Mytologi

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Opprydding.png Opprydding: Denne artikkelen trenger å ryddes opp i. Faktamessig og/eller tidsmessig. (Om merking av sider)


De to første menneskene

To alver elsket hverandre. Dette betød at de var blitt for fokusert på luftens tegn, et tegn i den ytre sirkelen. Og det som skjer med alver når de blir for fokusert på et tegn av den ytre sirkelen, er at de blir svartalver. Så også med disse. Det likte de andre alvene dårlig, og de ble jaget vekk.

Lenge levde de lykkelig med hverandre i Kjærlighetens lund, men over tid ble hun usikker på om han elsket henne så dypt som han sa. Hun ba ham om bevis. Hun ba ham stjele Dronningens juveler og gi dem til seg. Han, som på ingen måte overdrev sin kjærlighet, gjorde dette. Igjen levde de lykkelig.

Men Dronningen og alvene var svært sinte. De fant de to elskende i Kjærlighetens lund, og Trubadurenes mester ga dem sin straff: ”Deres straff skal være at dere skal miste deres evige liv, men leve på jorden for alltid, gjennom generasjoner av etterkommere. Disse juvelene skal være deres evige liv.” Deretter plantet han juvelene mellom mannens ben, og med det gjorde Trubadurenes mester dem begge til mennesker.

De to fikk mange barn. Deres barn fikk barn med hverandre igjen, og snart var de spredt ut over jorden. Da de to første menneskene til slutt døde, ble hun til Sannhetens gudinne, Osiri, og han til Løgnens demon, Sebk.


Sannhetens gudinnes død og gjenoppstandelse

Under den femte krigen, da Yk angrep De syv kongers rike, så Sebk sitt snitt til å øke sin makt. Mens kongen, hans tre sønner og hele hæren kjempet i sør og øst, dro Sebk til Eols by. Der ofret han Osiri på hennes eget alter i Sannhetens tempel. Han brant henne i Ildens tegn for å ødelegge henne og den kraften hun tilførte De syv kongers rike. Asken samlet han i Drømmenes boks, og ga den til demonen .... for at han skulle gjemme den på et sted der den ikke kunne finnes. Demonen ofret sin sønn og brukte ham som skjulested. Han ga sønnen Demonenes boks og bandt ham som en ånd mellom luften og jorden.

Der ble asken etter sannhetens gudinne værende inntil for 34 (?) år siden. Da tilga Haljiene fardemonen at han hadde ofret sin sønn. Dette frigjorde sønnen, og Drømmenes boks var igjen tilgjengelig. Calen Talori, Shah av Kyrt og åndenes utvalgte i det magiske rådet, holdt et rituale, der asken fra Drømmenes boks ble brukt til å befrukte Haljene. Hun ble med barn, og fødte et tvillingpar ni måneder senere.

17 år senere ble det klart at jentebarnet, Sarina, skulle bli den gjenfødte Osiri, Sannhetens gudinne. Ved skapelsens ende ble hun igjen ofret, gjenvant sin gudinnestatus, og tok plass ovenfor Sebk i den nye verdensorden. (Har jeg forstått det riktig om hun som Sarina var den menneskelige formen av gudinnen, og at mennesket måtte dø for at hun skulle bli en fullverdig gud?)

Sebks barn

Alle mennesker er barn av Osiri og Sebk. De to første av disse barna, var de første heksene. I tillegg til disse kjærlighetsbarna har Sebk fostret andre barn.

  • Sark er Sebks barn med Oarkny Ark Arsyk. Han er skapt av Ilden og er alle dragers far. Han ble skapt for å svekke De syv kongers rike. Han falt imidlertid i kamp med Maykar av Helbrederne. Sjelen hans ble fanget i en lykkekvist. Denne ble så delt i to og plassert på hver sin side av verden. De to bitene ble siden funnet. Den ene av Anton, Haljienes mann. Den andre av Arnach, Torbald den Godes lærling. De to bitene ble sammenføyd av Arnach, muligens da han drepte sin læremester, og Sarks sjel ble igjen sluppet fri.
  • Syk er Sebks barn med Yk. Han ble skapt for å svekke Helbrederne med sin sykdom. Han ble spesielt tilbedt i Adaan.
  • Sok er Sebks barn med Skaperen. Han ble skapt for å passe på at ingen døde i Løgnens rike. Dette var for at Fyrsten ikke skulle kunne dø, og for å forhindre at noen av innbyggerne døde, kom til Dødsriket og avslørte Sebks plan for Yk. I ritet Heksedronningen holdt på Stjernefallsnatten ble Sok ikke inkludert. Han er derfor fortsatt en kraft i verden, i motsetning til alle andre guder og demoner som måtte velge om de ville bli mennesker eller ånder.

Disse tre var, i tillegg til Sebk selv og hans vasall Fyrst Karinov, de eneste kreftene det var tillatt å tilbe i Løgnens rike.

Bryllupet

Etter ordre fra sin hersker, fant Fyrst Karinov seg en kvinne han kunne gifte seg med. Bryllupet ble forsøkt stanset av Soks barn, men disse ble igjen stanset av Skaperens skapninger. Da ektepakten var inngått, trådte Sebk frem. Han tok livet av fyrsten og ektet enken. Da de var blitt gift henvendte Sebk seg til de fremmøtte og holdt en tale der han hoverte over hvordan han nå hadde herredømme over hele verden og dermed hadde vunnet veddemålet over Yk.

Da manifesterte Yk seg og ville angripe Sebk. I samme øyeblikk kom Noden. Han stanset Yk ved å gi henne tilbake det hun en gang ga ham. Sebk så dette og forsto at han var blitt lurt av Skaperen selv. Hans kone talte da til ham med Sannhetens stemme. Hun sa:

”Kom Sebk.
Alle andre av vårt slag har forlatt de dødes rekker, men vi to skal leve evigheten sammen, og solen og månen skal være våre hjem. Sangen er ferdig, og Skaperen har forlatt oss.
Det er menneskenes tid nå, selv om de må dele den med alvene og de underjordiske.”

Deretter forlot de to plassen.

Kyrts utgang fra De syv kongers rike

I Nyales regjeringstid, den sjette kongen av De Syv Kongers Rike, levde en mann som talte mye med åndene. Hans navn var Leudyn, og han var kongens søskenbarn. Leudyn hadde en visjon om å dra utenfor rikets grenser, for å søke åndenes visdom, og sammen med sin familie og sine venner reiste han til fjellet i verdens midte, og han kalte det Kyrt, og på toppen av det bygde han stillhetens tempel. Det bodde et mørkhudet folkeslag der, og Leudyn forelsket seg i en av kvinnene deres. De giftet seg og fikk tretten barn. Disse tretten ble grunnleggerne av Kyrts tretten hus, og fra dem kom Kyrtanerne.



Se også