Ulymar: Forskjell mellom revisjoner

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Ulymar.jpg|thumb|Kart over Ulymar]]
[[Ciril]], den niende høvdingen for [[Vandrerfolket|det vandrende folket]] reiste inn i tåken i år 2114 etter Rikets Fall (17 år før Stjernefallet) i den tro at det han søkte fantes der. Fjorten år etter reiste hans bror [[Cober]] inn etter ham. Tre år etter det (2131) kom de begge tilbake, og Ciril fortalte at [[Arsyk|demonen]], sammen med alle andre [[guder og demoner]] ikke lenger eksisterte. Det eneste unntaket var [[Sannhetens gudinne|Sannheten]] og [[Sebk|Løgnen]], som nå er de eneste gjenværende høyere entiteter.
[[Ciril]], den niende høvdingen for [[Vandrerfolket|det vandrende folket]] reiste inn i tåken i år 2114 etter Rikets Fall (17 år før Stjernefallet) i den tro at det han søkte fantes der. Fjorten år etter reiste hans bror [[Cober]] inn etter ham. Tre år etter det (2131) kom de begge tilbake, og Ciril fortalte at [[Arsyk|demonen]], sammen med alle andre [[guder og demoner]] ikke lenger eksisterte. Det eneste unntaket var [[Sannhetens gudinne|Sannheten]] og [[Sebk|Løgnen]], som nå er de eneste gjenværende høyere entiteter.


Fem år senere samlet Ciril så mange av Folket som mulig i nærheten av der [[ArChaz]] ligger, og den sommeren [[Ryddingen av Ulymar|rensket de landet]] for røvere og illgjerningsmenn. Så erklærte han sin sønn [[Ciaran]] for konge over det nye landet, som ble kalt Ulymar til ære for [[Ulyman|Ulyman den Vise]], og takket nei til noen offisiell posisjon i landet. Den lange vandringen har endelig endt, 2136 år etter at [[De 7 Kongers Rike]] falt.
Fem år senere samlet Ciril så mange av Folket som mulig i nærheten av der [[ArChaz]] ligger, og den sommeren [[Ryddingen av Ulymar|rensket de landet]] for røvere og illgjerningsmenn. Så erklærte han sin sønn [[Ciaran]] for konge over det nye landet, som ble kalt Ulymar til ære for [[Ulyman|Ulyman den Vise]], og takket nei til noen offisiell posisjon i landet. Den lange vandringen har endelig endt, 2136 år etter at [[De 7 Kongers Rike]] falt.
[[Bilde:Ulymar.jpg|thumb|Kart over Ulymar]]


==Aktuelt==
==Aktuelt==

Revisjonen fra 11. sep. 2006 kl. 19:14

Ciril, den niende høvdingen for det vandrende folket reiste inn i tåken i år 2114 etter Rikets Fall (17 år før Stjernefallet) i den tro at det han søkte fantes der. Fjorten år etter reiste hans bror Cober inn etter ham. Tre år etter det (2131) kom de begge tilbake, og Ciril fortalte at demonen, sammen med alle andre guder og demoner ikke lenger eksisterte. Det eneste unntaket var Sannheten og Løgnen, som nå er de eneste gjenværende høyere entiteter.

Fem år senere samlet Ciril så mange av Folket som mulig i nærheten av der ArChaz ligger, og den sommeren rensket de landet for røvere og illgjerningsmenn. Så erklærte han sin sønn Ciaran for konge over det nye landet, som ble kalt Ulymar til ære for Ulyman den Vise, og takket nei til noen offisiell posisjon i landet. Den lange vandringen har endelig endt, 2136 år etter at De 7 Kongers Rike falt.

