover ute i stallen sammen Blakken!
Alt for litt øl er en hyllest til en av de viktigste drivkreftene i verden, denne gyldne, skummende drikken som brygges på malt. Den er sunget overalt der man nyter øl og tilhører ingen spesiell nasjon.
Uke 9:
En dag jeg skulle til byen for å kjøpe noen klær
så fant jeg frem til skredderen, men ingen andre var der.
Jeg skulle til å gå men før jeg rakk å ta et skritt
Så hørte jeg lyden av BANK BANK BANK over hodet mitt,
ja så hørte jeg lyden av BANK BANK BANK over hodet mitt.
Skredderkona er en kjent sang fra Kiltan i sør til Kroam i nord. Fordi teksten ikke er direkte vulgær, men samtidig mer enn antyder hva det dreier seg om, slipper man ofte unna med å synge den også i nasjoner som Althéa og Malderia. Man bør uansett vurdere selskapet man er i før man setter i gang, det er ikke alle som er like tilfreds med slike viser.
Uke 10:
Kom broder, kom i dag!
Kom søster, slutter lag!
Vær med! Vær med,
og frihetens hær
skal finne seiren nær
Malderias faner er (selvfølgelig) Malderias nasjonalsang. Det er opprinnelig en militærmarsj som ble skrevet under Tronregentens ritt for å samle landet etter Riften, og blir i dag hyppig sunget både ved offisielle anledninger og i festlig lag, gjerne akkompagnert av skåler i øst og vest. Man blir sett stygt på hvis man hevder å være malderer og ikke iallfall kan synge med når Malderias faner blir sunget.
Uke 11:
Hyll, Althéas stolte folk, rettferdighetens seir
For onde makter viker hen ved gode krefters leir
Martyrens blod ble spilt på marken og vår lov ble gitt
Stjernen talte rettferdighet og fred
Talte om fred
Stjernen talte om rettferdighet og fred
Hyllest til Rettferdigheten: Althéa har ingen nasjonalsang på samme måte som Malderia, men Hyllest til Rettferdigheten er en av flere sanger som fyller den samme funksjonen. Den handler om Martyrdronningen - Althéas rettferdighetsgudinne - og hennes offer for sitt folk. Et strålende eksempel på Althéisk høykultur - flerstemt korsang.
Uke 12:
Vandrer går -
og sola synker langsomt mot en mørk og fuktig jord.
Han finner gården der hun bor,
og ingen sover i natt.
Men begge får sitt hjerte tatt,
når morgenrøden rår
reiser Vandrer seg og går.
Vandrer går: Dette er nokså ukjent sang for folk som ikke er kjent med Vandrertradisjonen og historien. Teksten forteller en historie de aller fleste Vandrere har et svært personlig forhold til: Det å leve lenger enn de man elsker.
Uke 13:
Dans nå, Kyrthani!
Festen, den er vår
Kommer det Molochi
Snur vi oss og går!
Dans nå, alle mann
Molochim skal få se
Selv om alle hater oss
Danser vi for det!
Dans nå, Kyrthani er en gammel og velbrukt festsang, som beskriver mye av den trassige gleden til dette folket. Den blir sunget i alle mulige tenkelige og utenkelige anledninger. Av kyrthanim, vel og merke. Andre kjenner sjelden til den, og synger den ikke dersom de gjør det.
Uke 14:
Å Østre Elron når jeg ser ditt svik
Med skitne smug og hallik i hver krik
Og når en sol den stiger over land
Den speiler seg i dritt og sølevann
Å Østre Elron er en hyllest til den verste slummen i Malderon, nemlig Øst-Elron. Hvorvidt de lokale i det hele tatt er klar over at sangen finnes er uvisst.
Uke 15:
I strid vi går
Og dagene er talt
For hvert et skjold de sender hit
Har ti soldater falt
Men vi går...
Tåkefronten er også kjent som 'I Strid' og 'Dagene er Talt'. Det sies at denne hyllesten til de modige sjelene som holder Mørket unna ble skrevet av en av deres gamle fiender. En Debanprest som en tid levde ved fronten og så og følte på kroppen den umenneskelige kampen som føres der hver eneste natt skrev denne lovsangen. Om det er sant, og om han fremdeles er der oppe og gir den trøst og støtte han kan, er det ingen som vet.
