Religion i Kastarundt

Fra VeiskilleWiki
Sideversjon per 29. jul. 2014 kl. 14:39 av Helge (diskusjon | bidrag) (→‎Edekis kult: Utvikling etter GIHF)
(diff) ←Eldre versjon | vis nåværende versjon (diff) | Nyere versjon→ (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Religion er et langt lerret å bleke i Kastarundt, for fjellfolket har gått gjennom en religiøs krise etter Stjernefallet, og det står mindre klart for folk hva som har skjedd her enn det gjør i en del andre nasjoner. Generelt sett finnes det tre religioner, men det er gjerne en del overlapp mellom dem. Et medlem av Edekis kult kan godt finne på å lytte til Uayenis stemme og ha stor respekt for en som reiser med Nordavinden i ryggen, for eksempel.

Den gamle vindtilbedelsen

Dette er den opprinnelige religionen i området, og før Stjernefallet var det den eneste. Her står tilbedelsen av Uayeni sentralt - Hun er til stede i planter, dyr, landskap og alt rundt en, og vindene er Hennes pust. Sjamanene lytter til vindene og hører Uayenis stemme gjennom dem. Hva som er Hennes hovedbudskap avhenger av hvor vinden står fra.

  • Står vinden fra nord, er det et budskap om fred og hvile. Det nøyaktige innholdet tydes av sjamanen, men det er aldri et budskap om vold eller store anstrengelser.
  • Sønnavinden, derimot, betyr handling og konflikt, et varsel om å ha våpenet nært og være beredt.
  • Østavinden står for naturen, både planter og dyr, og alt man får fra den.
  • Vestavinden står for folket, klanen og familien.

Kombinasjoner av disse er selvsagt mulige. Vind fra sørøst kan for eksempel bety jakt. Dersom det plutselig blåser opp kan det være et tegn fra Uayeni, og da er det best å ha en sjaman i nærheten som kan tyde Hennes vilje. Hver sjaman hadde en totempæl som senter for tilbedelsen, og de fleste klaner har fortsatt en slik, enten de fortsatt tilhører den gamle religionen eller i.

Ritualer

Vindtilbedelsen har ritualer for alt mulig rart, og de varierer ofte fra sjaman til sjaman. I følge sjamanistisk tradisjon heter det seg til og med at det er nødvendig at ritualene varierer fra person til person, for hver sjaman hører vinden på litt forskjellig måte. Situasjoner det finnes ritualer for inkluderer, men er ikke begrenset til:

  • Å ønske et nytt medlem velkommen i klanen (nyfødt eller inngift)
  • Starten på en jakt
  • Starten på et raid
  • Velsignelse av den døde
  • Sommersolverv, vintersolverv, vårjevndøgn og høstjevndøgn
  • Spørre vindene til råds i en vanskelig situasjon
  • Hilsen til solen ved soloppgang
  • Hilsen til månen ved solnedgang

Den nye vindtilbedelsen

Etter Stjernefallet fikk den gamle vindtilbedelsen et skudd for baugen i at vindene plutselig begynte å få sin egen agenda - og at den var helt forskjellig fra betydningen som ble lagt i den før tåka flommet over landet. Mange resonnerer da med at siden vindene er hellige, og de av og til plukker ut personer som reiser med vinden i ryggen, så må disse personene være hellige. En klan som er så heldig at et medlem reiser med en av vindene i ryggen vil som regel opphøye vedkommende til høvding eller sjaman, og vedkommendes ord vil veie tungt i enhver avgjørelse. En interessant observasjon er at det later til å være kortere mellom de som reiser med vinden i ryggen i Kastarundt enn i andre deler av verden.

Dette har ført til en rekke konflikter, særlig mellom nordavindklaner og sønnavindklaner. Historier om to vindfølgere i samme klan er antagelig oppspinn, men hvis det er sant, vil det neppe være problemfritt heller.

De nye vindtilbederne later til å ha en viss kjennskap til den nye magiske sirkelen, uten at noen helt vet hvor kunnskapen har kommet fra. Foruten dette har den nye vindtilbedelsen ingen egne ritualer; det som finnes er enten tilpasset eller kopiert direkte fra den gamle vindtilbedelsen.

Edekis kult

Edeki, datter av Ulali, er en prestinne hvis kult tidligere sto sterkt, siden hun var storhøvding Ragars konkubine. Hun stakk av da Ion tok over, og har siden skapt en del blest i de delene av Kastarundt som er mest fiendtlig innstilt til Ion. Hun mener at alle guder er borte, men at hennes gud, Den Skjulte, har steget fram fra asken av dem gamle verden.

Den Skjulte er gud for sluhet og vågemot, og virker tiltalende for en del fjellfolk. Hans læresetninger kan oppsummeres omtrent slik:

  • Verden stagnerer i trygghet og drives fremover av kaos. Selv din beste venn bør du ikke la føle seg så altfor trygg, for hun vil være ille beredt når verden forandrer seg.
  • Kløkt er en god egenskap for et menneske å ha; sluhet er bedre, for det innebærer evnen til å røkte sine ord med omhu. Spar din oppriktighet til de som har gjort seg fortjent til den.
  • Den som våger, vil vinne på det, for vågemot er fremgangs opphav. Det er bedre å våge og tape, enn å vegre seg og stagnere.

De fleste fjellfolk betrakter Edeki som en slags sjaman, inkludert andre sjamaner. Det at ryktene sier at hun har kunnet vise til mektig magi hjelper på denne oppfatningen.

I takt med at en del klaner har reist seg til opprør mot Ion har Edekis kult økt voldsomt i omfang, mest på bekostning av den gamle vindtilbedelsen. Dette kan ha sammenheng med at Edeki selv er sentral i opprøret.

De fire store

I resten av verden er det fire spillere som fortsatt er med på det metafysiske planet: Osiri, Sebk, Sok og Eberyok. Disse er i liten grad kjent i Kastarundt. Riktignok kjenner en del av sjamanene til dem, men de ses i liten grad på som relevante.

Sok har aldri hatt noen innflytelse, og er totalt ukjent. Ikke prøver han å øke sin innflytelse heller, og de lærde har en teori om at det er fordi Dommeren i liten grad kan eller vil forholde seg til det ville kaoset som er hverdagen i Kastarundt.

Sebk er også fraværende, iallfall tilsynelatende. Om det er fordi han driver med noe bak kulissene, eller fordi landet er for lite til at han bryr seg, vites ikke.

Sannhetens gudinne er mer kjent, men da først og fremst i kraft av å være en gudinne som ulymarene tilber. Hun ses i beste fall på som lite relevant, og som regel med en god dose skepsis, i liket med det meste annet som kommer fra Ulymar.

Eberyok er aktiv, i form av Tåka. Imidlertid er han i liten grad kjent ved navn; fjellfolket kjenner til Tåka og assosierer den med mørke og frykt, men ikke med en entitet ved navn Eberyok. Tåka ses på som nok et faremoment som må vurderes i likhet med skred, flom, storm, synkehull og angripende gnaur. Det er ikke noe nytt at folk stryker med hele tiden.