Utlandia

Fra VeiskilleWiki
Sideversjon per 8. nov. 2012 kl. 23:32 av Kristian (diskusjon | bidrag) (Under arbeid og kategori)
(diff) ←Eldre versjon | vis nåværende versjon (diff) | Nyere versjon→ (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Under utvikling: Bidra gjerne til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se historikken for detaljer. (Om merking av sider)


"Her er en "reisehåndbok" skrevet av en malderer i utlandet, med sedvanlig malderisk takt, tone og fintfølenhet overfor andre kulturer. Alle nasjonsnavn er for eksempel feilstavet. Les den som en innføring i et malderisk verdenssyn og intet annet. Det er heller ikke DEN malderiske verdensforståelsen, mange malderere vil være uenige med deler av denne teksten, og har sine egne fordommer.."


Utlandia – en håndbok

Jeg har etter påtrykk fra utallige mennesker tatt meg tid til å lage denne teksten om det å reise ute i Gærningland. Først og fremst om hvilke typer gærninger man møter.


Elledyn

Ingen får lengre reise inn i skoglandet som beskyttes av de morderiske alvene. Etter hva jeg har erfart på grensen av Eledyn går man ikke glipp av spesielt mye.


Grunnleggende kulturtrekk

Elledynere er en litt tilbakestående kultur, som lever i en mosedott langt inne i skogen. De er høyst arrogante, og liker å gjøre idiotiske praktiske spøker. Elledynerne har vært plagsomme lenge, men ble helt uutholdelige da alvene la sin beskyttelse over dem.

Sikkerhet
Elledynere er ikke voldelige, men kan like fullt være svært plagsomme. Mange av dem later til å synes at det er morsomt å kaste kongler på forbipassserende. De liker ikke sverd og rustning, og ingen av dem ser ut til å være bevæpnet med noe mer enn en stokk. Enkelte av vaktene sa at man burde passe seg for en liten spinkel en med lang stokk, men jeg antar at det var stridsnerver, ettersom de alle tre var veteraner.

Handel
Elledynere bytter, de handler ikke. De later til å nekte å innse og godta pengers verdi, og insisterer på å bytte varer for varer. Dette gjør det jo umåtelig tungvint å handle med dem, men byttene blir ofte riktig gode, så for den som har svært godt med tid kan det være verdt det. Problemet er at en vet jo aldri hva slags varer en blir sittende med.. Ved fjorden ute ved Ødeporten og Nordhavn har det etter hvert blitt mulig å bytte med fiskerne fra Eledyn, for dem som da måtte være interesserte i fisk. Elledyn har en del riktig godt brennevin, cider og øl, men dette er til tider vanskelig å få tak i. Skal man dømme ut fra deres oppførsel er dette sannsynligvis fordi de drikker det opp selv, .

Politisk og rettssystem
Dersom det finnes noe overhode, er det sannsynligvis en vits.

Adspredelse
Elledynere er flinke til å underholde seg selv. All min erfaring tilsier at de helst gjør dette på bekostning av andre, helst gjennom barnslige praktiske spøker. Elledynere er glade i bjeller, kaffe og sprit, ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.


Alteha

Grunnleggende kulturtrekk
Alteha er religiøse på samme måten som fisk er våte. Hele landet er komplett hjernevasket, men resultatet er heldigvis bare rart, ikke direkte farlig for andre enn dem selv. Folk melder seg frivillig dersom de har begått en forbrytelse, f.eks.
De dømte sin egen Dronning til å bli murt levende inne. Ja, som i murt henne inne i en vegg, og hun levde da de gjorde det. Hun var Dronning, men også tidligere Gudinnen Alteha, og dermed yppersteprestinne i kirken som tilber henne selv.. Kongen har, av ukjente grunner, unnsluppet straff og hersker fremdeles. Alteha er et strikt standssamfunn med svært strenge lover og et relativt komplisert byråkrati, selvsagt satt i stand for å sikre rettferdigheten..


Sikkerhet
Man kan gå trygt de fleste steder i Alteha. Folk er så lovlydige og selvplagende at de selv går og melder seg dersom de kommer i vanvare for å gjøre noe ulovlig. Rettsvesenet har sin fulle hyre med å sende folk hjem igjen som tror de har gjort noe galt og vil dømmes.