Uke 16:
"Bra plan", sa du.
"Opp til Kastarundt, der er det gull i hvert fjell jeg har sett det selv.
Stol på meg!"
Så vi ble med for å bli rik i en fei
Jeg skulle aldri hørt på deg
Rik i en fei: I fjellene i Kastarundt sier ryktene at det finnes store verdier å hente ut for de som er heldige og vet hva de ser etter. Enten det er gull, edelstener eller gamle skatter det letes etter er det ikke alle ekspedisjoner som går like bra...
Uke 17:
Kom broder, kom i dag!
Kom søster, slutter lag!
Vær med! Vær med,
og frihetens hær
skal finne ølet nær
Malderias ølkrus: Malderias soldater elsker landet sitt, og det finnes ikke én iblant dem som ikke synger nasjonalsangen med glede. Men de har også en annen versjon, en utgave som synges litt senere på kvelden og etter litt flere krus med øl. Å gjøre narr av nasjonalsangen er en grov fornærmelse mot Malderia, men de kvinner og menn som har blødd for landet sitt har lov. Enhver som synger med på disse versene uten å ha gjort tjeneste i hæren, må regne med å få juling.
Uke 18:
Uke 19:
Tåkefronten: Nord i Malderia ligger det permanente tåkebanker, og her har den ellers så seierrike Malderiske Hær siden år 1 e.S utkjempet en ufattelig kostbar stillingskrig. De kjemper for å holde resten av Malderia fritt for de levende marerittene Tåka synes å være en uuttømmelig kilde til. Skrømt og dauinger, tåkebeist og vanskapninger angriper de Malderiske stillingene i tåkedisen. Galskap, angst og panikk brer seg blant soldater og befal og truer styrkene innenfra.
Uke 20:
Uke 21:
Uke 22:
Hadde det ikke vært for Tåka hadde Innhavet vært den overlegent raskeste reiseruten mellom nasjonene med kystlinje.
Uke 23:
Andhra Parvat betyr 'det forandrede fjell' på keshisk. Dette merkelige fjellet, som dukket opp etter Stjernefallet, ligger i midten av landet Andhra Kesh og er et merkelig syn for de fleste, for det ser ut til å være snudd opp ned. På toppen av dette fjellet finnes et digert platå hvor kesharene har bygget sin hovedstad, og eneste by i landet. Grunnen til dette er det store biblioteket som også dukket opp etter Stjernefallet. Kesharer elsker kunnskap og hev seg over det med lyst og glede, kun for å finne ut at de fleste bøkene var helt uleselige. Men biblioteket har likevel gitt kesharene mye insirasjon og kunnskap. Og det tok ikke lang tid før det ble dannet et akademisk miljø og senere en hel by på toppen av Andhra Parvat.
Uke 24:
Nona kom til Løgnens Rike fem år før Stjernefallet. Hun arbeidet på vertshuset Nummer fire, og tilba sin gud Deban i hemmelighet. I dagene før Stjernefallet ble hun oppsøkt av Cober og innlemmet i det nye magiske rådet som Gudenes stemme. Den kvelden stjernen falt giftet hun seg med Fyrst Karinov. Fem minutter senere ble hun gift med Sebk. I samme øyeblikk ble hun en inkarnasjon av Sannhetens gudinne.
Uke 25:
Putin er en omreisende legekyndig og prest av Sønnavinden. Han er kjent for sitt milde vesen, sin grenseløse godhet for sine medmennesker, og for sin kyndighet i legekunst. Putin er en sentral figur blant Mayons tjenere. Mange av dem har blitt lært opp av Putin, og sammen med Armanyo er han det nærmeste denne gruppen kommer en leder. Putin selv sies å være berørt av Sønnavinden, og ha evner og krefter utenom det vanlige.
Uke 26:
Kaern: Rittmester av Malrids Sirkel, tronvokter av Malderia, og landets tronregent og de facto enehersker fra riften til år 15 etter.
