Sebk
Under utvikling: Bidra gjerne til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se historikken for detaljer. (Om merking av sider)Opphav
Sebk startet sitt lange liv som alv. Om han var blant de aller første er uvisst, og man vet heller ikke hva han kaltes på den tiden. Gamle skrifter forteller at alven som ble Sebk var annerledes enn de andre alvene, og at han til slutt ble vist bort fra deres samfunn.
Det har blitt fortalt romantiske historier om at det var forbudt kjærlighet som fikk ham forvist sammen med sin kjære. En slik romanse hører riktig nok med til historien, men forbrytelsen var langt verre enn å ha sterke følelser for en annen alv. Han var verdens første tjuv.
Som straff for forbrytelsen ble han fratatt sitt evige liv, og dømt til å eldes og dø som et dyr. Hans kjære valgte å dele skjebnen hans, og de levde og blei gamle sammen. De fikk barn, og barnebarn, og over århundrer og årtusener ble de flere og flere. Til slutt var Sebks barn, menneskene, en like stor og viktig del av verden som alvene selv.
Hvor, når og hvordan Sebk til slutt døde og tok sin plass i demonenes rekker vites ikke, men det er som løgnens demon han er best kjent.
Løgnens demon
Sebk var ambisiøs, slu og manipulerende, og det tok ham ikke lang tid å klatre i demonenes rekker. Demonologiske skrifter nevner ham som demonkongen Yks hoffnarr. Disse skriftene tyder også på at han konstant ble undervurdert av de andre, mindre subtile av Yks undersåtter, og det er først og fremst etter skapelsen av Løgnens Rike at navnet hans har blitt alment kjent. Der han er omtalt refereres han til med flere navn: Narren, Løgnen, Løgnens demon, Jordens herre m.m.
Som demon var Sebks fremste egenskap at han kan ta en hvilken som helst form og et hvilket som helst navn. Han kan være hvem som helst og hvor som helst, og er så nært knyttet til begrepet løgn at han kan lure hvem som helst, med unntak av sin bedre halvdel Sannhetens Gudinne. Han var også assosiert med svindel, tjuveri og alle typer spill.
Det sies at Sebk aldri kunne skifte form og utseende fullstendig, enten det er på grunn av Sannhetens direkte beskyttelse eller på grunn av at menneskeheten stammer like mye fra henne som ham. Han bærer alltid et tegn, et hint om hvem han egentlig er, selv om det ofte er så vanskelig å få øye på at man ikke ser det før i etterpåklokskapens lys.
Veddemålet og Løgnens Rike
Det største spillet Sebk noen gang satte i gang var veddemålet han inngikk med Yk om herredømme over menneskeheten. Den av dem som først fikk makt over jorda skulle få alle den andres krefter og eiendom, og Yk var i sitt overmot sikker på seier. Han sendte hærskarer ut i menneskenes verden for å ta den med vold, men hver gang ble han stoppet av gudene og kom ingen veg.
Sebk, derimot, hadde en langt mer langsiktig og slu plan. Han stjal en del av Ebdeks kraft og skapte en dimensjon et sted mellom jord og mørke, og gradvis lot han dette riket spise mer og mer av verden. Mennesker som kom inn kom aldri ut igjen, og hver og en av dem ble med list eller makt tvunget til å knele for Løgnens demon.
Herskeren i riket var Fyrst Karinov, en adelsmann som hadde knelt og solgt sin sjel til Sebk. Da tiden for å fullbyrde planen nærmet seg tok fyrsten en av rikets innbyggere til dronning. Rett etter vielsen viste Sebk seg og drepte ham, for deretter å selv ta enka til ekte. Etter rikets lover var han da dets hersker også i navnet. På samme tid skylte tåkeflommen over resten av verden, og alle land og folk befant seg med ett i Sebks rike.
Yk var rasende over utfallet, og hvordan det hele ville endt er det ingen som vet. Mange mytiske skikkelser var involvert i disse hendelsene, og ikke en gang de som var vitner til det kjenner hele sannheten.