Torbalds andre bok: Forskjell mellom revisjoner

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Dato: Ca. 25 f.S
Dato: Ca. 25 f.S


Rådet hadde i dag et møte. Det var halvalven Venus som innkalte til møtet. Han hadde fått en visjon om Sannhetens Gudinne, som vi alle fra før har vist at har vært borte i Guderiket i lang tid. Visjonen ble fortalt slik:
Rådet hadde i dag et møte. Det var halvalven [[Ouenus|Venus]] som innkalte til møtet. Han hadde fått en visjon om Sannhetens Gudinne, som vi alle fra før har vist at har vært borte i Guderiket i lang tid. Visjonen ble fortalt slik:


”Skaperen skapte så Sannheten og Sannheten skapte Løgnen. De vandret sammen hånd i hånd og kjærligheten mellom dem vokste. De vandret sammen til et alter, hvor en liten flamme brant, her begynte de å elske. Sammen fikk de to barn. Det ene barnet besto av sannhet og det andre besto av løgn. Til evig tid ble de bundet til hverandre, og ingen kunne skille hvem som var hvem. Så atter en dag gikk Sannheten og Løgnen hånd i hånd til alteret. Men denne gangen bel Sannheten forrådt av Løgnen. Løgnen kastet sin make på flammene, som var av dødsriket. Asken samlet han opp og la i en treeske. Etter det var balansen brutt. Siden har Løgnen fått navnet Sebk, løgnens mester. Til evig tid skal han forbannes til aldri å vise seg i sin sanne form.
"Skaperen skapte så Sannheten og Sannheten skapte Løgnen. De vandret sammen hånd i hånd og kjærligheten mellom dem vokste. De vandret sammen til et alter, hvor en liten flamme brant, her begynte de å elske. Sammen fikk de to barn. Det ene barnet besto av sannhet og det andre besto av løgn. Til evig tid ble de bundet til hverandre, og ingen kunne skille hvem som var hvem. Så atter en dag gikk Sannheten og Løgnen hånd i hånd til alteret. Men denne gangen ble Sannheten forrådt av Løgnen. Løgnen kastet sin make på flammene, som var av dødsriket. Asken samlet han opp og la i en treeske. Etter det var balansen brutt. Siden har Løgnen fått navnet Sebk, løgnens mester. Til evig tid skal han forbannes til aldri å vise seg i sin sanne form."


Vi i det Magiske rådet fant ut at denne boksen må finnes for en hver pris.For om Løgnen fritt kan herje uten å bli avslørt, kan verden fort finne sin ende. Balansen er allerede brutt. Boksen må finnes, og Sannheten må atter gis liv. For hun er den eneste som kan avsløre løgnen. Hun er den eneste som kan se og forstå hans sanne natur.
Vi i det Magiske rådet fant ut at denne boksen må finnes for enhver pris. For om Løgnen fritt kan herje uten å bli avslørt, kan verden fort finne sin ende. Balansen er allerede brutt. Boksen må finnes, og Sannheten må atter gis liv. For hun er den eneste som kan avsløre løgnen. Hun er den eneste som kan se og forstå hans sanne natur.


Vi har nå holdt mange og lange seanser for å finne Sannhetens boks, men med ingen lykke. Vi har lett i alle de fire riker, men den finnes verken på jorden, i åndeverdenen, i Guderiket eller hos demonene. Løgnen har gjemt den godt. Rådet har besluttet at alle midler skal tas i bruk for å finne denne boksen. Vi aktre også å spørre alvenes høye herre, Trubadurenes mester. Om han ikke vet svaret, så vet ingen andre enn Løgnen hvor den er, og da er alt håp ute for De fire riker.  
Vi har nå holdt mange og lange seanser for å finne Sannhetens boks, men med ingen lykke. Vi har lett i alle de fire riker, men den finnes verken på jorden, i åndeverdenen, i Guderiket eller hos demonene. Løgnen har gjemt den godt. Rådet har besluttet at alle midler skal tas i bruk for å finne denne boksen. Vi aktre også å spørre alvenes høye herre, Trubadurenes mester. Om han ikke vet svaret, så vet ingen andre enn Løgnen hvor den er, og da er alt håp ute for De fire riker.  
Linje 11: Linje 11:




