Underjordiske

Fra VeiskilleWiki
Revisjon per 3. jan. 2007 kl. 10:30 av Kristian (diskusjon | bidrag) (Forsideartikkel)
Hopp til navigering Hopp til søk

Underjordiske er i hovedsak personifiserte elementer i naturen. Det vil si trær, busker, steiner, steder, bekker og lignende som er levende og har fått en (til en viss grad) menneskelignende form. De kan også være personifiseringer av funksjoner i naturen, slik som den som synger dyrene i dvale om høsten, eller den som vipper fugleungene ut av redet når det er på tide. Ingenting i naturen skjer uten at en underjordisk har sørget for det. Slik var det i alle fall før.

Opphav

Alle underjordiske er vekket opp av Trussel en gang mellom Skapelsens begynnelse og Stjernefallet. Nå har Trussel reist, og det blir ikke vekket opp flere underjordiske. De sier det er menneskenes tid, nå. Hva nå enn det skal bety.

Mentalitet

Underjordiske ser svært svart-hvitt på ting, enten er man noe eller så er man det ikke. De kan imidlertid problematisere noe over fenomener de ikke klarer å kategorisere. Dette er noe som gjør en underjordisk svært forvirret. Eller, hvis det ikke er viktig for den underjordiskes virkefelt, kan det lett oversees, og glemmes i neste sekund. Skogens folk lever først og fremst i nuet, og bryr seg lite om fortid og fremtid. De har sine egne, ikke veldig presise, stedsbetegnelser, og forholder seg ikke til menneskenes navn på deres skoger, elver, srender og lignende.

Sang og musikk

De underjordiske synger mye, men ikke så ofte med ord. Når de synger med ord, er det stort sett enten Sangen eller en skjemtevise som går for eksempel slik: ”Dimitrij Falkenheim ha’kke råd til klær. Tideli-bang-tjong-bing-pling-plong!” eller ”Dimitrij Falkenheim er en naken mann. Tideli-bang-tjong-bing-pling-plong!” eller ”En annen setning som er like lang. Tideli-bang-tjong-bing-pling-plong!” eller ”Bare den har trykk på samme sted. Tideli-bang-tjong-bing-pling-plong!” eller ”Det æ’kke fa’li om den har no’n rim. Tideli-bang-tjong-bing-pling-plong!”

Når de underjordiske synger uten ord, og det gjør de som regel, liker de å improvisere over lydene til de fire nøytrale tegnene i den gamle magiske sirkelen, U,Y,A og E og skaperens tegn, O.

Forholdet til alvene

Gjennom tidene har de underjordiske blitt passet på av alvene. De har sett på dem som en slags storebrødre. Hvis noe var skummelt, pleide det å dukke opp alver som hjalp sine småsøsken ut av situasjonen. Det gjør de ikke lenger.

Tåka

Tåka er like skummel for underjordiske som for mennesker. De underjordiske er imidlertid flinkere til å gjemme seg, og det kommer jo godt med.

Noen underjordiske har sluttet seg til Eberyok og kreftene i tåka. En årsak til dette er at de vil minne menneskene på at de fortsatt finnes, og at menneskene ikke må innbille seg at det at tiden nå er definert som Menneskenes tid betyr noe. Andre tar et aktivt standpunkt mot Eberyok, slik som morgentåkedanserne, som nekter å danse så lenge tåka brukes av tåkeskrømt. Atter andre velger å se helt bort fra konflikten og prøver å leve livene sine som om intet farlig fantes.

Løgnens rike

Mange av de underjordiske som lever i området rundt Haljenes vann, levde også i Løgnens Rike den korte tiden det riket eksisterte. Fyrst Karinov hadde satt en lov om at alver og underjordiske underordnede raser og ikke hadde adgang til riket. Hva han nå mente med det. Men det hendte man hørte om underjordiske som ble plaget av spesielt Fyrstens inkvisitør som var Sark-prest, og dommeren i løgnens rike, Soks prest. Den siste sto i ledetog med noen Soks barn som levde i området.


Se også

Gaven - En fortelling om mennesker og underjordiske