Tåken kom over landet

Fra VeiskilleWiki
Revisjon per 30. okt. 2006 kl. 17:06 av Anne Marie (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Skrevet av Frank Christian Jon, på melodien til Loreena McKennits "The highwayman". (I mangel av en overskrift, har jeg brukt først linjen i sangen).


Tåken kom over landet, og frykten red som dens venn Og i natten et spøkelsesmørke, og månen led veien Og marken var fyllt av det røde, med soldaters blod Og ingen mettet dens vrede, vrede, vrede Med en umettelig vrede, som seierherre stod

Helt ved tåkens grense, var en odelsgutt Han forlot familien der hjemme, for å gjøre slutt på krigen som truet riket, hans eget fødeland I tre år skulle han krige, ja lenge skulle han krige Når han var ferdig å krige, ville gutten være mann

En jente han hadde på gården, en familie var forlatt Han husket den dagen på våren da beslutningen var tatt Han sa til familien der hjemme, at å bære en soldats klær Er den plikt som ingen skal glemme, at aldri skulle de glemme at plikten han ei ville glemme, han dro til kongens hær

Og blekket ble ført på brevet, med de ord han ville si Til sin familie som ventet der hjemme, hans ordrer var å bli "Jeg kommer ei til våren, i vinter jeg kjemper her, far, du må ta deg av gården, du får ingen hjelp på gården, jeg kommer ei til gården, jeg blir i kongens hær"

De rustet seg med våpen, med sverd som var gjort klar For å drepe tåkens monstre, og med mot i brystet bar "I natt skal vi slaget vinne, for å ære vår far og mor Våre falne skal vi minne, vi hedrer deres minne De døde skal vi minne, vår søster og vår bror"

Befalet gav sine ordrer om å reise vest Korporalen hadde fått hornet, og alle red til hest "Nå let etter Eberyoks slaver, men ikke kom for nær! På hornsignalet vi svarer, med flere skjold vi svarer, med ryttere vi svarer, sendt fra kongens hær"

Blant skogens ulmende mørke, hadde tåken teppelagt det sted hvor skjoldet de sendte, for å holde vakt "Det er her i natt vi skal vente", var det siste korpen sa "Mange skjold vil de hente, på signal vil de hente Ryttere skal de hente om hornsignal jeg gav"

De så aldri faren som nærmet, for ingen kropp den bar Den fløt i et med tåken, og plutselig der den var Korporalen med hornet han flyktet, ut i tåken han red Og flere i skjoldet ble slaktet, som kveg ble de slaktet Intet horn ble blåst i natten En grusom død de led

Igjen var det kun to menn; en soldat og vår bondegutt Et dødelig hugg traff hans venn, hans liv gikk tapt til slutt Alene sto gutten mot beistet, klar for å møte sin død Og sverdet fra sliren han hentet, hans våpen frem han hentet Og motet frem han hentet Et skrik i natten lød

Høyt han skrek som en gal mann, forbannet vennens drap Og sverdet mot beistet hevet, rettet mot dens gap Blodrød ble hans rustning, den var visst altfor skjør da han red til angrep alene, mot døden han kjempet alene Han falt i skogen alene, da rittet ble stoppet med klør

I morgendisens teppe lå en bondesønn Som i stunden før han døde, sa sin siste bønn "Det er i natt for tåken jeg faller, må Noden føre vel med alle de jeg har kjære, for hjemme venter de kjære Det er de som jeg har kjære jeg kjempet for i kveld".


Jeg har desverre ikke funnet noen bra lydfil på nettet, men man kan visst høre hvertfall noe av den hvis man scroller nedover her: Amazon