Spiron: Forskjell mellom revisjoner

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Større oppdatering av spironteorien. Noe arbeid gjenstår.)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}


Spironteorien er en utviklet av en akademiker fra Kiltan, [[Professor Kluiver]]. Utgangspunktet for teorien er en antagelse om at det må finnes en grense for hvor smått ting kan deles opp. Kluiver mener at alt er bygget opp av noe han kaller Spironer. Inspirasjonen til teorien er den [[den nye magiske sirkelen]], som Kluiver mener egentlig er et kart over spironets vesen. Spiralen i midten symboliserer spironet.
Spironteorien er utviklet av en akademiker fra Kiltan, [[Professor Kluiver]]. Utgangspunktet for teorien er en antagelse om at det må finnes en grense for hvor smått ting kan deles opp. Kluiver mener at alt er bygget opp av noe uhyre smått og udelelig, som han kaller Spironer. Teorien er basert på analyser av [[den nye magiske sirkelen]], som Kluiver mener egentlig er et kart over spironets vesen. Spiralen i midten symboliserer spironet.


Kluiver mener at antallet spironer er konstant, men at spironene ofte endrer ''tilstand''. Symbolene i den nye sirkelen angir de ulike mulige spirontilstandene.
Alle spironer er i utgangspunktet like; det finnes ikke ulike typer spironer. Det som gir ting sine ulike egenskaper er forskjellige 'tilstander' som spironene kan være i. Spironer kan ikke oppstå eller forsvinne, bare endre tilstand. Dette betyr også at antallet spironer antakelig er konstant. Dette siste punktet er imidlertid noe omstridt blant akademikere som arbeider med spironteori.
 
 
Spironets tilstander deles inn som følgende:


Spironer har tre nivåer av tilstander, som korresponderer til [[den nye magiske sirkelen]]s tre ringer av tegn.


# Primærtilstand: Ild, Luft, Jord eller Vann.<br>
# Primærtilstand: Ild, Luft, Jord eller Vann.<br>
# Sekundærtilstand: Gitt eller Åpen<br>
# Sekundærtilstand: Gitt eller Åpen<br>
# Tertiærtilstand: delt inn i fire tertiærkvartiler:
# Tertiærtilstand: (delt inn i fire tertiærkvartiler)<br>
## Retningstilstandene Nord, Øst, Syd, Vest
## Retningstilstandene Nord, Øst, Syd, Vest
## Virksomhetstilstandene Økende, Stabil Virksomhet, Avtakede og Ikke-virksomhet
## Virksomhetstilstandene Økende, Stabil Virksomhet, Avtakede og Ikke-virksomhet
## Livstilstandene Dyr, Fisk, Fugl og Plante
## Livsformstilstandene Dyr, Fisk, Fugl og Plante
## Synlighetstilstandene Lys, Mørke, Usynlig og Åpenbart
## Synlighetstilstandene Lys, Mørke, Usynlig og Åpenbart


Teorien er fremmet av [[Professor Kluiver]].
 
Primærtilstanden gir spironet dets elementære form, som ild, jord, luft eller vann. Alt inneholder ulike blandinger av spironer i disse fire tilstandene, men et enkelt spiron vil alltid være i én bestemt primærtilstand til enhver tid (dette er imidlertid også omstridt, ettersom en av Professor Kluivers argeste rivaler har fremsatt en hypotese om tilstandsløse spironer, noe han mener å kunne bevise ved visse alkymistiske eksperimenter).
 
De to sekundærtilstandene er den delen av teorien flest studenter har problemer med å fatte. I følge professor Kluiver er det nemlig ikke bare håndgripelige ting som er bygget opp av spironer, men også tanker, forestillinger og ideer. Forskjellen er sekundærtilstanden spironene er i. Tanken på noe eksisterer altså i form av ''spironer i åpen tilstand''. Professoren hevder at sekundærtilstanden er den mest stabile av spironets tilstander, men det er altså teoretisk mulig å gjøre tanker håndgripelige. Kluiver mener at nettopp dette skjer i [[Tåka]], selv om man per i dag ikke vet hvordan. En ung stipendiat av malderisk opprinnelse, ved navn Harkon Barkendal, har nylig fremsatt en hypotese om at ''lyd'' faktisk består av spironer i åpen tilstand, og forsøker å vise dette i sin kommende avhandling.
 
Der man i konvensjonell spironteori antar at spironer alltid har en primær og sekundærtilstand er det mer uklart hvorvidt spironer alltid har tertiærtilstander. Det er videre slik at et spiron kan ha inntil fire tertiærtilstander på en gang, ett fra hver tertiærkvartil. Tertiærtilstandene er med på å gi ting spesielle egenskaper.
 
Retningstilstandene er det som gjør at objekter beveger seg med lovmessighet. Ulike blandinger av spironer med forskjellige retningstilstander gjør at en gjenstand kan bevege seg i alle mulige retninger, og fortsette med det fra ett øyeblikk til det neste. Retningstilstand har imidlertid ikke noe med fart eller kraft å gjøre. Dette er et produkt av Virksomhetstilstanden til spironene.
 