Handel
Alteha har spesielt en vare vel verdt å handle: Irka. Brennevin som nesten kan måle seg med det beste fra Malderia i tidene før Riften. Altehisk Irka har gått sin seiersgang rundt hele verden, og det er mye takket være en del malderiske pionerer som tidlig etter Riften startet handel med dette brennevinet.
To ting gjør det vanskelg å drive forretning i Alteha: De utrolig lange kontraktene og byråkratiet. Alteere ønsker lange kontrakter på selv den minste handel, der den minste ting skal spesifiseres. Byråkratiet innen de ulike handelsfelt er voldsomt, med søknader, referanser, løyver, stempler og så videre. Flere malderere har nå skaffet seg et godt levebrød ved å lose andre malderere gjennom den altehiske kontrakts- og papirmøllen.


Politisk og rettssystem Alteha har en Konge, og flere Prinser. Omtrent der slutter sunn fornuft, og gærningopplegget overtar. Alteha styres dels gjennom embedsverket, men først og fremst gjennom de to kirkene, den røde og den blå. Tidligere var Dronningen øversteprest i den Blå og Kongen øversteprest i den Røde, men nå som Dronningen er borte er det hele litt… anstrengt. Embedsverket er det mest tungrodde politiske system i den kjente verden. Altehere har gjort byråkrati til en kunstform, og pent er det ikke.


Adspredelse Irka. Drikk for all del ikke ølet, da det på en god dag smaker som gjæret men dårlig lagret oppvaskvann. Hovedstaden Taraneos har en del riktig hyggelige vertshus, og også en del forfinet kultur for den som har lyst til å betale for slikt.


Ulimar

Grunnleggende kulturtrekk
Ulimar er en nasjon av innbitte bønder, med et tynt lag av lett innbilske Vandrere på toppen. Vandrerne banket noen røvere som plaget folk i dette området etter Riften, og erklærte seg siden som herskere over dette landet. Siden har de snublet gjennom en statsdannelse, for som navnet på slekten tilsier, nasjonsbygging er ikke deres sterke side..
Ulimarere er som bønder alle steder, bare noe mer sytete og mindre viljesterke. Vandrere er edle, sannferdige og heroiske, skal man tro historiene de selv mer enn gjerne forteller om folket sitt. De fleste av dem er spradebasser på evig søken etter et helfigurspeil.


Sikkerhet
Etter den sørgelige fremvisningen av den ulimarske hær under felttoget mot Lothbard er det vel ingen tvil om at en reisende i Ulimar bør passe på seg selv. Bøndene i Ulimar er harmløse, men landet ligger jo svært tett på Zantropia, med alt det betyr av suspekt trafikk. Østmark er et kapittel for seg selv som forblir best ulest.


Handel
Ulimarerene var i de første årene svært enkle å handle med for en malderisk kjøpmann. Siden har de blitt litt vanskeligere, men fremdeles er det lett å gjøre en god handel her. Ulimar har prøvd å etablere noen regler for laugsdrift og liknende, men dette er fremdeles på et nesten barsnlig naivt nivå. Ingen ekte malderisk kjøpmann vil ha en utfordring i å navigere seg trygt gjennom det ulimarske regelverk.


Politisk og rettsystem
Kong Ciaran er konge av Ulimar, utropt av sin far Ciril, som er høvding for Vandrerne, folket som banket røverene som bodde her etter Riften. Kongen har en søster, men ingen barn. Det har vært snakket masse om at han skal gifte seg.
Det Ulimarske rettsvesen er basert på dommermakt. Lovene er vasne og vage, men praksis kan være hard i enkelte distrikt, alt avhengig av hvem som er dommer.
Ulimar er et land i vekst, som lærer mer og mer om administrasjon, byråkrati, lover og regler. Heldigvis har de sendt sine beste hoder til Akademikon, så noe har de jo klart å ordne seg.


Adspredelse
Vandrerne kan danse. Når de ikke er opptatt av å pynte seg foran helfigurspeilet sitt, så danser de, helst en slags trampedans. Ulimarere holder bondefester. Har du vært på en bondefest, så har du også vært på en ulimarsk bondefest. Unntaket er de av ungdommene som tar etter Vandrerne, kler seg med sjal eller magebelter og danser trampedans.

Ofrien

Grunnleggende kulturtrekk
Utvilsomt verdens kjedeligste folkeslag. Ofrinere er hardt arbeidende, ærlige, målbevisste, lojale og pliktoppfyllende. Hele landets befolkning strikker. Morgen, middag, lunsj og kveld strikker de, eller gjør annet håndarbeid..

