Se min ild

Fra VeiskilleWiki
Revisjon per 26. jul. 2006 kl. 09:21 av Kristian (diskusjon | bidrag) (Kategori)
Hopp til navigering Hopp til søk

Sang om Vandrerfolkets problematiske kjærlighetsliv, sunget på Et Veiskille av Castor Stifinner. Den observante kan se at dette er en ubeskjemmet omskrivning av en sang som gjerne kalles "Tatervise ved bålet" eller "Se min ild". Melodien er da også den samme.

Tekst

Se min ild i mørket brenner
og i natten gnistene dør
Men en farlig brann de tenner
der hvor nattens vind dem strør
Var deg vel for ildens prakt
før du det vet, så er du i dens makt
Vokt deg vel, kom aldri Folkets telt for nær
Sorgen venter den som får en Vandrer kjær

På mitt skjerf du bant en knute
da vi tok ved porten farvel
Hvem skal løse den, der ute
hvor vi drager hen i kveld?
Når det lysner er jeg langt herfra
Tro om du har meg i tankene enda
Kanskje har du alt fått en annen på ditt fang
Glem da meg, som satt der før så mang en gang

Bittert vil vårt gjensyn være
hvis min sti skulle føre igjen
frem til porten i det gjerde
Hvor vi skiltes nå, min venn
Tidens elv mot døden renner sort
Skjønnhet og ungdom så hastig driver bort
Du ble gammel, jeg er ung, og minner kun
er igjen av hva vi delte for en stund

Men deg kan jeg aldri glemme
hvor så hen i verden jeg går
Og du skulle bare kjenne
hvor mitt hjerte for deg slår
I mine tanker er du alltid nær,
årene flyr, men om aftenen især
Minnes jeg hvordan du hvisket ømt farvel
når vi dro avgårde i den sene sommerkveld