Saga Sølvskar

Fra VeiskilleWiki
Sideversjon per 15. jan. 2015 kl. 11:53 av Kristian (diskusjon | bidrag) (Kun en kategori)
(diff) ←Eldre versjon | vis nåværende versjon (diff) | Nyere versjon→ (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Saga Sølvskar
Navn Saga Sølvskar
Født 6 f.R.
Nasjonalitet TriChazer
Spilt på Vertshuset Grøden
Spiller Sunniva

Saga Sølvskar er en omreisende TriChazer. Sist sett på vertshuset Visdommens Grøde i år 20 e.R.

Oppveksten i TriChaz

Saga Sølvskar ble født i 6 f.R. i TriChaz, den rike juvelen i Malderia. Saga var resultatet av en kortvarig romantisk affære og moren, Ava Sølvskar, snakket aldri om faren. Likevel led mor og datter ingen nød. Ava var tross alt en velrennomert jernfiligresmed som tjente gode penger i TriChaz før riften. Etter riften ble TriChaz flyttet til det golde nord, fjellet som forsynte byen med jern forsvant og det utbrøt sult, sykdom og anarki i TriChaz. Fra nå av hersket den sterkestes rett i byen.

Etter relativt kort tid oppsto flere bander som tok kontroll over hver sin del av byen og kriget seg i mellom. Jernneven, banden som hersket over det tidligere jernkvartalet, ble ledet av Od Bergfot. Han la sin “elsk” på Ava og tok henne til “kone”. Nå begynte år med fysisk og psykisk mishandling av Ava. Od la faktisk aldri hånden på Saga, både fordi Ava beskyttet henne og fordi Od manglet interesse for den lille jenta som løp i skjørtene på Ava, men Saga opplevde både at moren ble slått, skjelt ut og voldtatt foran henne. Ava hadde ingen mulighet til å flykte: Det hersket anarki og matmangel i hele byen (de fikk jo tross alt mat) og hun manglet kunnskaper om hvordan overleve i den nye ødemarken. Ava ble raskt gravid og fødte Od flere sønner: Galar (1 e.R.), Loke (2 e.R) og Ymir (4 e.R).

I år 5 e.R. gikk Malderia inn og innførte militært styre i TriChaz. Od valgte å samarbeide med de nye makthaverne og var med å stifte den nye politistyrken, “jernvernet”. Denne politistyrken var underordnet de malderiske militære styrker og tok for seg den daglige lov og orden i TriChaz. Den nye (noe) mer respektable rollen til Od førte til at overgrepene mot Ava begynte å avta noe i hyppighet. Det så ikke bra ut om konen til den nye jernvernlederen gikk rundt med blåmerker hele tiden!

Samtidig vokste Sagas tre brødre opp. Saga syntes de minner mest om Od: Galar med det harde blå blikket, Loke med den firkantede muskuløse kroppen og Ymir med sin evne til alltid å havne i slåsskamp. Hun syntes de var ufyselige og plagsomme og unngikk dem mest mulig. Ettersom gatene ble noe tryggere og hun lærte å forsvare seg selv begynte hun å utforske TriChaz. Hun utforsket torgene, det gamle gullkvartalet, det gamle sølvkvartalet, vertshusene, det avstengte magikerakademiet, universitet og klarte til og med å snike se inn på teateret for å overvære flere forestillinger.

Så fort Ava hadde mulighet, prøvde hun å sende Saga på skolen. Men selv om Saga var rask i oppfattelsen, slet hun med å forholde seg til lærerne som autoriteter og endte ofte med å stikke av. Ava ga derfor opp skolegang og prøvde sende henne ut i lære. Saga prøvde seg som gullsmedlærling, sølvsmedlærling, skredderlærling og kjeramikerlærling, men fant seg aldri til rette. Til slutt ga Ava opp. Od truet med å tvangsinnrullere Saga i Jernvernet, men Ava klarte å overbevise Od om at Saga ville bli for mye bry og Saga fikk dermed beholde friheten. Saga hjalp sin mor hjemme, både med matlaging og ærender, men levde mest som gatejente.

Etter hvert begynte de nærmeste naboene å legge merke til at Saga hadde svært god oversikt over byen og ba henne løpe ærender for dem. Hver gang hun løp et ærend fikk hun en liten slant for bryderiet, og hun bragte pakker til nye personer som igjen ble hennes kunder. Saga fikk et rykte på seg til å være rask og effektiv, kjenne byen svært godt, alltid bringe posten like hel frem og kunne være diskre om hun blir bedt om det. Noen av pengene hun tjente tok hun med hjem, blant annet fordi hun da slapp alt maset fra Od om å skaffe seg en ordentlig jobb.

På “flukt” fra TriChaz

15 e.R., om våren etter at Saga har fyllt 21 begynte Ava å hangle. Saga var den første som oppdaget dette og begynte å ta i et ekstra tak hjemme for å hjelpe moren. Etterhvert ble moren sengeliggende og Saga stelte henne. Hun tok også over morens oppgaver, om enn kun for at hun og moren skulle få fred fra Od og sønnene hans. Saga stelte moren gjennom sommeren, høsten og vinteren. En mørk vinternatt 16 e. R. rett før Sagas 21 års dag utåndet Ava ved Saga ved sin side. Etter Avas kremering forsvant Saga inn i en dyp depresjon. Hun sov, spiste og løp rundt i byen. Om og om igjen.

