Ting i Kastarundt

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Når to eller flere klaner møtes for å diskutere noe alvorlig, foregår det etter reglene for vanlig gjestfrihet, men med andre spilleregler i tillegg. Det er svært mange tradisjoner rundt et ting, og de er ganske detaljerte. De varierer noe fra område til område, men dette er tradisjonene som er mest utbredt i Skåla.

Roller på tinget

Tinghøvding

Alle ting har en tinghøvding, som velges gjennom utfordringen (se under). Å ha tinghøvdingen ses på som en stor fordel for den klanen som har vedkommende, så dette er det alltid konkurranse om. Dersom noen av klanene blir misfornøyde nok med hvordan en tinghøvding håndterer tinget kan de kreve å avsette vedkommende ved våpenlek. Dette er høyst uvanlig og avgjøres som regel med at heltene til de to klanene trer inn i våpenleken.

Sjamaner

Sjamanene har som alltid rollen med å ta vare på tradisjonene, og gi råd til tinghøvdingen for å sørge for at han holder seg til tradisjonene og gjennomfører tinget på en slik måte at det er størst sjanse for enighet. Det er også vanlig at andre spør dem til råds under veis. På grunn av denne rollen er det svært uvanlig at sjamanene selv engasjerer seg på tinget.

Høvdinger

Høvdingenes hovedrolle på et ting er å presentere saker og å samordne klanens synspunkter og interesser. I selve diskusjonene trer høvdingene tilbake, men en lur høvding sørger for at andre i klanen vet når de skal ta ordet og hva de skal si. På grunn av de strenge reglene for diskusjoner og krangler er det nødvendig å spre argumentene på flere i klanen. Klanene har som regel flere møter i løpet av et ting der de trer sammen for å bli enige om hvilken posisjon de skal ta og preppe deltakerne i krangler og diskusjoner.

Når som helst under tinget er det tradisjon for at en høvding kan bryte inn og be om at sjamanene uttaler seg om tradisjonene, eller om å få tid til at klanen kan tre sammen og diskutere seg imellom. Det første sier tinghøvdingen aldri nei til, mens det andre er det opp til tinghøvdingen om han innvilger.

Gjennomføring av tinget

Gjestebudet

Den første kvelden av et ting skal klanen som har invitert til ting stille med et mål mat. Man diskuterer ikke tingsaker under gjestebudet, eller tar opp saker som kan skape ufred; denne kvelden skal man slappe av og bli kjent, knytte bånd og late som ens verste fiende er ens venn. Hvis man har en aktiv konflikt med noen, hilser man ekstra hjertelig på vedkommende - gjerne overdrevet tydelig. Utfordringen Under gjestebudet annonseres utfordringen. En nøytral part, alternativt klanenes sjamaner dersom ingen nøytral part er tilstede, skal presentere en utfordring. Denne skal gi alle klanene omtrent like muligheter.

Utfordringen avgjøres neste morgen, og vinner av utfordringen får utpeke tinghøvdingen. Kravet til tinghøvding er at det bør være en respektert person, og denne skal ikke være høvding eller sjaman for en klan. Som regel har hver klan blitt enig om en kandidat på forhånd. Det regnes som en fordel å ha tinghøvdingen, fordi dette gir muligheter til å styre tinget til klanens fordel.

Morgenen etter gjestebudet, så snart man står opp, starter som regel utfordringen.

Samlingen

Når tinghøvdingen er utpekt annonserer denne når tinget skal samle seg. Det bør gå lang nok tid til at tinghøvdingen har en mulighet til å diskutere med alle høvdingene hvordan tinget skal foregå i forkant.

Tinghøvdingen roper inn til samling av tinget. Så skal det presenteres tingsaker. Høvdingen av klanen som har kalt inn til ting får presentere sin sak for tinget. Denne saken kan ikke tinghøvdingen si nei til å ta opp på tinget.

Deretter får andre på tinget lov å fremme spørsmål. Alle får sjansen til å presentere inntil ett spørsmål de vil ha tatt opp, i den rekkefølge tinghøvdingen gir dem ordet, men det forventes at spørsmålet presenteres kortfattet. Tinghøvdingingen bestemmer om spørsmålet tas opp eller ikke, men det er uvanlig å si nei til et spørsmål som blir presentert av en høvding. Det er tradisjon at han ser til høvdingene før han bestemmer seg om å ta opp spørsmål fra andre enn høvdingene og får et nikk eller hoderist fra dem. Dersom han er i tvil kan eventuelt høvdingene tre til side og diskutere det.