Jeg snakket ganske mye med halvalven Venus i dag. Han fortalte meg mye interessantom Demonenes innvendige kamp med hverandre. For ulikt Gudene, kjemper demonene også seg i mellom. Venus er meget vis i slike historier og mye av det han forteller kan være meget viktig, selv om det ikke virker slik på hans måte å fortelle på! Spesielt en av hans historier facinerte meg veldig, selv om det antageligvis er et gammelt alvisk sagn.
Jeg snakket ganske mye med halvalven Venus i dag. Han fortalte meg mye interessant om Demonenes innvendige kamp med hverandre. For ulikt Gudene kjemper demonene også seg i mellom. Venus er meget vis i slike historier og mye av det han forteller kan være meget viktig, selv om det ikke virker slik på hans måte å fortelle på! Spesielt en av hans historier fascinerte meg veldig, selv om det antageligvis er et gammelt alvisk sagn.


”En gang for lenge siden fantes det en stor og mektig Herre. Han som de andre var også av Demonene. Han var herre over en stor del av Dødsriket, og sa selv at han var blant de mektigste av dem alle. Men en dag sa en av hans narrer, som var meget vis og flink i lureriets kunster. ”Jeg er vel så mektig som deg, selv om jeg ikke land i dette riket. Om jeg da ikke er mektigere enn deg, herre.Dette forarget herren og han utfordret narren til duell. Narren godtok utfordringen på en betingelse: ”At duellen ikke skal utføres ved rå kamp, men ved intelligens og visdom.Herren mente selv at han var blant de viseste av demonene, og godtok narrens betingelse. ”Men hvordan skal denne duellen utføres?spurte herren. Narren svarte ”Du har mye makt i dette riket, men ingen makt over menneskene. La oss se hvem som først får makt over menneskene. Den seirende skal herske over den andres og sitt eget domene. Om du vinner får du allt jeg eier og har av makt og krefter. Men om jeg vinner, får jeg alt du eier og har av makt og krefter!Selvsikker som harren var gikk han med på dette, og slik artet det hele seg. Narren brukte sine kunster som var tildelt ham av løgnen og lurte menneskene til å gi ham makt. Han lurte dem til å gi ham sitt eget rike på joren, og deretter erobret han resten av menneskenes rike ved å sette menneskene opp mot hverandre. Og ble herre.
"En gang for lenge siden fantes det en stor og mektig Herre. Han som de andre var også av Demonene. Han var herre over en stor del av Dødsriket, og sa selv at han var blant de mektigste av dem alle. Men en dag sa en av hans narrer, som var meget vis og flink i lureriets kunster. "Jeg er vel så mektig som deg, selv om jeg ikke land i dette riket. Om jeg da ikke er mektigere enn deg, herre." Dette forarget herren og han utfordret narren til duell. Narren godtok utfordringen på en betingelse: "At duellen ikke skal utføres ved rå kamp, men ved intelligens og visdom." Herren mente selv at han var blant de viseste av demonene, og godtok narrens betingelse. "Men hvordan skal denne duellen utføres?" spurte herren. Narren svarte "Du har mye makt i dette riket, men ingen makt over menneskene. La oss se hvem som først får makt over menneskene. Den seirende skal herske over den andres og sitt eget domene. Om du vinner får du allt jeg eier og har av makt og krefter. Men om jeg vinner, får jeg alt du eier og har av makt og krefter!" Selvsikker som harren var gikk han med på dette, og slik artet det hele seg. Narren brukte sine kunster som var tildelt ham av løgnen og lurte menneskene til å gi ham makt. Han lurte dem til å gi ham sitt eget rike på joren, og deretter erobret han resten av menneskenes rike ved å sette menneskene opp mot hverandre. Og ble herre.
Herren som (her er Torbalds skrift utydelig)prøvde å erobre menneskene med rå makt, klarte ikke dette, for demonene har liten fysisk makt på jorden. Dermed ble Narren herre over Herren og slik endte denne historien.
Herren som (her er Torbalds skrift utydelig)prøvde å erobre menneskene med rå makt, klarte ikke dette, for demonene har liten fysisk makt på jorden. Dermed ble Narren herre over Herren og slik endte denne historien."