Som med alle andre Riddere av Malrids Sirkel vet man lite om Kaerns bakgrunn og familie, og heller ikke mye om hans tid i Sirkelen før Riften. Natta tåka flommet over landet forsvant både kongen og Sirkelens daværende leder. Kaern tok kommandoen over sine svorne søsken, samlet en hær og holdt landet sammen. Hans løfte om å gjenopprette Malderia gjennom sitt ritt fra Malderon til lovstyrt land ble holdt i løpet av to år, og både i denne første perioden og de senere år hadde tronregenten et rykte for å være en stridslysten, viljesterk, karismatisk, kompromissløs, upolitisk og sterk leder som ved hjelp av sitt eget og sirkelens eksempel dro Malderia på beina igjen.
Uke 27:
Sarini Yl-Sethina blei født stjernefallsnatta, og vokste opp som de fleste andre bondejenter i Althéa etter Stjernefallet. I de siste månedene før hennes trettenårsdag forandret livet hennes seg totalt da hun ble gitt fri, ubegrenset magi i gave. Men disse ubegrensede kreftene tærte på henne, og for å beholde liv og forstand måtte hun velge et fokus og en retning for disse kreftene. Hun valgte å bruke kreftene sine i Lysets tjeneste, for å gi håp og helbredelse, og demme opp for Mørkets krefter i verden.
Uke 28:
Orgon Adalstein var i perioden fra Riften til 15 ES Malderias rikeste - og mektigste, i følge mange - mann. Han kontrollerte i perioden svært mange laug og handelsforbindelser gjennom uoffisielle og ulovlige eierforhold, satt på et minst like omfattende spionnett som Siste Linje, og hadde i Hansken Leiesoldatkompani sin egen private hær. Tross hans dårlige rykte og de mange anklagene som blei retta mot ham lot Tronen ham være i fred i lang tid, både fordi han blei vurdert som ei svært hard nøtt å knekke og fordi han var drivkraften i landets økonomi.
Uke 29:
Ciaran er den nåværende kongen av Ulymar. Han er sønn av Ciril, den siste høvdingen av Vandrerfolket, og er den første kongen Vandrerfolket har hatt siden kong Seramer den siste. Fordi han er av Vandrerslekt lever han lenger enn normale mennesker. Han sies å være over 60 år gammel, men ser ut som om han er under 30. Hva andre statsledere og innbyggerne i Ulymar mener om dette gjenstår å se.
Uke 30:
Lothbard kom tidlig til Kastarundt, og var den som fant på navnet. Etter en maktdemonstrasjon etablerte han seg som landets overherre, men ble gradvis mindre populær. En del av den malderiske hæren passerte gjennom området den første vinteren i felttoget, og de ble i praksis omtalt som et eget land gjennom hele krigen, selv om Kong Ion ikke ble offisielt akseptert før Alliansemøtet midtvinters år 15.
Det finnes ikke noen enkel måte å dele inn Kastarundt på. Befolkningen består av et hundretalls klaner; rundt halvparten er bofaste og halvparten seminomadiske. Skåla er det tettest befolkede området, og rundt en tredjedel av landets befolkning bor der.
Uke 31:
Sarina var den av Skjebnetvillingene som viste seg å være den gjenfødte Sannhetens gudinne. Hele livet i gjennom var hun klar over hvem hun var. Hun sa stort sett det hun mente og hadde liten respekt for autoriteter. Hun ble ofret av heksene på Stjernefallsnatten.
Uke 32:
Ysmak arvet helbredende egenskaper av sin mor Haljiene. Han var 17 år da Stjernen falt og livet hans tok en ny retning. Ysmak er den av Skjebnetvillingene hvis skjebne er noe ukjent. Han sies å være menneskehetens vokter, og han skal ha makt til å bevege seg mellom de forskjellige dimensjonene, og åpne portene mellom dem. Han er visstnok i besittelse av en type magi.
Uke 33:
Uke 34:
Inntil våren år 15 ER ble landet styrt med hard hånd av ridderordenen Malrids Sirkel, en orden under ledelse av Tronregent Kaern som fremdeles blir sett på som landets redningsmenn. Tronregenten selv ble av enkelte nærmest forgudet, og denne holdningen har også gjort at maldererne har en enorm respekt for sine soldater. Menn som ikke har vært i hæren blir uglesett og – i beste fall uoffisielt – stemplet som feiginger.