Spørsmål som burde kunne løses uten å tas opp på tinget bør tinghøvdingen avvise. Fjellfolket liker ikke å kaste bort tid på ubetydelige saker. Delingen Når det er avgjort hvilke spørsmål som skal opp på tinget tar tinget pause til tinghøvdingen på nytt kaller sammen. Når tinget trer sammen igjen annonserer tinghøvdingen hvorvidt tinget skal deles eller ikke.

Dersom det er fremmet flere ulike spørsmål til tinget er det tradisjon å dele tinget for å diskutere disse spørsmålene hver for seg i det som kalles en krangel. Større og mer sammensatte spørsmål kan deles opp i flere krangler.

Tinghøvdingen annonserer hvilke krangler tinget skal deles opp i, og spør deretter krangel for krangel om hvem som vil delta. Ingen kan delta i mer enn én krangel, og høvdingene deltar ikke i krangler. De skal gi råd til sine klansmedlemmer i alle krangler. Av de som ber om å få delta i en krangel velger tinghøvdingen ut et passende antall. Og en leder for krangelen.

Klanene bør fordeles omtrent likt, og alle bør gis anledning til å delta i en krangel. Dette har ofte tinghøvdingen og høvdingene fordelt og avtalt i pausen slik at alle klanene skal være mest mulig forlikte.

Etter delingene trer kranglene sammen og diskuterer så lenge og så mye de trenger. Når lederen mener at krangelen er over går han til tinghøvdingen og ber om å avslutte den. Tinghøvdingen kan også selv bestemme at en krangel avsluttes når han mener den har vart lenge nok. Dette kan være noen øyeblikk eller mange dager.

Enigheten

Når en krangel er avsluttet skal man komme til enighet. Da kaller tinghøvdingen sammen hele tinget, og spør krangelens leder om de har kommet til enighet. Hvis han svarer ja gjengir han denne enigheten. Så spør han tinget om tinget om noen går imot enigheten. Hvis ingen svarer nei annonserer tinghøvdingen at klanene er forlikte, og spørsmålet avgjort.

Hvis noen svarer nei, ved å rope dette høyt, så starter en diskusjon. Den foregår slik:

  1. Alle kan snakke én gang i en diskusjon, ingen kan snakke flere. Tinghøvdingen kan stoppe noen om de snakker for lenge. Som regel har man et timeglass eller noe annet som angir en minimumstid den som har ordet må få snakke før tinghøvdingen kan avbryte.
  2. Det er ikke uvanlig med rop av “ja!”, “hør, hør!”, eller “buuu!” for å uttrykke støtte eller misnøye til det som blir sagt, men tinghøvdingen må sørge for å holde såpass orden at folk får sagt det de skal.
  3. Høvdingene tar ikke ordet, og det er svært uvanlig at sjamanene gjør det.
  4. Den som først ropte nei får ordet først. I tvilstilfeller avgjør tinghøvdingen.
  5. Deretter gir tinghøvdingen ordet til den som rekker hånda i været. Dersom det er flere velger tinghøvdingen én. Det er ikke vanlig å gi samme klan ordet to ganger på rad.
  6. Når ingen lenger vil ha ordet, eller alle har hatt ordet én gang erklærer tinghøvdingen diskusjonen for ferdig.

Når diskusjonen er over kaller tinghøvdingene klanenes høvdinger til høvdingkrangel. Høvdingene trer da sammen for å prøve å nå en enighet. Om de trenger litt tid tar tinget pause.

Når høvdingkrangelen avsluttes spør tinghøvdingen om de har kommet til enighet. Dersom høvdingene svarer ja, presenterer en av dem enigheten. Tinghøvdingen spør deretter om noen går imot enigheten. Å gå imot enigheten til en høvdingkrangel er svært uvanlig og anses som grov disrespekt mot sin egen høvding. Det kan løses ved at vedkommende bringes til taushet ved å bli utfordret av noen i sin klan (gjerne helten) til våpenlek. Dersom noen går imot høvdingen på denne måten uten støtte i klanen er det ikke uvanlig å bli utstøtt i ettertid.

Dersom høvdingkrangelen ikke har kommet til enighet avsluttes de som uforlikte. Tinget har mislyktes, og ting blir som de er. Hvis noen av klanene ikke vil akseptere dette kan de utfordre til våpenlek for eventuelt å tvinge en annen klan til enighet.

Etter at en krangel er avgjort (eller ikke avgjort) går man videre til neste spørsmål (med eller uten pause avgjort av tinghøvdingen) til alle spørsmål er avgjort og tinget kan skilles. Dette kan skje slag i slag eller over flere dager, avhengig av sakene og hvor god tid man har. Det er tradisjon å avgjøre hovedspørsmålet til slutt, etter at alle andre spørsmål og delspørsmål har blitt avgjort.