I morgen skal jeg begynne på det nye prosjektet for å finne ut mer om gudene. For hver dag fremover skal jeg påkalle en gud. Meningen med dette er å få snakket med gudene hver for seg, høre deres meninger og finne ut mer om deres posisjoni De fire riker. Jeg skal også prøve å finne ut mer om hva som har skjedd med Sannhetens gudinne.
I morgen skal jeg begynne på det nye prosjektet for å finne ut mer om gudene. For hver dag fremover skal jeg påkalle en gud. Meningen med dette er å få snakket med gudene hver for seg, høre deres meninger og finne ut mer om deres posisjon i De fire riker. Jeg skal også prøve å finne ut mer om hva som har skjedd med Sannhetens gudinne.






Venus har meget å fortelle om alvene og deres tro. I dag fortalte han om Dryadene. Dryadene skal visstnok være trærnes gjetere. Alvene har den tro at hvert tre inneholder en sjel, en hemmelighet. Om man klarer å finne denne hemmeligheten, får man som straffeller belønning bli en del av treet og dets hemmelighet.Man blir en del av treet som straff, og som belønning blir man andre trærs gjeter. Dryadene er meget viktige for alvene, for de er en del av deres hjem, skogen. Om man har store problemer, kan man spørre Dryadene om råd. Og det sies at den som hjelper en dryade, vil få et ønske oppfylt. En dryade kan leve i tusener av år, og den eneste måten man kan skade en dryadepå, er å skade treet den er knyttet til. Men det er ennå ingen som har klart å drepe en dryade uten å få deres vrede over seg. Det sies at de som skader en dryade vil bli gjort om til et tre og evig vil være dryadenes slave. Noen av disse trærne kan være ganske farlige, for de har som regel sinne og hevnlyst i seg, og kan fange folk som kommer for nær.
Venus har meget å fortelle om alvene og deres tro. I dag fortalte han om Dryadene. Dryadene skal visstnok være trærnes gjetere. Alvene har den tro at hvert tre inneholder en sjel, en hemmelighet. Om man klarer å finne denne hemmeligheten, får man som straff eller belønning bli en del av treet og dets hemmelighet. Man blir en del av treet som straff, og som belønning blir man andre trærs gjeter. Dryadene er meget viktige for alvene, for de er en del av deres hjem, skogen. Om man har store problemer, kan man spørre Dryadene om råd. Og det sies at den som hjelper en dryade, vil få et ønske oppfylt. En dryade kan leve i tusener av år, og den eneste måten man kan skade en dryade på, er å skade treet den er knyttet til. Men det er ennå ingen som har klart å drepe en dryade uten å få deres vrede over seg. Det sies at de som skader en dryade vil bli gjort om til et tre og evig vil være dryadenes slave. Noen av disse trærne kan være ganske farlige, for de har som regel sinne og hevnlyst i seg, og kan fange folk som kommer for nær.


==Se også==
*[[Torbald den Gode]]
*[[Torbalds første bok]]


[[Kategori:Lærde tekster]]
[[Kategori:Lærde tekster]]

Nåværende revisjon fra 15. aug. 2006 kl. 23:08

Dato: Ca. 25 f.S

Rådet hadde i dag et møte. Det var halvalven Venus som innkalte til møtet. Han hadde fått en visjon om Sannhetens Gudinne, som vi alle fra før har vist at har vært borte i Guderiket i lang tid. Visjonen ble fortalt slik:

"Skaperen skapte så Sannheten og Sannheten skapte Løgnen. De vandret sammen hånd i hånd og kjærligheten mellom dem vokste. De vandret sammen til et alter, hvor en liten flamme brant, her begynte de å elske. Sammen fikk de to barn. Det ene barnet besto av sannhet og det andre besto av løgn. Til evig tid ble de bundet til hverandre, og ingen kunne skille hvem som var hvem. Så atter en dag gikk Sannheten og Løgnen hånd i hånd til alteret. Men denne gangen ble Sannheten forrådt av Løgnen. Løgnen kastet sin make på flammene, som var av dødsriket. Asken samlet han opp og la i en treeske. Etter det var balansen brutt. Siden har Løgnen fått navnet Sebk, løgnens mester. Til evig tid skal han forbannes til aldri å vise seg i sin sanne form."