Sikkerhet
Sikkerhet og orden ivaretas og håndheves av Neven leiekompani, så her vil reisende kunne føle seg trygge både langs landeveien og andre steder. Pussig nok er det Ulimar som betaler regningen for at Neven vokter Ofrien.

Handel
Det kommer vel ikke som en overraskelse at Ofrien har godt med håndarbeid å selge. Utover det har de svært lite av interesse for omverdenen som jeg har kunnet merke meg, men jeg har snakket med flere malderere som har tjent godt på sau i dette traurige landet.

Politisk og rettssystem
Ofrien har vært et monarki i mange generasjoner, men satt jo etter Lothbard igjen med en uklar arverekke, som det heter på fagspråket. Noen av embedsfolkene i landet ville slett ikke ha noen konge, og Ofrien var lenge på grensen til borgerkrig.

Adspredelse
De få gangene ofrinere holder fest, spiller de vriåtter og drikker saft. De har rare danser, hvor kun ett kjønn danser om gangen, med mystiske, keitete, ja nesten altheiske bevegelser. Ofriere har også noen svært få vertshus. Be om drikke importert fra andre steder, for bryggekunstens hemmeligheter har nok gått ofrinere hus forbi. Heldigvis er det en stødig flom av godt malderisk øl inn i Ofrien, slik at en stakkars reisende kan få seg et krus.

Kroamm

Grunnleggende kulturtrekk
Kroamm er som å lage en landsby innen rekkevidde av Tåkefronten. Hele landet er åpenbart tåkesyke, men heldigvis ikke morderiske. Deres sterkeste fellestrekk er en manglende evne til å reise fra det skumle landet sitt til mer gjestmilde strøk. Tåka ligger stadig vekk tett over dette landet, men likevel blir folk boende der nord på verdens utkant.


Sikkerhet
Fint lite. Det lille som finnes av trygghet gis av hæren, ledet av en Ridder av Malrids Sirkel som visstnok tjener av en æresgjeld til Dronningen. Det er heldigvis også en malderisk kontingent her.
Ingen går ut om natten, for da blir de som regel drept av tåkeskrømtene som går helt inn mellom husene. Det betyr at en erfaren reiser selvfølgelig også vil mistenke alle rundt seg for å kunne tørne sprut gal hvert øyeblikk.


Handel
Kroamm har ingenting noen andre vil ha, ettersom det de har nødvendgivis er tåkebefengt. Likevel får en gode priser på varer en tar med seg opp dit, spesielt lampeolje og våpen.


Politisk og rettssystem
Dronning Amarie styrer Kroamm, hun overtok etter den onde Heksedronningen. Kroamm styres etter lover som er til forveksling lik de malderiske, mye fordi loven håndheves av den tidligere nevnte ridder. En særegen lov som er verdt å legge seg på minnet er at det er dødsstraff for å nekte folk nattely. Dette fordi man regner det å være utendørs om natten for å være den sikre død.


Adspredelse
Folk her har funnet enkelte metoder for å lette sinnet for tanken på tåkeskrømtene som lusker langs husveggen om natten. Ingen av metodene virker særlig godt.

Andra Kesj

Grunnleggende kulturtrekk
Keshisk betyr jo noe som er raklete, vaklevorent og dårlig sammenføyd., og etter kort tid i Andra Kesj forstår man hvor dekkende dette uttrykket er. Keshere er fullstendig gale. De bor i oppnedfjellet sitt, hvor de forsker på forskjellige vanvittige oppfinnelser. Selv om de prøver hardt, kan vel ingen som har sett dem glemme proviantkatapulten, den automatiske vippebroen eller vindfangeren? Her opp fra fjellrøysa hevder de at alle guder nå er døde, og at Menneskenes Tid er det samme som Fornuftens Tid. Det ville vel i så fall ikke være deres fortjeneste, og jeg kan i det hele tatt ikke se hvordan fornuftens tid skulle ha noe med keshere å gjøre.


Sikkerhet
Pass opp. Keshere har jo tidligere truet med å stenge passet sitt, slik at karavanene til og fra Tri Chaz ikke kommer frem. Disse gærningene kan plutselig få noe rart for seg. Selv om de ser ut som ufarlige geitebønder, så vet man aldri. Likevel er fjellet det farligste her i området. Reis helst i følge med en av karavanene, og tro ikke på folk som sier de kan en snarvei.


