Ouenus
| Ouenus | |
|---|---|
| Navn | Ouenus |
| Alias | Venus (Blant mennesker) |
| Født | Uvisst |
| Nasjonalitet | (Halvt)Alv |
| Yrke | Kunnskaps og historie samler. |
| Spilt på | Et veiskille Legender - Når gud og hvermann møtes |
| Spiller | Gustav |
Ouenus er en gammel halv-alv, kjent blant menneskene som Venus. Hans oppgave gjennom årene har vært å samle på historier og kunnskap. Han var lenge rådgiver for Det magiske rådet i Tåkedalen og en god venn av Torbald den Gode. Det er ingen som vet hvor gammel han er men man har funnet bøker skrevet av han som er datert før Malderias grunnleggelse. Han har skrevet mange kjente verk om Alvene og deres kultur samt en rekke bøker om Sangen, magi, guder og demoner.
De få som kjenner han forteller ofte at de "aldri blir helt kloke på Venus". Da han ofte forandrer seg mye fra hver gnag en treffer han. Noen ganger som en skogsvant og ensom reisende, andre ganger som den mest firkantede akademiker. Men alle som kjenner han vet også at han alltid har en misjon, noe han skal utrette. Ingen har noen gang sett han trekke våpen eller rette en pil mot et menneske eller alv. Dog sier de som har sett han jakte vilt at det er like greit, for den som måtte stå der pilen siktes, ville hurtig bli gjennomboret.
Etter stjernefallet er han kun blitt observert et fåtall av ganger, sist gang dypt i Østmarks skoger. Men siden gangen før det var i byen Kristal i Kiltan, tre år tidligere, så tyder det på at han er mye på reisefot.
Hemmelig: Informasjonen i følgende avsnitt er svært lite kjent. Ikke misbruk den. (Om merking av sider)Alvenes syn på Ouenus
Ouenus har et variabelt rykte hos alvene. På den ene siden er han halvt alv, noe som blant store deler av alvenes samfunn ikke er spesielt verdsatt. På den andre siden har han vært en verdifull kunnskapssamler. Hans kjennskap til menneskenes verden har kommet alvene til gode i mange år. Etter stjernefallet har forholdet blitt mer rufsete. Det er færre som tolererer hans nærvær nå. De av alvene som enda aksepterer han må nok være Kunnskapens voktere og skogens alver.
Bakgrunnshistorie
Historien om Ouenus
Hun var en alv av drømmenes tegn. Hun møtte sin elsker i hans drømmer, det var slik hun kunne skjule sitt forhold til et menneske. Hun var ikke bare forelsket, men elsket ham. Sakte ble hun slukt av sin egen kjærlighet til dette mennesket og av denne kjærligheten fødte hun barnet Ouenus.
I mange år klarte hun å skjule både barnet og hennes kjærlighet for de andre alvene, men da mannen døde av alderdom brast det helt for henne. Hennes kjærlighet ble til sorg og mørket fyllte henne. Hun prøvde å flykte med sitt barn, men ble stanset av jegerene. De gjorde kort prosess og barnet ble brakt inn for Dronningen. Barnet kunne jo ikke straffes for den det var, men fikk ikke bli blant alvene. Dog fikk barnet dronningens beskyttelse, et løfte om at ingen alver skulle røre ham.
I mangfoldige år vandret Ouenus gjennom den kjente verden, kunnskap og viten var det som drev han videre. Han lærte seg fort de menneskelige språk og skikker og ikke minst menneskenes historier. Han skrev dem ned, samlet på dem og ble etter hvert kjent blant lærde og magikere. De satte pris på hans evne til å huske, samle og videreformidle historier.
To hundre år etter sin fødsel ble han kalt inn for det magiske råd. Trubadurenes mester ønsket å høre hans historier. De ble sittende rundt bålet i Tåkedalen i mange dager og netter og lyttet til Ouenus sine historier. Da han hadde fortalt ferdig senket en stillhet seg, inntil Trubadurenes mester talte til ham. "Du, Ouenus, er en begavet skapning. Dine historier er vakre så vel som de er verdifulle. Verdifulle for mennesker og alver. Jeg ber deg derfor om at du skal være en av våre rådgivere og fortellere. Jeg vil at du skal samle historier fra fjern og nær og fortelle oss det du har funnet. Til gjengjeld skal du få vår beskyttelse blant menn og alver. Vi vil også lære deg kunnskapen om magien, skapelsen og sangen."
I året 220 ekmm, ble han igjen kalt inn for rådet. Rådet ønsket å bygge et bibliotek, for hans og andres bøker. Dette biblioteket skulle ligge i Malderias hovedstad: Malderon. Ouenus fikk ansvaret for at alle de bøker som burde være der kom til rette. Ouenus samlet verk fra hele den kjente verden. Kopier ble lavet av dem alle. De ble katalogisert, arkivert og alt som må gjøres for å få et bibliotek i orden. Malderias konge, Markus den tredje, fikk biblioteket bygget på ett av Malderons bakketopper. Et stort om prektig bygg, med tårn, store haller og saler, og kjellere. Ett hundre år senere (313 ekmm)var biblioteket komplett. Et bibliotek verden aldri hadde sett maken til. Men Ouenus var ikke ment til å styre dette biblioteket, han følte trangen til igjen å vandre for å samle sine historier. Rundt den samme tiden begynte han på sitt største verk Den kjente verdens historie (i utallige bind, hittil 13stk)