En morgen, ca. en måned etter Avas død, ristet Od Saga våken. Han luktet som han har drukket mye og dro henne ut av sengen. Han brølte til henne at han nå har fått nok av Sagas oppførsel, det får være måte på hvor mye hun skal sørge over sin mor, fikte til henne og krevde at hun skal lage frokost til sine brødre på snart 14, 12 og 11. Saga var helt ør og bevegde seg til kjøkkenet og slang sammen en rask frokost. Etter at brødrene hadde spist seg ferdige og gått ut til sitt, skjønte Saga at hun må vekk. Hun fant frem det hemmelige lageret sitt med penger, rasket sammen noen av tingene sine og løp ut av huset. Hvor skulle hun dra? Plutselig slo det henne, hva med Kroam? I et land der kvinner styrer, kunne det vel ikke finnes slike menn som Od? Saga stakk innom markedet ved stridsballarenaen og plukket opp det aller nødvendigste før hun dro til porten mot Kroam. Der fant hun en karavane som hun fikk bli med.

Kroam

Karavanen til Kroam skulle helt til hovedstaden og Saga, siden hun ikke hadde noe bedre å gjøre, ble hun med hele veien dit. I hovedstaden tok hun inn på vertshuset “Den røde terning”, som hun hadde fått anbefalt av noen andre i karavanen. Vertshuset lå i umiddelbar nærhet til Akademiet i Kroam, og hun hørte historier om forskning på magi og heksedronningens bibliotek. Saga ble nysgjerrig og ville sjekke ut dette stedet: Dersom det var mulig å få kunnskap om magi og andre krefter, var det kanskje også mulig å få kontroll over andre istedenfor at de får kontroll over henne? Saga bestemte seg for at hun MÅ utforske dette biblioteket.

Så fort hun klarte å få tilgang, dro Saga til biblioteket. Vel inne ble hun overveldet over den store mengden bøker som var der inne. Hvor skulle hun begynne? Hun bestemte seg for å finne de mest støvete og eldgamle bøkene. I disse bøkene var det sikkert kunnskap ingen andre hadde som dermed måtte være enda mer verdifull. Hun gikk gjennom biblioteket og fant noen virkelig morkne bøker som hun ba personalet om å få med til en lesepult.

På de andre lesepultene satt det to kvinner og en mann. Den ene kvinnen var godt voksen og så svært rik ut, men virket likevel ikke særlig bokvant. Den andre kvinnen så ut som en velkledd studine. Hun sammenlignet teksten i flere bøkere og noterte flittig ned på et eget ark. Mannen, derimot, så ut som en utenlandsk uteligger og Saga forsto ikke hvordan han har klart å få tilgang til biblioteket. Likevel hadde han en gedigen stabel med bøker og det så ut som han slukte dem en etter en.

Saga åpnet den første boken. Den var fryktelig vanskelig å lese, men etter en stund forsto hun at det var en eldgammel kokebok. Oppskriftene var rare og en stund lurte hun på om dette var en oppskrift på miksturer, gifter eller noe annet mektig, men hun konkluderte til slutt med at forfatteren kun hadde veldig dårlig smak. Den andre boken inneholdt tegninger av planter hun aldri hadde sett før. Den tredje boken, derimot, kunne hun ikke forstå. Strukturen minnet litt om en dagbok, men inneholdt masse spennende tegninger. Hun prøvde hardt å tyde teksten, men skjønte til slutt at hun må kaste inn håndkle og be om hjelp.

Hun tok med boken tilbake til bibliotekaren og spurte hva som sto der. Bibliotekaren ristet på hodet: “Nei, den boken kan nok ingen hjelpe deg med. Den er på et utdødd språk som ingen forstår lenger.” Etter at bibliotekaren går, lente uteliggeren seg over skulderen hennes og begynte å lese: “Dette er boka til Edani, datter av Adum, sønn av Kiral, sønn av Yrgo, jeg nevner mine forfedre i tre ledd og kaller dette min krønike. Av virke er jeg - ja, det er et yrke som ikke eksisterer lenger, men en slags mellomting mellom krønikeskriver, trubadur og huslærer i De Sju Kongers Rike...”

Saga forsto raskt at Uynyn hadde uvanlige evner. Uansett hvilken bok hun fant og uansett hvilket språk den var på, så kunne Uynyn lese den uten vanskeligheter. I tillegg fant hun en bok med mye kodet skrift, hvorav noen av kodene var tydet av forfatteren, mens mange fortsatt var et mysterium. Uynyn kunne lese all skriften som om det var hans daglige språk! Saga forsto også at dette måtte være god butikk, og hun kunne ikke forstå hvorfor Uynyn ikke skjønte det selv. Hun bestemte seg for at hun ville bli bedre kjent med han og inviterte han med på vertshuset for et måltid mat.