Handel
Kesherne har en del varer som trygt kan handles, for eksempel gode tjukke saueskinn. De har lite eller ingen begrep om tings verdi på andre markeder, så dette er et sted hvor en kjøpmann kan tjene gode penger. Fall ikke for fristelsen til å kjøpe en av deres konstruksjoner. Alle historier jeg har hørt om at en keshergreie har fungert, har vist seg å handle om en keshisk idè som har blitt viderebehandlet av malderiske håndverkere.


Politisk og rettssystem
Tilsynelatende ikke noe system, bare masse kaos. Ikke spesielt overraskende.


Adspredelse
Keshere slapper av med å bygge ting og siden reparere dem når de går i stykker. Ettersom alt de bygger går i stykker, så holder de seg selv travelt opptatt. De drikker gjerne sterkt og vondt brennevin, sannsynligvis for å holde motet oppe når alle tingene deres går i stykker.

Sanntropia

Grunnleggende kulturtrekk
Sanntropere er arrogante og overlegne, og lar aldri en sjangse gå fra seg til å fortelle alle hvor mye mer fortreffelig absolutt alt er hjemme hos dem. De holder store deler av folket i slaveri, og adelen lever i en utrolig luksus.
Sanntropia inviterer alle til å komme dit, man trenger bare å avgi et troskapsløfte til Keiserinnen og la seg tatovere med hennes merke. De hevder at grunnen til at ingen reiser ut igjen er at folk trives så godt at de ikke ønsker å forlate landet..


Sikkerhet
Enkelt og greit, ikke reis dit. Et land som stenger sine grenser for både ut og innreise er ikke trygt, og kan umulig ha ærlige hensikter. Hærsjef Ridder Tarak har en gang sagt at ”Sanntropia er en klar potensiell trussel mot vår levemåte.”
Sanntropia var det første landet som startet bråk med alvene, da de forsøkte å brenne ned deler av alveskogen for en del år tilbake.


Handel
Sanntropia har mange varer og selger det meste av det billig, i forhold til hva prisen fort blir i tredje og fjerde ledd. Her kan vågale handelsfolk tjene gode penger. De har brukbar kaffe og ganske god sjokolade.


Politisk og rettsystem
Keiserinnen av Sanntropia er også landets gudinne. Hun holder et enormt antall slaver, og har en hær bestående av tidligere demoner.


Adspredelse
Hvem tør vel spekulere på hvilke fæle dekadente sysler sanntroperne underholder seg med.

Kiltan

Grunnleggende kulturtrekk
Kiltan er en nasjon av dekadente pirater, innavlet adel og fyllesvin, troende på og til det aller meste. Denne banden har i hundrevis av år startet kriger mot vår kjære Malderia, og har brutt alle avtaler som er inngått.
Hele lander sitter i en evig rus av Jella og spiser appelsiner mens de enten prater endeløst om Deban, planlegger et renkespill eller begge deler.


Sikkerhet
Kiltan har brutt absolutt alle avtaler de noen gang har inngått med Malderia. Nylig ble det inngått en fredsavtale med Kiltan. Man trenger ikke mye vett for å regne ut hvordan dette går.


Handel
Kiltan har nok av appelsiner og jella. De er ivrige etter å eksportere, så man kan få gode priser, men det er grenser for markedene, spesielt på appelsiner. Handelsmenn bør ta en advarsel. Sørg for å møtes på trygge steder, og lei inn godt med vakter. Kiltanere kan dolke deg i ryggen når som helst.


Politisk og rettssystem
Kiltan var i tidvis borgerkrig etter Riften, hvor de kranglet om hvem som skulle overta etter kongen som var borte i Riften. Debankirken kontrollerte deler av landet, og Primus Hoygen ble anerkjent som hersker av landet av Tronregent Kaern.
Kong Walrafen, Vaffeljernet, er nå konge i Kiltan. Vaffeljernet åpnet sitt virke med å kreve erstatning av Malderia for skader påført Kiltan under borgerkrigen. Dette frekke utspillet ble møtt av Tronregent Kaern, som reiste til Kiltan by og fortalte Vaffeljernet hvor skapet skulle stå. Tronregenten tok med seg en fredsavtale, som han fikk Vaffeljernet til å skrive under på.


Særegne skikker
Deban. Appelsiner. Dekadense og latskap. Svik og kjeltringstreker.

Vilkafjord

Grunnleggende kulturtrekk


Sikkerhet


Handel



Politisk og rettsystem


Adspredelse



Uder Hopfen

Grunnleggende kulturtrekk


Sikkerhet


Handel



Politisk og rettsystem


Adspredelse