Vi i det Magiske rådet fant ut at denne boksen må finnes for enhver pris. For om Løgnen fritt kan herje uten å bli avslørt, kan verden fort finne sin ende. Balansen er allerede brutt. Boksen må finnes, og Sannheten må atter gis liv. For hun er den eneste som kan avsløre løgnen. Hun er den eneste som kan se og forstå hans sanne natur.

Vi har nå holdt mange og lange seanser for å finne Sannhetens boks, men med ingen lykke. Vi har lett i alle de fire riker, men den finnes verken på jorden, i åndeverdenen, i Guderiket eller hos demonene. Løgnen har gjemt den godt. Rådet har besluttet at alle midler skal tas i bruk for å finne denne boksen. Vi aktre også å spørre alvenes høye herre, Trubadurenes mester. Om han ikke vet svaret, så vet ingen andre enn Løgnen hvor den er, og da er alt håp ute for De fire riker.


Jeg snakket ganske mye med halvalven Venus i dag. Han fortalte meg mye interessant om Demonenes innvendige kamp med hverandre. For ulikt Gudene kjemper demonene også seg i mellom. Venus er meget vis i slike historier og mye av det han forteller kan være meget viktig, selv om det ikke virker slik på hans måte å fortelle på! Spesielt en av hans historier fascinerte meg veldig, selv om det antageligvis er et gammelt alvisk sagn.

"En gang for lenge siden fantes det en stor og mektig Herre. Han som de andre var også av Demonene. Han var herre over en stor del av Dødsriket, og sa selv at han var blant de mektigste av dem alle. Men en dag sa en av hans narrer, som var meget vis og flink i lureriets kunster. "Jeg er vel så mektig som deg, selv om jeg ikke land i dette riket. Om jeg da ikke er mektigere enn deg, herre." Dette forarget herren og han utfordret narren til duell. Narren godtok utfordringen på en betingelse: "At duellen ikke skal utføres ved rå kamp, men ved intelligens og visdom." Herren mente selv at han var blant de viseste av demonene, og godtok narrens betingelse. "Men hvordan skal denne duellen utføres?" spurte herren. Narren svarte "Du har mye makt i dette riket, men ingen makt over menneskene. La oss se hvem som først får makt over menneskene. Den seirende skal herske over den andres og sitt eget domene. Om du vinner får du allt jeg eier og har av makt og krefter. Men om jeg vinner, får jeg alt du eier og har av makt og krefter!" Selvsikker som harren var gikk han med på dette, og slik artet det hele seg. Narren brukte sine kunster som var tildelt ham av løgnen og lurte menneskene til å gi ham makt. Han lurte dem til å gi ham sitt eget rike på joren, og deretter erobret han resten av menneskenes rike ved å sette menneskene opp mot hverandre. Og ble herre. Herren som (her er Torbalds skrift utydelig)prøvde å erobre menneskene med rå makt, klarte ikke dette, for demonene har liten fysisk makt på jorden. Dermed ble Narren herre over Herren og slik endte denne historien."


I morgen skal jeg begynne på det nye prosjektet for å finne ut mer om gudene. For hver dag fremover skal jeg påkalle en gud. Meningen med dette er å få snakket med gudene hver for seg, høre deres meninger og finne ut mer om deres posisjon i De fire riker. Jeg skal også prøve å finne ut mer om hva som har skjedd med Sannhetens gudinne.


Venus har meget å fortelle om alvene og deres tro. I dag fortalte han om Dryadene. Dryadene skal visstnok være trærnes gjetere. Alvene har den tro at hvert tre inneholder en sjel, en hemmelighet. Om man klarer å finne denne hemmeligheten, får man som straff eller belønning bli en del av treet og dets hemmelighet. Man blir en del av treet som straff, og som belønning blir man andre trærs gjeter. Dryadene er meget viktige for alvene, for de er en del av deres hjem, skogen. Om man har store problemer, kan man spørre Dryadene om råd. Og det sies at den som hjelper en dryade, vil få et ønske oppfylt. En dryade kan leve i tusener av år, og den eneste måten man kan skade en dryade på, er å skade treet den er knyttet til. Men det er ennå ingen som har klart å drepe en dryade uten å få deres vrede over seg. Det sies at de som skader en dryade vil bli gjort om til et tre og evig vil være dryadenes slave. Noen av disse trærne kan være ganske farlige, for de har som regel sinne og hevnlyst i seg, og kan fange folk som kommer for nær.

Se også