Tåken kom over landet: Forskjell mellom revisjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (TÃ¥ken kom over landet flyttet til Tåken kom over landet: Fix) |
||
(6 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Skrevet av Frank Christian Jon, på melodien til Loreena McKennits "The highwayman". | Skrevet av [[Bruker:Frankchristianjon|Frank Christian Jon]], på melodien til Loreena McKennits "The highwayman".<br> | ||
(I mangel av en overskrift, har jeg brukt | (I mangel av en overskrift, har jeg brukt første linjen i sangen). | ||
Inlaiv er sangen skrevet av [[Guttorm Knutssønn]] fra [[ArChaz]] i [[Ulymar]]. | |||
==Tekst== | |||
Tåken kom over landet, og frykten red som dens venn | Tåken kom over landet, og frykten red som dens venn<br> | ||
Og i natten et spøkelsesmørke, og månen led veien | Og i natten et spøkelsesmørke, og månen led veien<br> | ||
Og marken var fyllt av det røde, med soldaters blod | Og marken var fyllt av det røde, med soldaters blod<br> | ||
Og ingen mettet dens vrede, vrede, vrede | Og ingen mettet dens vrede, vrede, vrede<br> | ||
Med en umettelig vrede, | Med en umettelig vrede,<br> | ||
som seierherre stod | som seierherre stod | ||
Helt ved tåkens grense, var en odelsgutt | Helt ved tåkens grense, var en odelsgutt<br> | ||
Han forlot familien der hjemme, for å gjøre slutt | Han forlot familien der hjemme, for å gjøre slutt<br> | ||
på krigen som truet riket, hans eget fødeland | på krigen som truet riket, hans eget fødeland<br> | ||
I tre år skulle han krige, ja lenge skulle han krige | I tre år skulle han krige, ja lenge skulle han krige<br> | ||
Når han var ferdig å krige, | Når han var ferdig å krige,<br> | ||
ville gutten være mann | ville gutten være mann | ||
En jente han hadde på gården, en familie var forlatt | En jente han hadde på gården, en familie var forlatt<br> | ||
Han husket den dagen på våren da beslutningen var tatt | Han husket den dagen på våren da beslutningen var tatt<br> | ||
Han sa til familien der hjemme, at å bære en soldats klær | Han sa til familien der hjemme, at å bære en soldats klær<br> | ||
Er den plikt som ingen skal glemme, at aldri skulle de glemme | Er den plikt som ingen skal glemme, at aldri skulle de glemme<br> | ||
at plikten han ei ville glemme, | at plikten han ei ville glemme,<br> | ||
han dro til kongens hær | han dro til kongens hær | ||
Og blekket ble ført på brevet, med de ord han ville si | Og blekket ble ført på brevet, med de ord han ville si<br> | ||
Til sin familie som ventet der hjemme, hans ordrer var å bli | Til sin familie som ventet der hjemme, hans ordrer var å bli<br> | ||
"Jeg kommer ei til våren, i vinter jeg kjemper her, | "Jeg kommer ei til våren, i vinter jeg kjemper her,<br> | ||
far, du må ta deg av gården, du får ingen hjelp på gården, | far, du må ta deg av gården, du får ingen hjelp på gården,<br> | ||
jeg kommer ei til gården, | jeg kommer ei til gården,<br> | ||
jeg blir i kongens hær" | jeg blir i kongens hær" | ||
De rustet seg med våpen, med sverd som var gjort klar | De rustet seg med våpen, med sverd som var gjort klar<br> | ||
For å drepe tåkens monstre, og med mot i brystet bar | For å drepe tåkens monstre, og med mot i brystet bar<br> | ||
"I natt skal vi slaget vinne, for å ære vår far og mor | "I natt skal vi slaget vinne, for å ære vår far og mor<br> | ||
Våre falne skal vi minne, vi hedrer deres minne | Våre falne skal vi minne, vi hedrer deres minne<br> | ||
De døde skal vi minne, | De døde skal vi minne,<br> | ||
vår søster og vår bror" | vår søster og vår bror" | ||
Befalet gav sine ordrer om å reise vest | Befalet gav sine ordrer om å reise vest<br> | ||