Nå har Tronregenten gått av og Malrids Sirkel har trukket seg ut av politikken. Den som nå styrer verdensmakten er Marskalken, etter at han ble valgt av regionsrådene til å være landets øverste leder. Han er en embedsmann, karrierepolitiker og Kaerns høyre hånd gjennom mange år. Under det nye styret går Malderia store endringer i møte, og en av de mest synlige er en enorm nedtrapping av hæren.
Malderia består av fire regioner, pluss TriChaz. TriChaz er landets største by, et rikt arkitektonisk mesterverk og tidligere selve hjertet i landet. Nå ligger byen på den andre siden av verden – nord for Andhra Kesh – men den er likevel en del av Malderia. Den er dessverre ikke like vakker som før, og ingen steder i verden er bakgatene mørkere enn der.
Malderia er verdenspolitiet, moralens vokter og den ubestridt dominerende nasjonen i internasjonal politikk – Veiskilles svar på USA, på godt og vondt.
Uke 35:
Både bøndene som bodde der fra før og de nyankomne vandrerne er sta og stolte folk, så å skape den enhetlige nasjonen Ulymar har vært en utfording. Med unntak av stadig uro i Østmark har den unge nasjonen likevel blitt et velfungerende land. Ulymar er en respektert stat i Innhavsområdet, medlem av den TriNasjonale Allianse, og har gode forbindelser til stort sett alle sine naboer.
Vandrerfolket har en svært lang tradisjon og kan visstnok spore slektene sine tilbake til De syv kongers rike, som fantes lenge før noen av de andre landene i verden ble grunnlagt. De setter sannhet og ære høyere enn alt annet, og ses ellers i verden som velmenende, hjelpsomme og sosiale, men til tider noe arrogante folk. De elsker dans, sang og flørt, og mange steder i verden blir lettpåvirkelige ungdommer forsøkt holdt unna når vandrerne kommer på fest.
I gammel tid tilba de Sannhetens gudinne, og i hovedstaden Eolan har hjertet av denne religionen blitt etablert på nytt. I lang tid var religionen mer et levesett, fordi vandrerne også var smertelig klar over at der det finnes Sannhet er ikke Løgnen langt unna, og tilbedelse av feil gud er ikke noe de vil risikere. Slik er det ikke lenger. Sannhetens gudinne er tilbake, og i Eolan er byggingen av et digert Sannhetens tempel godt i gang. Orakelet Nona fra Kroam har sågar tatt posisjonen som yppersteprestinne og religionens øverste leder.
Uke 36:
Løgnens Rike: Inne i tåka som spredde seg over verden i årene før Stjernefallet fantes det et land kalt Løgnens Rike. Dette området var en dimensjon for seg selv, og var åsted for de mytiske hendelsene rundt Stjernefallet, og mange eldgamle mytiske helter og monstre vandret rundt der. Landområdene der hadde allerede gått gjennom forandringene resten av verden opplevde stjernefallsnatta, og både styre og religion i riket var annerledes enn i landene innbyggerne kom fra.
Fyrst Karinov, en demon under Sebks kontroll, regjerte i Løgnens Rike. Landet var delt inn i tre len styrt av heksedronninga Selena, magikeren Arnach, og brødrene Falkenheim. Fyrstens vektere og hær av tåkebeist ble ledet av tåkeridderen Ikarov. Les mer...
Uke 37:
Underjordiske er i hovedsak personifiserte elementer i naturen. Det vil si trær, busker, steiner, steder, bekker og lignende som er levende og har fått en (til en viss grad) menneskelignende form. De kan også være personifiseringer av funksjoner i naturen, slik som den som synger dyrene i dvale om høsten, eller den som vipper fugleungene ut av redet når det er på tide. Ingenting i naturen skjer uten at en underjordisk har sørget for det. Slik var det i alle fall før. Les mer...
Uke 38:
Uke 39:
Den nye magiske sirkelen: Morgenen etter Stjernefallet tegnet Trussel en ny sirkel utenfor døra til Nummer 4. Etter sigende gjorde han det fordi magien var forandret, og fordi han mente den gamle sirkelen ikke lenger gav et riktig bilde av verden og metafysikken. Da den ble tegnet første gang var det fire tomme plasser i den ytterste sirkelen, fordi disse aspektene ved verden ikke var bestemt.
