Slaget i Østmark

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Kalender.gif Dato: År 16 etter Stjernefallet


I Ulymar har Østmark alltid vært den vanskeligste marken å regjere. Dette skyldes primært motvilje mot kongen fra flere sterke slekter, med Mørkmyrslekta som den fremste. Da Ulymar ble dannet ble området innlemmet i nasjonen, selv om det ble registrert at det fantes motvilje i et utvalg slekter og gårder. Motviljen vokste ettersom nasjonen formet seg, og var sterkest rettet mot skatteinnkreving og i de senere årene også tvungen militærtjeneste som følge av Ulymars engasjement i Felttoget mot Lothbard.

Motviljen utviklet seg med tiden til å bli mer organisert, stadig med Mørkmyringene som uformelle ledere. Slektas overhode, Margas Knutesønn, gikk langt i å antyde at man ikke anerkjente Ulymars råderett over området, men uten å krysse over i rent opprør. I ca. år 10 e.S ble Mirdan Gråblikk tilknyttet slekten. Han var en dyktig militærstrateg og soldat, og omtrent på dette tidspunktet begynte den uformelle alliansen å trene opp unge og gamle i våpenlek og strategi. Det var delte meninger om hva de ferske krigerne skulle brukes til. Mange var overbevist om at de skulle fungere som en milits i fall Zantropia skulle finne på å komme over fjellet, for det var ikke uvanlig å se zantropiske soldater i fjelltraktene, og zantropiske handelsfolk har helt siden rett etter Stjernefallet gått gjennom Østmark på vei til Eolan og verden nordover. Men andre mente at styrkene skulle brukes til å kaste av seg det Ulymarske åket og bli en selvstendig nasjon.

I år 15 e.S var aktiviteten kommet så langt at det i perioder ble organisert regelrette treningsleire i skogene i Østmark. Dette kunne ikke vare, og da ulymarske styresmakter ble klar over omfanget av dette sendte de inn Stifinnere for å kartlegge aktivitet, utspredning, og de viktigste bakmennene. Stifinnerne etablerte at opplæringen var både utstrakt og forsøkt hemmelig, samt at hovedmennene bak gav tydelig uttrykk for at krigerne også kunne brukes mot ulymarske styrker. Da de ulymarske forberedelsene var klare ble det sendt inn regulære militære styrker som nedkjempet de lokale krigerne og arresterte og drepte hovedmennene. Det kom til mindre trefninger flere steder, men det største slaget ble utkjempet der både Mirdan Gråblikk og Margas Knutesønn befant seg.

Slaget

På vårparten i år 16 e.S samlet Margas og Mirdan i overkant av 50 mann for å drive organisert våpentrening over noen dager. De var ikke klar over at planene var kjent for styresmaktene, og at en ulymarsk hærstyrke på rundt 200 mann var like i nærheten. Da østmarkingene var midt i en felles drill ble de konfrontert av styrken, som krevde at de la ned våpnene og overgav seg uten kamp. Mirdan Gråblikk beordret umiddelbart sine styrker til å angripe og brølte også "Fritt Østmark", men det han hevet sverdet ble armen hans gjennomboret av en pil.

Kampen var svært ujevn. De ulymarske militære var ikke bare fire ganger flere, de hadde også gått gjennom flere år med opplæring og en del hadde sågar også vært i strid med Lothbardiske styrker. Noen få østmarkinger lyktes i å stikke av, resten ble arrestert, skadet eller drept. Blant de falne var Mirdan Gråblikk. Margas Knutesønn ble arrestert.

Senere samme år ble Knutesønn stilt for retten, dømt for landsforræderi og hengt.

Se også