Korporalen hadde fått hornet, og alle red til hest | Korporalen hadde fått hornet, og alle red til hest<br> | ||
"Nå let etter Eberyoks slaver, men ikke kom for nær! | "Nå let etter Eberyoks slaver, men ikke kom for nær!<br> | ||
På hornsignalet vi svarer, med flere skjold vi svarer, | På hornsignalet vi svarer, med flere skjold vi svarer,<br> | ||
med ryttere vi svarer, | med ryttere vi svarer,<br> | ||
sendt fra kongens hær" | sendt fra kongens hær" | ||
Blant skogens ulmende mørke, hadde tåken teppelagt | Blant skogens ulmende mørke, hadde tåken teppelagt<br> | ||
det sted hvor skjoldet de sendte, for å holde vakt | det sted hvor skjoldet de sendte, for å holde vakt<br> | ||
"Det er her i natt vi skal vente", var det siste korpen sa | "Det er her i natt vi skal vente", var det siste korpen sa<br> | ||
"Mange skjold vil de hente, på signal vil de hente | "Mange skjold vil de hente, på signal vil de hente<br> | ||
Ryttere skal de hente | Ryttere skal de hente<br> | ||
om hornsignal jeg gav" | om hornsignal jeg gav" | ||
De så aldri faren som nærmet, for ingen kropp den bar | De så aldri faren som nærmet, for ingen kropp den bar<br> | ||
Den fløt i et med tåken, og plutselig der den var | Den fløt i et med tåken, og plutselig der den var<br> | ||
Korporalen med hornet han flyktet, ut i tåken han red | Korporalen med hornet han flyktet, ut i tåken han red<br> | ||
Og flere i skjoldet ble slaktet, som kveg ble de slaktet | Og flere i skjoldet ble slaktet, som kveg ble de slaktet<br> | ||
Intet horn ble blåst i natten | Intet horn ble blåst i natten<br> | ||
En grusom død de led | En grusom død de led | ||
Igjen var det kun to menn; en soldat og vår bondegutt | Igjen var det kun to menn; en soldat og vår bondegutt<br> | ||
Et dødelig hugg traff hans venn, hans liv gikk tapt til slutt | Et dødelig hugg traff hans venn, hans liv gikk tapt til slutt<br> | ||
Alene sto gutten mot beistet, klar for å møte sin død | Alene sto gutten mot beistet, klar for å møte sin død<br> | ||
Og sverdet fra sliren han hentet, hans våpen frem han hentet | Og sverdet fra sliren han hentet, hans våpen frem han hentet<br> | ||
Og motet frem han hentet | Og motet frem han hentet<br> | ||
Et skrik i natten lød | Et skrik i natten lød | ||
Høyt han skrek som en gal mann, forbannet vennens drap | Høyt han skrek som en gal mann, forbannet vennens drap<br> | ||
Og sverdet mot beistet hevet, rettet mot dens gap | Og sverdet mot beistet hevet, rettet mot dens gap<br> | ||
Blodrød ble hans rustning, den var visst altfor skjør | Blodrød ble hans rustning, den var visst altfor skjør<br> | ||
da han red til angrep alene, mot døden han kjempet alene | da han red til angrep alene, mot døden han kjempet alene<br> | ||
Han falt i skogen alene, | Han falt i skogen alene,<br> | ||
da rittet ble stoppet med klør | da rittet ble stoppet med klør | ||
I morgendisens teppe lå en bondesønn | I morgendisens teppe lå en bondesønn<br> | ||
Som i stunden før han døde, sa sin siste bønn | Som i stunden før han døde, sa sin siste bønn<br> | ||
"Det er i natt for tåken jeg faller, må Noden føre vel | "Det er i natt for tåken jeg faller, må Noden føre vel<br> | ||
med alle de jeg har kjære, for hjemme venter de kjære | med alle de jeg har kjære, for hjemme venter de kjære<br> | ||
Det er de som jeg har kjære | Det er de som jeg har kjære<br> | ||
jeg kjempet for i kveld". | jeg kjempet for i kveld". | ||
===Lydfil=== | |||
[http://www.spilhaug.net/lyd/Highwayman.mp3 Highwayman], et utdrag fra "The Highwayman", med Loreena McKennitt. | |||
[[Kategori:Sanger]] | [[Kategori:Sanger]] |
Nåværende revisjon fra 1. jun. 2007 kl. 10:00
Skrevet av Frank Christian Jon, på melodien til Loreena McKennits "The highwayman".
