Utvidet Siste linje: Forskjell mellom revisjoner

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Kategori)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Dato: År 15 ER
{{Gjelder til|15}}


==Introduksjon==
==Introduksjon==
Linje 65: Linje 65:
Ingen vet med sikkerhet hvor Skuggedal befinner seg, men ryktene sier at den innerste kjernen i gamle Siste linje fremdeles opererer sammen. Hva de gjør er uvisst.
Ingen vet med sikkerhet hvor Skuggedal befinner seg, men ryktene sier at den innerste kjernen i gamle Siste linje fremdeles opererer sammen. Hva de gjør er uvisst.


[[Kategori:Malderia]]
[[Kategori:Malderia|Siste linje, utvidet]]

Revisjonen fra 7. aug. 2006 kl. 11:01

Kalender.gif Ikke oppdatert etter år 15 etter Stjernefallet

Introduksjon

Siste linje var en organisasjon spekket med hemmeligheter. Det vil være umulig å skrive opp alle her, fordi samtlige medlemmer og medarbeidere hadde sine egne, som få eller ingen visste om. Det finnes likevel en historie og oversikt som sirkuleres i mørke kretser, som regnes for å være nærmere sannheten enn mye annet. Dette er en versjon av denne historien.

Historie

Den spede begynnelse

Sist Linje ble startet for mange år siden, i den perioden som ofte kalles Renskningen eller Renselsen, som startet omtrent 25 år før Riften. Kirken til den Unevnelige var nettopp avslørt som demontilbedere, og Malrids Sirkel gjorde kort prosess med alle demondyrkere de kunne finne. Oppdagelsen var et enormt sjokk for det malderiske samfunn. Den unevneliges kirke hadde stor makt og innflytelse.

En rekke "bekymrede borgere", først og fremst en gruppe handelsmenn, så at Malrids Sirkel ikke fikk tatt alle disse demontilbederne. Flere av de som slapp unna opprettet små grupper av tilbedere, som samlet seg i skjul for å tilbe sine demoniske mestere. Disse kjøpmennene samlet seg og bestemte at de skulle finne en måte å hjelpe til. De hadde allerede et eksisterende informasjonsnettverk som lette etter markedstrender og potensielle salgsvarer, og det var gjennom dette nettverket at de først fant ut at demontilbedere slapp unna. Å utvide og oppgradere dette nettverket var en relativt enkel sak, og Slik startet Siste Linje, selv om navnet ikke dukket opp før senere.

Nettverket bygges ut

Handelsmennene begynte å rekruttere nye informanter, som fikk som eneste jobb å snuse opp informasjon som kunne være tegn på tilbedelse av den Unevnelige. Deretter begynte de å rekruttere de en del innbruddstyver som sikret seg håndfaste bevis. Når bevisene var sikret ble de gitt til Malrids Sirkel, som så ryddet demonreiret. Hele operasjonen kostet en del penger, og etterhvert begynte handelsmennene å finansiert den ved befrielse av verdisaker som innbruddstyvene sikret seg hos demontilbederne.

Ettersom Renselsen skred frem ble det færre og færre demontilbedere, men allerede på dette tidspunktet ble nettverket benyttet til mer enn bare jaging av demonkulter. En del av de nyrekrutterte hadde åpenbart bakgrunn i et liv på kanten av loven, og nå fikk de tilgang til et stort nettverk av dyktige informanter og innbruddstyver, et nettverk som stadig vokste. I tillegg fikk de betalt for jobben de gjorde. Enkelte medlemmer benyttet den uoversiktelige strukturen til å gjennomføre operasjoner på eget initiativ, og et uformelt hierarki begynte langsomt å bygges.

Formaliseringen

Da Renselsen definitivt var over og Siste Linje uhemmet fortsatte ble det klart at de var blitt en organisasjon som i stor grad eksisterte for økonomisk gevinst, og ikke for å kjempe mot ondskap. Det kunne fort ha blitt en konfrontasjon mellom Malrids Sirkel og styresmaktene på den ene siden og Siste Linje på den andre, men takket være en usedvanlig veltalende og diplomatisk frontfigur greide Siste Linje å gjøre en avtale med Tronen. Frontfiguren, Ravnak Skuggedal, insisterte på at han kun var en talsmann for den egentlige lederen som ønsket å forbli anonym. Det er uvisst hvorvidt dette faktisk var sant på det daværende tidspunkt, men det ble godtatt inntil videre. I denne prosessen frigjorde organisasjonen seg i stor grad fra gruppen med handelsmenn som hadde opprettet den, og det var også da navnet oppsto.

