Reisebrev fra Starvald, år 22 e.s.

Under følger en reiseskildring ført i pennen av en (ukjent) Altheisk prest. Reisebrevet beskriver tilstandene i Starvald og hvordan disse synes å ha blitt kraftig forverret i tiden etter forrige Midtsommer-rituale.

År 22 E.S., på den tjuesjette dag i fiskens måned,

De ærbødigste hilsener Veriante Chet-Ambros Tar-Erion

Påfølgende er min rapport om tingenes tilstand i Starvald. Jeg har underveis inkludert noen av de dårlige varslene og tegnene de lokale har sett, og også det jeg selv har observert. Disses betydning i å avgjøre hvorvidt noe magisk fant sted ved Midtsommer overlater jeg til visere hoder å avgjøre.

Det viktigste først: Alle samtaler, sammenligninger og etterforskninger jeg har gjort tyder på at det har vært flere manifestasjoner av både Tåke og Skrømt i Starvald det siste halvåret. Gitt det begrensede tidsrommet er det vanskelig å vite om dette kan kalles statistisk relevant.

Min reise tok meg først til Økseborg,

...der garnisonen først og fremst snakket om krigen. Det ser ut til at det fortsatt er uro på grensen mot Uder-Hopfen. Selv om sistnevnte viselig styrer unna Økseborg er det åpenbart ikke uvanlig at Hertugens bannermenn reiser på rene plyndringstokt inn i Sudervald. Dessverre er gjengjeldelsestokt tilsynelatende like vanlig, og forklarer antakelig den manglende politiske viljen til å ta mer tak i det. All den tid de ikke trekker Althéa inn i det er situasjonen forhåpentligvis ikke prekær, men de løse punktene i fredsavtalen mellom Starvald og UH anno 21 ser ut til å utnyttes på begge sider.

Her virker det passende å ta med en historie jeg fikk høre flere ganger på min reise, men som virker knyttet til Sudervaldområdet - om den såkalte “Askebruden”. Dette er en slags hevnerskikkelse, som skal ha tatt livet av opptil flere Uder-Hopfiske riddere etter at de hadde brent gården hennes, drept familien etc. etc. Askebruden tillegges overnaturlig styrke og evne til å ta seg frem uoppdaget, og virker som en klassisk moderne myte. Om det dog skulle være noe sannhetsgehalt i dette peker dessverre historiene, og frykten skikkelsen skal spre hos Uder-Hopfere, på et Tåkeskrømt. Skulle senere opplysninger indikere at Askebruden eksisterer er det min anbefaling at denne ødelegges

Kalka

Min ferd gikk videre til Kalka, med formålet å inspisere grensen mot Yl-Taran. Jeg ble vel tatt i mot av den barderfødte Jarlen som er lokal hersker. Mange eiendeler i vedkommendes hall kom mest sannsynlig fra div. regioner i Yl-Taran, noe som gir vekt til ryktene om at de bardiske “adelsfolk” fortsatt bedriver plyndringstokt. En av Jarlens krigere tok en av mine kommentarer ille opp, og jeg ble tvunget til å knekke armen hans. Dette ble møtt med generelt godt humør, en påminnelse om at deres brutale krigerkultur enda ikke er nevneverdig endret. Min vurdering er at raidene øker sannsynligheten for at enkeltstående områder i Yl-Taran vil søke beskyttelse fra Uder-Hopfen eller Sympoliteia.

Det ble påstått fra flere uavhengige hold at enkelte av trærne som er hogd ned i området var råtne inni, og at ormer vellet ut av dem da øksa brast gjennom barken.

Flint

Min ferd gikk videre til byen og regionen ved samme navn. Jeg fikk møtt Lensherren Mirca Flint og fikk en god mottagelse, inklusive en omvisning i gruvene. Utvinnelsen av metall fra fjellene her vil kunne komme godt med i forbindelse med Kongens offensiver ved Sha-Éla. Noen av gruvene var dog stengt, og selv om Lensherren nødig ville snakke om det viste en overfladisk etterforskning at arbeidere i disse var kommet til skade idet sykdomsbringende damp og væske hadde boblet opp fra bakken.

De såkalte kloke ser ut til å ha hatt en konfrontasjon her: Stars rådgiver Elek Grusyor og den lokale Baba Grotu hadde tydeligvis et møte i hennes bosted - en hule under en bolig i byen. Etter sigende ristet hele huset ovenpå, og idet Grusyor forlot huset skal det ha begynt å regne. Lite sannsynlig, men ved et senere møte med Grusyor fikk jeg bekreftet at en fraksjonering er funnet sted. Han forsøkte å avdramatisere det, men det ser ut til å svekke en reaksjonær maktgruppes prestisje, hvilket antakelig er positivt for Altheiske interesser. Grusyor virker ellers som en noe mindre forstokket representant for disse. Han mente Grotu og noen andre hadde forhekset Dronningen på et eller annet vis, og innrømmet dette. Antakelig bare overtro, men skulle noen av De Kloke ha vendt seg mot krefter som fortsatt eksisterer kan det være verdt å etterforske.

På min reise nordover kom jeg over et sted der et jordskred hadde utslettet en hel gård. Lokale bønder i området mente bestemt at jordsmonnet der aldri hadde vært av en slik karakter at dette burde finne sted. Ved en annen gård ble jeg vist et par tohodede kalver som de hadde lagt på sprit. Den ene var født i år. Den andre ble visstnok født kort tid før Stjernefallsnatta.