(I mangel av en overskrift, har jeg brukt første linjen i sangen).
Inlaiv er sangen skrevet av Guttorm Knutssønn fra ArChaz i Ulymar.
Tekst
Tåken kom over landet, og frykten red som dens venn
Og i natten et spøkelsesmørke, og månen led veien
Og marken var fyllt av det røde, med soldaters blod
Og ingen mettet dens vrede, vrede, vrede
Med en umettelig vrede,
som seierherre stod
Helt ved tåkens grense, var en odelsgutt
Han forlot familien der hjemme, for å gjøre slutt
på krigen som truet riket, hans eget fødeland
I tre år skulle han krige, ja lenge skulle han krige
Når han var ferdig å krige,
ville gutten være mann
En jente han hadde på gården, en familie var forlatt
Han husket den dagen på våren da beslutningen var tatt
Han sa til familien der hjemme, at å bære en soldats klær
Er den plikt som ingen skal glemme, at aldri skulle de glemme
at plikten han ei ville glemme,
han dro til kongens hær
Og blekket ble ført på brevet, med de ord han ville si
Til sin familie som ventet der hjemme, hans ordrer var å bli
"Jeg kommer ei til våren, i vinter jeg kjemper her,
far, du må ta deg av gården, du får ingen hjelp på gården,
jeg kommer ei til gården,
jeg blir i kongens hær"
De rustet seg med våpen, med sverd som var gjort klar
For å drepe tåkens monstre, og med mot i brystet bar
"I natt skal vi slaget vinne, for å ære vår far og mor
Våre falne skal vi minne, vi hedrer deres minne
De døde skal vi minne,
vår søster og vår bror"
Befalet gav sine ordrer om å reise vest
Korporalen hadde fått hornet, og alle red til hest
"Nå let etter Eberyoks slaver, men ikke kom for nær!
På hornsignalet vi svarer, med flere skjold vi svarer,
med ryttere vi svarer,
sendt fra kongens hær"
Blant skogens ulmende mørke, hadde tåken teppelagt
det sted hvor skjoldet de sendte, for å holde vakt
"Det er her i natt vi skal vente", var det siste korpen sa
"Mange skjold vil de hente, på signal vil de hente
Ryttere skal de hente
om hornsignal jeg gav"
De så aldri faren som nærmet, for ingen kropp den bar
Den fløt i et med tåken, og plutselig der den var
Korporalen med hornet han flyktet, ut i tåken han red
Og flere i skjoldet ble slaktet, som kveg ble de slaktet
Intet horn ble blåst i natten
En grusom død de led
Igjen var det kun to menn; en soldat og vår bondegutt
Et dødelig hugg traff hans venn, hans liv gikk tapt til slutt
Alene sto gutten mot beistet, klar for å møte sin død
Og sverdet fra sliren han hentet, hans våpen frem han hentet
Og motet frem han hentet
Et skrik i natten lød
Høyt han skrek som en gal mann, forbannet vennens drap
Og sverdet mot beistet hevet, rettet mot dens gap
Blodrød ble hans rustning, den var visst altfor skjør
da han red til angrep alene, mot døden han kjempet alene
Han falt i skogen alene,
da rittet ble stoppet med klør
I morgendisens teppe lå en bondesønn
Som i stunden før han døde, sa sin siste bønn
"Det er i natt for tåken jeg faller, må Noden føre vel
med alle de jeg har kjære, for hjemme venter de kjære
Det er de som jeg har kjære
jeg kjempet for i kveld".
Lydfil
Highwayman, et utdrag fra "The Highwayman", med Loreena McKennitt.