Avtalen gikk ut på at Siste Linje skulle levere informasjon om indre og ytre fiender til Tronen. Dette skulle gjøres mot en pris, som i all hovedsak dreide seg om manglende kriminell påtale. Det nye, private spionlauget ble raskt fryktet både blant kriminelle, handelsfolk og landets fiender. Selv om Siste Linje ikke formelt var en del av statsapparatet var de nå forpliktet til å gjøre de oppgaver som Tronen påla dem. Disse oppgavene var for det meste ren informasjonsinnhenting, men i blant sabotasje og likvideringer.

Riften

Riften påvirket alt og alle, også Siste linje. En god del av nettverket ble borte, mange nøkkelpersoner forsvant, og svært mye informasjon som var samlet måtte i beste fall kastes, i værste fall samles og verifiseres på nytt. I kjølvannet av Riften gjennomgikk Siste linje den første store interne oppryddingen. En del medlemmer benyttet seg av kaoset til å forsøke å endre maktbalansen og strukturen i organisasjonen. Det hele kuliminerte raskt til en rekke likvideringer, og da situasjonen stabiliserte seg sto igjen Ravnak Skuggedal frem som talsmann på vegne av Mesteren.

Den viktigste forandringen var dog at Kongen forsvant, og at den nye Rittmesteren av Malrids Sirkel, Ridder Kaern, tok makten som Tronregent. Siste linje valgte raskt å stille seg på den nye Tronregentens side og tilby sine tjenester og ressurser til denne heller enn Adelen. Dette var, som alle i dag er klar over, den riktige avgjørelsen for organisasjonens fremtid. Kaern aksepterte tilbudet og var ikke sen om å pålegge SL nye oppgaver for Tronen.

Nye oppgaver for Tronen

Kiltan

En av de første oppgavene Tronregenten gav Siste linje var å sørge for at arvefienden Ciran, nå med det nye navnet Kiltan, ikke klarte å samle seg tilstrekkelig til å fortsette den eldgamle militære konflikten med Malderia. I ettertid er det blitt nokså klart at Kaern ikke var fullstendig klar over hva denne ordren innebar. Han benyttet seg nemlig av ordlyden "Gjør det som må til", og antok sannsynligvis at Siste linje hadde en nedre moralsk grense. Hvorvidt Siste linje har en nedre moralsk grense er fremdeles gjenstand for debatt, den er til dags dato ikke funnet.

For å være i stand til å utføre denne oppgaven måtte SL engasjere det nyetablerte Hansken leiesoldatkompani, tilhørende Orgon Adalstein, mannen som kun kort tid etter Riften etablerte seg som Malderias rikeste mann. Metodene som ble tatt i bruk for å fortsette borgerkrig og kaos i Kiltan begynte med at Hanskensoldater (og i blant regulære Siste linje-medlemmer) forkledd som Kiltanske adelssoldater overfalt og ranet naboer. Disse metodene ble etterhvert gjennomskuet, og man måtte gå hardere til verks. Nye metoder man tok i bruk var bl.a. brenning av avling og bustand, med påfølgende hungersnød, mordbranner, voldtekter, invalidisering, drap av små barn, tortur og en del annet.

Da Tronregenten ble klar over de faktiske forholdene i Kiltan førte det til den andre store interne oppryddingen etter Riften. Mer om dette lenger ned.

Innenlands oppgaver

I Malderia utførte Siste linje overvåkning av reelle og potensielle fiender av landet. Informasjon ble i hovedsak videreført til Vekterkorpset, som utførte pågripelser og påtale. Noe informasjon ble også kun videreført til Tronregenten og hans nærmeste.

Egne initiativer

Selv om Siste linje til en viss grad var undratt kriminell påtale fra styresmaktene betød det ikke at de kunne ta seg fullstendig til rette. Finansieringen som før var dekket av tyveri og forfalskning måtte i stor grad ta en annen form, og nå oppsto andelstakerne. Siste linje-medlemmer begynte å bruke sitt kontaktnettverk til å fungere som mellommenn i avtaler, mot en andel av summen som ble overført. Noe av denne fortjenesten ble overført til organisasjonens sentralledd, og overskuddet kunne beholdes. Mange medlemmer tjente godt på denne type handel, og organisasjonen selv vokste seg også sterkere som følge av dette.