Orvad

Orgons Vadested sliter etter krigen. Med en del av overflødighetsavlingene brent i krigen er det tilløp til underernæring, om ikke sult. Den bisarre Valderske skikken med å se på alle som ikke er landeiere som annenrangs borgere snarere enn en av mange deler som trengs for helheten gjør at disse presses ekstra hardt. Lokale malderiske handelsmenn motiveres mildt sagt ikke av medmenneskelighet, og det svekkede sentralstyret ser ikke ut til å takle oppgaven med å lette situasjonen. Min anbefalning er at Althea gir humanitær assistanse før situasjonen forverres ytterligere.

Det påstås at noe behandlet mat også er råtnet, tross at det var røyket eller saltet - innenfra, som med trærne i Kalka.

Skar

Hovedstaden er intet imponerende syn - dens betydning er definitivt symbolsk og ikke taktisk. I den grad byen Skar er tett knyttet til Star bør dette være bekymringsverdig. Et påfallende tett skydekke rett over byen, som skal ha vært der siden Midtsommer. Stadig regn som, snarere enn rensende, føles klebrig og oljete... Nok om været.

Jeg møtte først Kommandant Prokopios Tar-Andron. Han tar situasjonen meget alvorlig, og vil antakelig gi sin egen rapport om tilstanden ved hoffet. Han ser ikke ut til å like Grusyor nevneverdig mye. Selv om denne regnes som progressiv blant De Kloke er det ingen tvil om at De Kloke allikevel representerer en noe bakstreversk påvirkning på Dronningen. Prokopios så ut til å ha merket en markant forskjell i Starvald etter forrige Midtsommer, og Dronningens Livgarde er konstant på vakt. Han uttrykte frustrasjon over manglende sentralstyre, eksemplifisert ved utstrakt smuglervirksomhet i selve hovedstaden. Min mening er at Kommandanten virket i overkant frustrert og emosjonell for en mann i sin stilling, og at han nok burde gifte seg før snarere enn siden.

Jeg lyktes i mitt opphold å innhente opplysninger vedrørende situasjonen i Ljosheim, den av provinsene jeg kun har beveget meg i ytterkantene av. Det hersker liten tvil om at den forrige Høvedskvinnen der (som tok navnet Grevinne) hadde i overkant Ciranske preferanser. Hennes onkel, Pyotr Ljosheim er nå høvedsmann og har fulgt i noe samme spor. (Han kaller seg også Ridder). Antakelig for å bremse eventuell Uder-Hopfisk innflytelse har han valgt å invitere Kiltanske prester til området sitt. Et tempel er i ferd med å bygges. Disse er åpenbart spioner for Kong Walraafen. Gitt det kjølige forholdet mellom Kiltan og Uder-Hopfen mistenker jeg at dette vil føre til økte grensespenninger også her.

På sensommeren kom en sverm skarpt gule gresshopper flyvende fra bol i bakken og la mange åkre øde. I en kort periode etter dette var enkelte bønder tvunget til å spise gresshopper som noen forutseende sjeler hadde klart å fange inn. Disse smakte visstnok vagt søtlig, og det ryktes at noen adelige satte pris på dem i kandisert form. Her kunne også hungersnød truet, hadde det ikke vært for Kiltansk og vår egen intervensjon. Da de Kiltanske prestene begynte å få fraktet matvarer vestfra skal Kommandant Prokopios berømmes for å straks bruke av sitt driftsbudsjett til å sørge for at nødhjelpen ikke kun hadde Kiltanske farger.

For å hindre en gjentakelse av fenomenet til neste år har Høvedsmannen sendt riddere og soldater ned for å rydde ut bolene med ild. Rykter om enorme kolonier, og enkelte av disse vesenene som er vokst til abnormal størrelse forblir ubekreftet.

Mitt siste stoppested av Gullhavn, i provinsen Lyvin

Gullhavn har klart seg forholdsvis bra, siden den har god adgang til sjømat. Heller ikke Lyvinregionen har klart seg uten problemer dog. Uforholdsmessig mange fiskere er gått tapt i stormer som er dukket opp brått - og forsvunnet like brått. Det virker utvilsomt som om dette fenomenet begrenser seg til Starvalds kyst, ganske nære land og - selvfølgelig - først er oppstått siden Midtsommer. I Lyvatn er det også problemer, og folk som har forsvunnet. En omreisende kramkar fortalte at han hadde snakket med den lokale Kloke i området, som bare hadde ristet på hodet og sagt at “Nå har DE våknet”. Om dette på noe vis er relevant, eller bare enda et eksempel på at de gulkledde benytter seg av mystiske fraser for å kue en ignorant befolkning står uklart.

Handelsposten til det Uder-Hopfiske handelshuset Boijmanns er antakelig byens best bevoktede bygg. En relativt stor mengde leiesoldater fra kompaniet “Haukene” holder til her. Da lokale Gullhavnboere i løpet av krigen forsøkte å storme handelsposten for å gi utlendingene en lekse ble de brutalt drevet tilbake. Hardbarkede væpnede utlendinger gjør ikke stemningen i byen bedre.

Det er fra Gullhavn jeg reiser per båt vestover for å fullføre neste del av mitt oppdrag. Jeg har skrevet ut denne rapporten i flere kopier, gitt at kysten her er langt fra trygg. Om denne rapporten ikke er holdt til den standarden strukturen i mine skriverier vanligvis har, må jeg bare forklare det med at det speiler tilstanden i landet jeg har reist igjennom. Det eneste jeg kan si med krystallklar sikkerhet er at noe er alvorlig galt i Starvald.