På reise med Uynyn

Fra denne dagen reiste Uynyn og Saga sammen. Hver gang de to kommer til et nytt sted, gjorde Saga, det kjent at hun kunne, mot god betaling, få oversatt det meste av tekster og koder. Siden hun visste at det ikke var lurt om folk fikk vite at Uynyn kunne lese alle verdens språk, prøvde hun å skjule hvordan kodene eller språkene ble oversatt når hun gjorde forretninger. Hun tok imot pengene, ga Uynyn “lommepenger” og betalte alle regningene. Uynyn kunne på sin side klage over at det lå under hans verdighet å ta fordekte oppdrag på denne måten, ofte rett før han spurte om hun ikke hadde mer han kunne bryne seg på.

Reiserute

Uynyn og Saga reiste først til Andhra Parvat. De tilbragte sensommeren og høsten i biblioteket i Andhra Parvat før de bestemte seg for å reise sørover så lenge været tillot det. Rett før vinterværet ble for voldsomt rakk frem til Vilkafjord, hvor de da overvintret. Så snart snøen smeltet (17 e.R.) reiste de videre til Althea gjennom Starvald, Økseborg og Uder-Hopfen. Deretter tilbragte de sommer, høst og vår i biblioteket i Tharaneos. Våren 18 e.R. reiste de sørover til Bikastin. Der ble de en måned før de reiste videre til Malderon. Fra og med sommeren 18 e.R. og til og med sommeren 19 e.R drev Uynyn og Saga med studier i Akademikon. Deretter reiste de videre mot Kiltan. Underveis til Kiltan hørte de rykter om at Kong Eol hadde vist seg i Yl-Taran. De snudde nordover og rakk å komme til Malderon før vinteren satt inn. Våren 20 e.R. reiste de videre nordover til Tilfeldighetenes slette i Yl-Taran. Etter litt leting fant de stedet, men konkluderte med at det ikke fantes noe relevant i forbindelse med Kong Eols grav. Etter en kort rådslagning bestemte de da seg for å dra videre til Vilkafjord for å snuse opp flere rykter.

På veien til Vilkafjord hadde Uynyn og Saga tenkt seg til Økseborg, men da de nærmet seg kunne de se at en stor mengde riddere og soldater hadde samlet seg utenfor. De bestemte seg for å gå en stor sirkel rundt borgen på vei inn i Starvald. Før natten kom, fant de en gård der de fikk både mat og soveplass på låven mot betaling. Midt på natten våknet de av røyk. Rundt dem kunne de se at låven var i lys lue. En av veggene var enda ikke overtent og Saga sparket denne veggen ned. Uynyn og Saga klarte å komme seg ut gjennom det nye hullet og der kunne de se at alle de andre husene på gården også var i ferd å brenne ned. Ingen av gårdsfolket kunne sees, men langt borte i skogbrynet kunne de se ryttere til hest og høre klirring av rustning og våpen.

Etter denne hendelsen turde ikke Uynyn og Saga å følge veien, men rømte heller gjennom skogen. Utpå dagen møtte de noen flyktninger som fortalte om krigen mellom Uder-Hopfen og Starvald. Flyktningene kunne også fortelle om et vertshus, Visdommens Grøde, som lå under en dag med gange unna.

Visdommens Grøde

Etter fem dager i skogen ankom Uynyn og Saga endelig Visdommens Grøde. Der ble de raskt godt tatt i mot og fikk både sengeplass og god mat og drikke. Ut over kvelden kom de i kontakt med flere av de andre besøkende, deriblant to Starvaldske søstre på pilgrimsferd.

Dagen etter da Saga satt og spilte Narrespillet med noen av de andre besøkende, hørte Saga plutselig en av de Starvaldske soldatene rope noe om mord utenfor vertshuset. Saga så raskt rundt seg, men kunne ikke se noe til Uynyn. Hun gikk ut og så den Starvaldske soldaten holde en av de to søstrene. Han anklaget henne offentlig for mord på en av utlendingene ved vertshuset. Deretter så soldaten på Saga og sa at det var hennes følgesvenn som var blitt drept.

De to søstrene, som nå kalte seg Høstens døtre, innrømte i forhør at de hadde drept Uynyn som et offer til jorden. De kloke spurte dem ut offentlig og uttrykte at de var helt uenige i at et slikt offer skulle føre med seg noe godt. Deretter bestemte vertshuseieren seg for å henrette søstrene. Saga ville egentlig henrette dem selv, men gikk med på å kun bivåne henrettelsen. Etter at den var fullbyrdet dyppet hun dolken i søstrenes blod.

Etter at søstrene hadde blitt henrettet, visste ikke Saga hva hun skulle gjøre. Nå var plutselig hennes trofaste venn og inntektskilde forsvunnet! Hun begynte å se seg litt rundt etter mulige inntektskilder. En av de andre besøkende, Wren Svartving, kom med et spennende tilbud som hun bestemte seg for å ta: Hun fikk i oppdrag å samle sammen (forbudte) bøker og starte et offentlig bibliotek i Vilkafjord.