Kart over Ulymar

Aktuelt

  • Kong Ciaran av Ulymar har giftet seg! Det har lenge gått rykter om at et giftermål var nært forestående, og nå er det altså gjennomført. Bruden er en kvinne av Vandrerfolket ved navn Mahela, og bryllupet foregikk på Stjernefallsnatten, år 16.
  • I Østmark ble det høsten år 15 ES oppdaget at Mørkmyrslekta under ledelse av Margas Knutesønn forberedte et opprør mot de Ulymarske styresmaktene med målsetning om å gjøre Østmark til en selvstendig nasjon. Styresmaktene svarte med å sende inn Stifinnere og militære styrker og slo raskt ned opprøret. Ved et par anledninger kom det til kamp, men Knutesønns styrker var dårligere trent, og tallmessig og utstyrsmessig underlegne de Ulymarske styrkene. Knutesønn selv ble fanget levende i det siste slaget, og med det mistet opprøret kampviljen.
  • Rettsaken mot Knutesønn ble holdt på sensommeren år 16, og han ble funnet skyldig i å planlegge og forberede et væpnet opprør mot styresmaktene i Ulymar. Dermed ble han dømt for høyforræderi, og hengt samme dag som dommen falt.

Styresett

Ulymar er et kongerike. Den sittende kongen, Kong Ciaran, har sittet som konge siden landet ble opprettet omtrent 5 år etter stjernens fall. Et slags hierarki er opprettet, men uten noen form for tydelig adel. Kongen er øverste myndighet i landet og øverstkommanderende for forsvarsstyrkene. Under ham finner man et nettverk av rådgivere og embetsmenn som står for det meste av den daglige driften av landet, men kongen holder seg alltid svært oppdatert og engasjerer seg ofte i det som skjer i landet hans. Likestilling er svært innarbeidet i Ulymar, på tross av en utpreget 'machokultur'. Det spiller ingen rolle om det er en kvinne eller en mann som gjør en oppgave så lenge han/hun er skikket til det. Rett etter at landet ble opprettet var det stort sett kongens nærmeste som besatte disse stillingene, men andelen lokale fastboende er stadig voksende, (dvs. de som bodde i området før Ulymar ble dannet). Hvem som helst kan få seg en stilling i landets styresmakt så lenge man er godt skikket. Viser det seg at en person ikke er i stand til å utføre sine oppgaver blir han/hun ganske raskt byttet ut med en bedre kandidat. Men man gjør et ganske grundig forarbeide før man setter noen inn i en stilling, så det er ikke så ofte at dette skjer.

Landet er delt opp i seks marker som er mer eller mindre selvstyrte. Hver mark har en Markherre med et tilsvarende apparat under seg, skjønt mindre enn landsstyret. Markene er delt opp i len, gjerne med en by eller et tettsted som utgangspunkt. Alle byer og tettsteder av noe størrelse har en borgermester som øverste myndighet. I enkelte sparsomt bebodde områder har man én felles borgermester for flere beboelser.

Hæren

Ulymars hær ble i stor grad opprettet i forbindelse med Felttoget mot Lothbard, og bemannes med en enkel form for verneplikt. Hver mark skal bidra med mannskaper til hæren, fortrinnsvis frivillige. Antallet bestemmes av befolkningstettheten i området slik at man i størst mulig grad unngår å trekke ut for mye arbeidskraft. Det er markherrene som er øverste ansvarlig for at marken stiller nok folk. Menige soldater er innrullert i to år i aktiv krigstjeneste, og i fire år i fredstjeneste, etter den malderiske modellen.

Religion

Det finnes ikke noe organisert presteskap i landet. Folk er frie til å tilbe de guder de vil, men demontilbedere blir ikke sett på med blide øyne. Finner man slike blir det satt inn overraskende store ressurser for å finne alle som var involvert og samtlige blir strengt straffet. Fra kongens side er det offisielt at han og hans nærmeste holder Sannhetens gudinne høyest i hevd, et syn som er i ferd med å spre seg utover i landet. Det finnes enda ingen aktiv tilbedelse med messer og annet, men det har en stund blitt jobbet med en nokså stor bygning i Eolan by som sies å skal bli et slags samlingspunkt for tilhengere av Sannhetens gudinne. Deler av bygget er i ferd med å bli ferdigstilt, men det er fremdeles lenge til bygget som helhet står klart. Bygget skal også fungere som kunnskapssenter og samling av tekster og skrifter.

Det sies at Nona er på vei til Ulymar, muligens for å bosette seg der. Dette har igjen ført til rykter om at hun skal bli den nye Yppersteprestinnen for Sannhetskirken, og at den eldgamle tilbedelsen skal tas opp på nytt igjen.