Nettverket og ressursene ble også tidvis benyttet til mer private initiativ, som innbrudd, bevisplanting, smuggling og importering og distribusjon av jella. Dette ble i stor grad tolerert av de ledende figurene i hierarkiet, for det meste mot en andel av inntektene.

Konkurrenter

Siste linje var langt fra det eneste informasjonsnettverket i Malderia. Det finnes en rekke aktører som har behov for informasjon, og som er villige til å betale mye for den. Folk som ikke har råd til å drive og opprettholde sine egne nettverk kjøper ofte tjenester av andre. De eksisterende nettverkene har alle en viss grad av overlapping, en vil alltid finne folk som selger samme informasjon til flere kunder. Dette fører naturligvis til en høyere grad av paranoia for alle som er involvert i denne typen virksomhet, og gir også en svært komplisert struktur som er ekstremt vanskelig å holde oversikt over. De viktigste nettverkene som var aktive i Malderia før Tronregent Kaern trakk seg tilhørte:

  • Siste linje. Et utstrakt og omfattende nettverk, kanskje det største av dem alle.
  • Orgon Adalstein. Om ikke like stort så hvertfall på en god andreplass. Klart størst overlapp mot førstnevnte.
  • Aikon Eikaberg. Hoffmarskalken hadde sitt eget nettverk, hovedsakelig rettet mot de høyere politiske sfærer.
  • Rosenquist. Malderias skattmester styrte også et nettverk, noe større enn marskalkens.

Den andre oppryddingen

I år 14 ER tok Udo Hessel Walrafen kongetronen i Kiltan. Hendelsen kom overraskende på alle, inkludert Siste linje. Nærmest over natten greide Kiltan å samle seg under én konge, og det ble raskt klart at de indre stridighetene var forårsaket av en ytre fiende. Kiltan presenterte en svimlende stor regning for skade, tort og svie ovenfor Tronregenten, som offisielt benektet all kjennskap til hendelsene.

Uoffisielt ble Siste linje raskt kalt inn på teppet, og fortolkningen av ordren Kaern hadde gitt kom for en dag. Det kom til en enighet om at Siste linje hadde ryggdekning i og med at de faktisk hadde fulgt en ordre fra høyeste hold. Det kom også til en enighet om at man trengte en syndebukk, eller aller helst flere. Dette førte til en kort, men intens klappjakt på syndebukker, både innad i Siste linje og hos andre, for eksempel Hansken. En av de mer oppsiktsvekkende hendelsene som fulgte var at Løytnant Raid og hennes skjold personlig møtte opp ved hoffet og presenterte sin syndebukk, i form av et bastet og bundet Siste linje-medlem.

Internt i organisasjonen førte dette til et nytt skifte i maktbalansen, og en ny runde med likvideringer. Nok en gang landet Skuggedal som ansikt utad, men denne gangen ble han tvunget av Tronregenten til å stå frem som den offentlige lederen av Siste linje, og ikke bare som "talsperson".

Statliggjøring og Blodnatta

I år 15 ER bestemte Tronregenten at Siste linje skulle innlemmes i staten og legges under Vekterkorpset. Samtidig bestemte han seg for at Orgon Adalstein skulle fjernes fra den stadig mer truende maktposisjonen han satt i. Ledelsen i Siste linje hadde forutsett disse hendelsene en tid tilbake og var noenlunde forberedt. Før avgjørelsene ble offentliggjort gikk den indre kjernen til Siste linje til angrep på alle kjente medlemmer av Adalsteins nettverk, samt alle kjente dobbeltagenter i Siste linjes eget nettverk. Det ble gjort raske forsøk på å tvinge til seg informasjon om ukjente medlemmer ved tortur av kjente, men i all hovedsak var det snakk om en lang rekke likvideringer.

Aksjonen, som på folkemunne ble kjent som Blodnatta eller Blodhelgen, hadde som formål å blinde Adalstein før staten offisielt gikk mot ham. Skuggedal gikk under jorden samme helg, og har ikke vist seg offentlig siden. Han er også ettersøkt i Malderia.

Restene av Siste linje ble lagt inn under Vekterkorpset, under ledelse av Vigon Vektersjef, og organisasjonen er nå formelt oppløst.

I dag

Ingen vet med sikkerhet hvor Skuggedal befinner seg, men ryktene sier at den innerste kjernen i gamle Siste linje fremdeles opererer sammen. Hva de gjør er uvisst.