Virksomhetstilstanden spironer har gjør at ting beveger seg, vokser, lever og på andre måter er i virksomhet. Avtakende og tiltakende virksomhetstilstand er ustabile tilstander, som innebærer en endring av spirontilstanden mot henholdsvis ikke-virksomhet og stabil virksomhet. Selve endringen er rask, men skjer ikke for alle spironer i en gjenstand på en gang. Professor Kluiver har antydet at enkelte typer galskap kan være forårsaket av ubalanse i virksomhetstilstandene til åpne spironer, altså at tanker går for raskt eller for sakte. På grunnlag av dette har han prøvd ut kalde avrivninger og badstue som behandling, ettersom varme påvirker virksomhetstilstanden til spironene (mer om dette under tilstandsaffiniteter).
 
Livsformstilstandene er det animerende prinsipp som skiller levende vesener fra død materie (eller tanken på en fisk fra tanken på en sten). Livsformstilstandene er ufullstendig forstått, men antas å påvirke spironene til å organisere og opprettholde bestemte former. Forstyrrelse av livsformstilstander fører til sykdom og død. Når spironene som utgjør en form ikke har livsformstilstand begynner formen å gå i oppløsning. Hastigheten dette skjer med er avhengig av sammensetningen av primærtilstander. Spironer i jordtilstanden synes for eksempel å være mer formmessig stabile enn de andre. Mennesker antas å bestå av spironer i dyretilstand.
 
Synlighetstilstandene er sentrale i å gjøre spironer erkjennbare. I følge spironteorien finnes ikke lys eller mørke som noe i seg selv. Dette er bare tilsynelatende. Det som egentlig skjer er at spironer kan anta lystilstand, noe som gjør dem synlige for mennesker. Når "lys" synes å bre seg utover fra en "lyskilde" er dette rett og slett fordi spironer i nærheten påvirkes slik at de antar lystilstand, mens påvirkningskraften avtar lenger vekk. Mørketilstand er en annen synlighetstilstand, som gjør at mennesker ikke kan se den, men som for flaggermusen og enkelte andre dyr er synlig. Usynlig og åpenbart synlighetstilstand er teoretiske tilstander som Professor Kluiver har utledet av teorien. Ånder og guder antas å bestå av spironer i usynlig synlighetstilstand. Åpenbart tilstand er en synlighetstilstand som de fleste tanker har, og som også muligens innehas av guder og ånder når de erfares av mennesker. Dette er imidlertid den nyeste og mest uklare delen av spironteorien, hvor kommende års forskning antagelig vil bringe større klarhet.
 
-Tilstandsaffiniteter
 
-Forskning basert på spironteorien
På basis av studier av forråtnelse har professor Kluivers medarbeider doktor Huyden angitt presise forholdstall for primærtilstandene til spironene i ulike deler av legemet. Vann-, ild- og luftspironer dominerer i bløtt vev, mens ben inneholder langt flere spironer i jordtilstand.


[[Kategori:Lærde tekster]]
[[Kategori:Lærde tekster]]

Revisjonen fra 30. jun. 2008 kl. 20:43

Arbeid.png Under utvikling: Bidra gjerne til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se historikken for detaljer. (Om merking av sider)


Spironteorien er utviklet av en akademiker fra Kiltan, Professor Kluiver. Utgangspunktet for teorien er en antagelse om at det må finnes en grense for hvor smått ting kan deles opp. Kluiver mener at alt er bygget opp av noe uhyre smått og udelelig, som han kaller Spironer. Teorien er basert på analyser av den nye magiske sirkelen, som Kluiver mener egentlig er et kart over spironets vesen. Spiralen i midten symboliserer spironet.

Alle spironer er i utgangspunktet like; det finnes ikke ulike typer spironer. Det som gir ting sine ulike egenskaper er forskjellige 'tilstander' som spironene kan være i. Spironer kan ikke oppstå eller forsvinne, bare endre tilstand. Dette betyr også at antallet spironer antakelig er konstant. Dette siste punktet er imidlertid noe omstridt blant akademikere som arbeider med spironteori.

Spironer har tre nivåer av tilstander, som korresponderer til den nye magiske sirkelens tre ringer av tegn.

  1. Primærtilstand: Ild, Luft, Jord eller Vann.
  2. Sekundærtilstand: Gitt eller Åpen
  3. Tertiærtilstand: (delt inn i fire tertiærkvartiler)
    1. Retningstilstandene Nord, Øst, Syd, Vest
    2. Virksomhetstilstandene Økende, Stabil Virksomhet, Avtakede og Ikke-virksomhet
    3. Livsformstilstandene Dyr, Fisk, Fugl og Plante
    4. Synlighetstilstandene Lys, Mørke, Usynlig og Åpenbart


Primærtilstanden gir spironet dets elementære form, som ild, jord, luft eller vann. Alt inneholder ulike blandinger av spironer i disse fire tilstandene, men et enkelt spiron vil alltid være i én bestemt primærtilstand til enhver tid (dette er imidlertid også omstridt, ettersom en av Professor Kluivers argeste rivaler har fremsatt en hypotese om tilstandsløse spironer, noe han mener å kunne bevise ved visse alkymistiske eksperimenter).