Lover

Fordi sannhet er så høyt verdsatt av Ulymarer er rettsvesenet svært nøye med å forsøke å finne ut den hele og fulle sannheten bak alle saker. Dette fører til at vanskelige saker kan trekke ut i langdrag men dommene som blir gitt blir stort sett basert på nokså riktige forhold. Dommer er den høyeste myndighet tilgjengelig, (borgermester, markherre, konge), eller en utpekt av denne. Den tiltalte skal forsvare seg selv men kan i enkelte tilfeller velge ut en annen i sitt sted. Vitner og bevismateriale blir presentert for dommer og eventuelle meddommere som vurderer saken og feller dom. Falskt vitnemål og anklage blir sett svært alvorlig på.

Her er noen eksempler på viktige lover i Ulymar

Kultur

Ulymar er en nasjon med mange ansikter. I all hovedsak kan innbyggerene deles i to grupper: De som bodde der før nasjonen ble dannet og de som reiste riket på ny. Det finnes dermed ikke noe enhetlig kulturbilde for Ulymar, selv om de to rådende beskrivelsene langsomt nærmer seg hverandre.

Vandrerne

Vandrerkulturen er blanding av restene av kulturen som rådet i De 7 Kongers Rike og den kulturen som oppsto i løpet av de drøyt 2000 årene Folket var på vandring. Uten en nasjon å vise til og med fare for å bli tatt for å være landstrykere, tiggere og Kyrtani har det fra tidlig av vært viktig å oppføre seg sindig og rolig ovenfor fordommer og mistro. Krasse og skarpe kommentarer blir ofte møtt med vennlig ovenbærenhet, dog uten å passere grensen til hovmod og nedlatenhet. En Vandrer i et mer vennlig miljø er mer freidig og åpen. Det tydeligste tegnet på at en Vandrer føler seg vel mottatt er at han/hun begynner å flørte. Flørt er likevel ikke ment som noe mer enn et forsøk på å få folk til å føle seg vel og verdsatt. Øyenkontakt, berøringer og forsiktig invasjon av personlig område er sjelden ment som invitasjon til noe annet enn en mer avslappet atmosfære, en hyggelig samtale og en god flørt. En husvarm Vandrer vil også være mindre tolerant ovenfor meningsløse anklager og fornærmelser. Dans, livsglede, øyeblikkets vidunder og klar og tydelig tilstedeværelse er alle lett identifiserbare trekk hos en Vandrer. Livet er en forgjengelig ting, det ville vært for galt å kaste det bort på meningsløse aktiviteter.

Unge og gamle

De unge er stort sett fornøyde med at vandrerne endelig har fått landet de har ventet på så lenge. De er ivrige og klare for å reise kjærringa, nå skal landet bygges! Verden er ikke det den engang var, men verden kan endres! Riket skal atter gjenoppstå og det er i blant vanskelig å skjønne hvorfor de eldre skal vente så lenge før ting skjer. Tiden er kommet!

De eldre er mer forsiktige. Landet er ryddet men jobben er bare såvidt begynt, det er ingen grunn til å løpe før man har lært seg å gå. Tid er det eneste det er nok av. Det er ofte viktigere å ha beina solid plantet på jorden enn å ha hodet svevende oppe blant skyene. Verden er ikke det den engang var, det er ganske riktig. Og verden har en tendens til å ville motsette seg forandring. La oss heller se hva som skjer, så ordner det seg nok til slutt.

Stifinnere

Noen av Vandrerfolket kalles for Stifinnere. Disse har sjelden fast bolig, men er stadig på farten. En Stifinner er ofte enda mer skogsvant enn Vandrerne vanligvis er, og sitter vanligvis på et utall gamle og nye historier om fjern og nær. Det sies også at mange av dem er mye eldre enn de ser ut til.

Fastboende

Den fastboende Ulymar er like vanskelig å beskrive som en hvilken som helst annen nasjons innbyggere. Men noen trekk går oftere igjen enn andre.

Landet var vilt og vanskelig å temme etter Stjernefallet, med mye uryddet mark og banditter som herjet i området. De som likevel valgte å bo der var viljesterke og standhaftige folk, som ikke lot seg knekke av motstand. Problemene var dog i ferd med å vokse over hodet for de fleste i området da Vandrerne kom og ryddet og bygget landet. Nøkterne og selvhjulpne Ulymarer har sjelden latt ydmykheten ta overhånd. Respekt gis til de som gjør seg fortjent til det og forventes av de som mener de har krav på det. Blant unge har den nyinnførte klesstilen og oppførselen falt i smak. Det er en voksende trend å kle seg i en stil som minner om festantrekket til Vandrerne og danse med mye stamping når det er fest.