Etter denne første gangen har sirkelen vist seg utenfor døra til Nummer 4 to ganger til. En gang et halvt års tid etter stjernefallet, og en gang på sommeren i år 13 ES. Les mer...
Uke 40:
Guder og demoner: Det finnes kanskje tusener av forskjellige guder og demoner som har blitt tilbedt rundt om kring i verden. Over alle gudene er Skaperen, en kvinnelig skikkelse som aldri har hatt en egen kirke. Det er vanlig å ofre eller be til forskjellige guddommer etter behov, og det er kun enkelte land, prester eller svært religiøse mennesker som velger én enkelt gud å følge. Demontilbedelse er forbudt i alle kjente land.
Det har blitt påstått at etter Stjernefallet ble alle guder og demoner – med noen få unntak – sendt tilbake til jorda. Mange av dem vandrer visstnok blant oss i dag, som mennesker. Les mer...
Uke 41:
Eledynere er enkle, vennlige, glade i underjordiske, fulle av rar humor og dårlige ordspill og lever tilsynelatende for en god spøk. Det finnes ikke egentlig verken byer eller politisk system i Eledyn. De er selvstyrte bygder og landsbyer av bønder, jegere og fiskere, og de få gangene det er behov for landsomfattende avgjørelser eller tiltak blir disse bestemt av merionet, de åndelige lederne i landet. Disse oppholder seg stort sett i de fem hellige lundene rundt omkring i landet. Les mer...
Uke 42:
Etter en liten diplomatisk krise vinteren 14 år etter Tåkeflommen sluttet Kong Wahlraaven og Tronregent Kaern fred og inngikk gode handelsavtaler, på tross av at de to landene er gamle arvefiender. Dette vennskapet er foreløpig svært overfladisk, og forholdet mellom folk av de to nasjonene er utgangspunkt for flere ordtak over alt i verden. Handelsinteresser og realpolitiske hensyn gjør at de to nasjonene tolererer hverandre, og det blir stadig flere bånd mellom dem på privat og økonomisk nivå.
Kiltanere flest er glade i fest og sang, og det fins neppe større livsnytere i verden, selv om de langt fra er de rikeste på gods og gull. I tillegg til appelsiner og alkohol er det narkotiske stoffet yellah en fast ingrediens på kiltanske fester, noe som ser ut til å fungere langt bedre der enn i utlandet.
Uke 43:
Alle får en smal strek tatovert på tvers av tommelen etter hvert fullførte år. Strekene starter nedenfor knokkelen på første tommelledd, og så jobber man seg nedover derfra. Skulle det mot formodning gå fullt, jobber man oppover også.
Uke 44:
Hæren er viktig for Malderia, både sikkerhetsmessig, politisk og kulturelt. Soldatmentalitet preger samfunnet på mange måter, da spesielt på Lojalitetsbiten av KRL.
Uke 45:
Hæren er for tiden bygd opp med vernepliktige, som har en tjenestetid på 3 år. Man kan bli innkalt til tjeneste fra man er 16.
Uke 46:
Kesharer har rykte på seg for å være gale oppfinnere som konstant ønsker å eksperimentere og forbedre ting. Selv om det finnes unntak er de fleste keshiske oppfinnelser gode i teorien, og ikke like gode i praksis. I store deler av verden har ’keshisk’ blitt et uttrykk for noe som er vaklete, ustabilt eller dårlig satt sammen, selv om mange av nyvinningene fungerer etter den nødvendige prøveperioden.
Etter hvert har verden blitt mer vant til kesharenes bedrifter, og sakte men sikkert sprer keshiske nyvinninger seg utover. Komniknettverkene i Ulymar, Trichaz og til og med Malderia er det klareste eksempelet på dette.
Kesharene sitter også på den ubestridt beste kunnskapen om hvordan komme seg trygt gjennom Andhra Kesh, et faktum de benytter seg flittig av. Dette kommer stort sett til uttrykk gjennom stive priser på førere over fjellene, men de har også tidligere prøvd å bruke posisjonen sin i politisk sammenheng, noe som raskt gjorde dem til uvenns med Malderia.