De to sekundærtilstandene er den delen av teorien flest studenter har problemer med å fatte. I følge professor Kluiver er det nemlig ikke bare håndgripelige ting som er bygget opp av spironer, men også tanker, forestillinger og ideer. Forskjellen er sekundærtilstanden spironene er i. Tanken på noe eksisterer altså i form av spironer i åpen tilstand. Professoren hevder at sekundærtilstanden er den mest stabile av spironets tilstander, men det er altså teoretisk mulig å gjøre tanker håndgripelige. Kluiver mener at nettopp dette skjer i Tåka, selv om man per i dag ikke vet hvordan. En ung stipendiat av malderisk opprinnelse, ved navn Harkon Barkendal, har nylig fremsatt en hypotese om at lyd faktisk består av spironer i åpen tilstand, og forsøker å vise dette i sin kommende avhandling.

Der man i konvensjonell spironteori antar at spironer alltid har en primær og sekundærtilstand er det mer uklart hvorvidt spironer alltid har tertiærtilstander. Det er videre slik at et spiron kan ha inntil fire tertiærtilstander på en gang, ett fra hver tertiærkvartil. Tertiærtilstandene er med på å gi ting spesielle egenskaper.

Retningstilstandene er det som gjør at objekter beveger seg med lovmessighet. Ulike blandinger av spironer med forskjellige retningstilstander gjør at en gjenstand kan bevege seg i alle mulige retninger, og fortsette med det fra ett øyeblikk til det neste. Retningstilstand har imidlertid ikke noe med fart eller kraft å gjøre. Dette er et produkt av Virksomhetstilstanden til spironene.

Virksomhetstilstanden spironer har gjør at ting beveger seg, vokser, lever og på andre måter er i virksomhet. Avtakende og tiltakende virksomhetstilstand er ustabile tilstander, som innebærer en endring av spirontilstanden mot henholdsvis ikke-virksomhet og stabil virksomhet. Selve endringen er rask, men skjer ikke for alle spironer i en gjenstand på en gang. Professor Kluiver har antydet at enkelte typer galskap kan være forårsaket av ubalanse i virksomhetstilstandene til åpne spironer, altså at tanker går for raskt eller for sakte. På grunnlag av dette har han prøvd ut kalde avrivninger og badstue som behandling, ettersom varme påvirker virksomhetstilstanden til spironene (mer om dette under tilstandsaffiniteter).

Livsformstilstandene er det animerende prinsipp som skiller levende vesener fra død materie (eller tanken på en fisk fra tanken på en sten). Livsformstilstandene er ufullstendig forstått, men antas å påvirke spironene til å organisere og opprettholde bestemte former. Forstyrrelse av livsformstilstander fører til sykdom og død. Når spironene som utgjør en form ikke har livsformstilstand begynner formen å gå i oppløsning. Hastigheten dette skjer med er avhengig av sammensetningen av primærtilstander. Spironer i jordtilstanden synes for eksempel å være mer formmessig stabile enn de andre. Mennesker antas å bestå av spironer i dyretilstand.

Synlighetstilstandene er sentrale i å gjøre spironer erkjennbare. I følge spironteorien finnes ikke lys eller mørke som noe i seg selv. Dette er bare tilsynelatende. Det som egentlig skjer er at spironer kan anta lystilstand, noe som gjør dem synlige for mennesker. Når "lys" synes å bre seg utover fra en "lyskilde" er dette rett og slett fordi spironer i nærheten påvirkes slik at de antar lystilstand, mens påvirkningskraften avtar lenger vekk. Mørketilstand er en annen synlighetstilstand, som gjør at mennesker ikke kan se den, men som for flaggermusen og enkelte andre dyr er synlig. Usynlig og åpenbart synlighetstilstand er teoretiske tilstander som Professor Kluiver har utledet av teorien. Ånder og guder antas å bestå av spironer i usynlig synlighetstilstand. Åpenbart tilstand er en synlighetstilstand som de fleste tanker har, og som også muligens innehas av guder og ånder når de erfares av mennesker. Dette er imidlertid den nyeste og mest uklare delen av spironteorien, hvor kommende års forskning antagelig vil bringe større klarhet.

-Tilstandsaffiniteter

-Forskning basert på spironteorien På basis av studier av forråtnelse har professor Kluivers medarbeider doktor Huyden angitt presise forholdstall for primærtilstandene til spironene i ulike deler av legemet. Vann-, ild- og luftspironer dominerer i bløtt vev, mens ben inneholder langt flere spironer i jordtilstand.