Salamanka

Hvem er de?

Den kroamittiske toleransen for andre kulturer og religioner gir grobunn for mange forskjellige filosofier og livssyn. Utover i det andre tiåret etter Stjernefallet vokser det i Kroam fram en bevegelse av folk som i større og større grad taler Sebks sak. De første tilfellene var enslige talere på torg og gatehjørner, men sakte men sikkert har bevegelsen fått mer fotfeste i landet, og det ryktes om religiøse seremonier og tvilsomme ritualer både i byen og på landsbygda.

I utgangspunktet besto denne bevegelsen av enkeltpersoner som ikke hadde noen kontakt med hverandre, men tankene deres har etter hvert fåt fotfeste i deler av befolkningen, selv om de ikke har fått noen formell anerkjennelse. Det var først da Monarka Amarie omtalte fenomenet med den gammelkroamittiske betegnelsen Salamanka - som betyr noe i retning av agitator/provokatør/statsfiende - at folk begynte å tenke på dem som en enhet.

Hva vil de?

De ulike talerene som regnes som en del av salamanka forfekter ikke nødvendigvis nøyaktig samme syn, men noen ting har de felles:

• Etter stjernefallet gir gamle, absolutte merkelapper som 'gud/demon' og 'god/ond' ikke lenger mening. Særlig Sebk bør ikke lenger regnes som hverken en demon eller en ond kraft.
• Sebk bør anerkjennes som en kreativ, grensesprengende, skapende og veiledende entitet. 'Løgnens Demon' er en alt for snever forståelse av hva han representerer.
• På grunn av sin magisk/akademiske tradisjon og sammensetningen av folk, som følge av Løgnens Rike, er Kroam i en unik posisjon i verden. De bør være et foregangsland i å gjøre det stuerent å følge eller tilbe Sebk på lik linje med Sannheten.

Er dette lov?

Det er ikke strengt tatt forbudt å hevde at Sebk er en Bra Fyr, men vektere og dommere rundt om i landet tolker loven ulikt på dette punktet. Det er ikke få talere som har blitt lagt i lenker eller kjeppjaga fra landsbyene, eller har lært seg når de skal pakke sammen såpekassa si og løpe.

Det som derimot er forbudt, er tilbedelse av demoner. Og selv om salamanka ikke liker det, er Sebk fremdeles regnet som en demon også i Kroam. Dette betyr ikke at ikke religiøs aktivitet forekommer, bare at det foregår i det skjulte. Både salonger, middagsbesøk og studiesirkler kan være dekke for den slags.

Konkrete grupper

Utgangspunktet for Siste lodd på vekta er at to grupper har gått sammen om et rituale de håper skal hjelpe dem å fremme sin sak. For å samle mest mulig kraft har de i tillegg invitert en del andre desperate sjeler til å være med og spille om sjansen til å fremme et ønske for Sebk.

Den største gruppa er idealistisk rettet, og er primært opptatt av religionsfrihet og anerkjennelse av sitt syn. De er til dels misjonerende, og mener det kroamittiske samfunnet som helhet må vises Sebks plass i verden.

Den minste gruppa er mer pragmatisk, og er primært opptatt av samfunn og folks overlevelse. De ser Sebk som en ubrukt kraft, en alliert i kampen mot mørket, og er mindre opptatte av de moralske spørsmålene.

Se også

Det egentlige onde - en tekst som viser at disse tankene ikke bare finnes i Kroam