Seks år etter at verden ble snudd på hodet kom kong Ciaran og folket hans og rensket hele dette området for røvere og mordere og annet pakk. Ingen ærlige mennesker i det som nå heter Ulymar hadde sluppet unna den plagen, så kongen tjente seg et godt rykte ved den handlingen. En god start, kan man si. Nå har kongeriket etter hvert fått litt form og folk flest begynner å gjøre seg opp meninger om dette "folket" som så brått skapte seg et rike. Det viste seg at langt flere enn man skulle tro kjente litt til folket, og har for det meste bare godt å si om dem.

Unge og gamle

De unge i Ulymar har raskt tatt til seg disse "innflytterne". De følger opp den spennende moten og forsøker å lære seg den intense og flørtende dansen folket iblant danser. Og flørting har også blitt svært aktuelt, for det er noe folket gjør like naturlig som de puster. Romantikken og dramatikken blomstrer vilt og hemningsløst i sene sommernetter, for hvem vil vel ikke kunne trekke til seg beundrere på samme måte som den lite kjente onkelen til nabogutten gjorde sist fest? Og datteren hans fikk knapt nok stå i fred for alle guttene som flokket seg rundt henne... Det at nabogutten har kjent til disse i mange år allerede gjør bare at han blir pumpet for informasjon og spurt om råd, og det at fetteren hans har vært med en slik vandrer på tur viser at de jo ikke akkurat er innflyttere. Snarere noen i nabolaget som hadde en historie man ikke var klar over.

De gamle er mer sindige. Kongen har rensket landet for røvere, det er vel og bra. De har laget et kongerike, og det er også bra. Orden og lover må man ha, og selv om man mumler litt når man skal betale skatt er det jo til det felles beste. Men vandrere må ikke komme her og tro at de er noe bedre enn folk flest, selv om de har denne "tradisjonen" sin. Gode karer og grepa kvinnfolk er de, det kan enhver se. Men ikke bedre enn andre, nei. De fleste av dem er også klar over nettopp dette, og holder seg for gode til å heve seg over andre. De få som mener de har krav på bedre behandling enn de fortjener får fort nok høre det, ja! De yngre tok fort nok etter stilen og dansen, men de snur nå kappen etter vinden uansett. Dansen er forresten forferdelig bråkete, med stamping og tramping, og noen av blikkene som sendes frem og tilbake er rent uanstendige!

Sang, dans og musikk

Eols dans

Vandrerfolket har en gammel og tradisjonell dans som de kaller Eols dans. (Den likner til forveksling på Sevillanas.) Dansen er i utgangspunktet en pardans, men kan også danses alene, eller av flere. Dansen blir stadig mer populær blant de fastboende som ikke er av Vandrerslekt, spesielt hos den yngre garde.

Sanger

Det finnes en rekke sanger som blir sunget i Ulymar. Noen er tradisjonelle vandrersanger, gjerne med en historie, mens andre er mer allmenne låter, som drikkeviser.

Disse sangene synges ofte:

Musikk

I Ulymar setter man pris på litt raske melodier, gjerne akkompagnert av tramping og klapping i rytmer. Gitaren er også et kjært instrument, men ofte klarer man seg langt med hendene og føttene.

Markene

De seks markene i Ulymar bestyres av en Markherre. Denne fungerer som dommer i saker som krever høyere myndighet enn lenet kan skaffe. Markherren er også ansvarlig for skatteinnkreving og at marken stiller med soldater til hæren. Markherren svarer til Skattmesteren og Kongen.

Hver mark har også en Lensmann som utøvende myndighet. Denne er ansvarlig for lovmennene i marken og svarer til Riksvokteren.

Ulymar har også åpnet for utbygging av et nettverk av såkalte KomNiker, en Keshisk oppfinnelse som gjør det mulig å sende meldinger raskt over lange avstander. Det er store forskjeller i hvor langt utbyggingen av nettverket har kommet i de forskjellige markene.

De seks markene er

Se også