Uke 47:
Uke 48:
Uke 49:
Milten: "Hvor er milten", stort sett forkortet til "milten", er et terningspill i Veiskille som er basert på to ting:
1) Reglene til terningsspillet "Hazard" i vår virkelige verden, og
2) en liten "soldatvits" som best lar seg demonstrere fysisk, men som kort fortalt går ut på at man veiver med en hånd i været og sier "hvor er milten?", og når vedkommende man snakker til ser opp mot hånden, stikker ham/henne i milten med kniv og sier og/eller gliser "her er milten!". Dette igjen har sammenheng med malderisk soldatspeak for å utføre et overraskende angrep og deretter stikke; såkalt å "finne milten". Moderat morsomt i skriftlig form, og ikke alltid supermorsomt ellers heller, men vi liker det.
Uke 50:
Sommeren det trettende året etter Stjernefallet forandret dette systemet seg. Det ble kjent at flere av de gamle guder og demoner nå vandrer blant oss i menneskeskikkelse, og at Dronningen av Althéa egentlig var den tidligere gudinnen. For å ha ført sitt folk bak lyset i lang tid og videreført tilbedelsen av seg selv ble dronningen dømt og murt levende inne i en statue i hovedstaden. For utlendinger virker dette som den rene galskap, men altheerne mener at det var en rimelig straff og tenker ikke mer på det. I deres øyne har hun gjort opp for seg.
Althéa er strengt delt inn i ulike stender, og er svært ærlige og lovlydige folk. De har verdens mest utvikla byråkrati og administrasjon, og blir av omverden oppfatta som de verste regelrytterne man kan tenke seg. På tross av dette er de vel ansette og respekterte, ikke minst for sin innsats i krigen mot Lothbard, administrasjonen av de frigjorte områdene etter felttoget og opprettelsen av Sha-Éla, den althéiske tåkefronten.
Frem til høsten 17 år etter stjernefallet var altheerne fremdeles litt i villrede, og mange prester hadde lagt fra seg prestekappa for å søke etter andre svar. Men Althéa har gjennomgått religiøse reformasjoner før, og ikke en gang Dronningas svik forstyrrer den daglige dont i nevneverdig grad. I år 18 kom prestene ut av tenkeboksen og proklamerte at Retferdighetens prinsipp er sterkere enn noen gud og at Athéas offer burde lyse like sterkt som Martyrens.
Uke 51:
På tross av disse historiene handler både Althéa, Ulymar og Malderia med landet, og luksusvarer som silkestoffer, eksepsjonelt god kaffe, sjokolade og andre luksuriøse livsnødvendigheter er ofte importert derfra. Det har også versert rykter om at Kiltan driver storstilt handel av luksusvarer (spesielt eksotiske frukter) med Zantropia gjennom tåka med båt! for å unngå dyre karavaneavgifter i Malderia. Det meste av den vanlige handelen foregår i Trabusia, en by som ligger i passet på grensa mellom Althéa og Zantropia der også utlendinger får lov å slippe inn. Det finnes også en handelstasjon ved innhavet, Zahedan, der man kan kjøpe Zantropiske varer og få skyss med båter. Vil man lenger inn i landet må man sverge troskap til Keiserinnen og ta i mot hennes beskyttende merke. Alle Zantropere har en tatovering som merker dem som en av Keiserinnens undersåtter.
Uke 52:
Året gikk fra ett vintersolhverv til det neste og var delt inn i tolv måneder, hver på 30 dager. I utgangspunktet skal denne inndelinga også ha vært basert på månens syklus, men denne var ikke nødvendigvis konstant i den gamle verden, og selv om det i mange bondesamfunn var vanlig å si at en ny måned begynte ved nymåne hadde makthavere av administrative grunner ofte mer bruk for en konstant størrelse å regne med.
Uke 53:
I år 15 etter riften bestemte Tronregenten at Siste linje skulle innlemmes som en statlig organisasjon. Nokså umiddelbart etter dette fulgte Blodnatta, angivelig et oppgjør mellom Orgon Adalstein og Siste linje, der hundrevis av mennesker ble drept. I dag er organisasjonen offisielt oppløst, kun deler av restene gjenstår, lagt inn under det malderiske speiderkorpset. Men ryktet lever videre.