Kyrthani

Fra VeiskilleWiki
Revisjon per 21. aug. 2006 kl. 11:39 av Elin N (diskusjon | bidrag)
Hopp til: navigasjon, søk

Kyrtani er et omreisende folk. Mange vil kalle dem tyver, snyltere og svindlere. De kan være frekke og feige, blir uglesett i det meste av verden, men blir godtatt som løsarbeidere, spåkoner eller underholdere, og til en viss grad handelsfolk, men det er få vanlige mennesker som stoler på en kyrtaner lenger enn han kan kastes. Kyrtanerne på sin side er like lite glade i andre, eller moloch som de kaller dem, som i den gjengse person.


Det vandrende folket

Kyrthanim er inspirert av Romani (sigøynere) og flere andre folkeslag fra Europa og Midt-Østen, ispedd en god dose fri fantasi. Kyrthani er temperamentsfulle og jordnære. De elsker å danse, synge, fortelle eventyr, drikke te, sladre og hygge seg rundt leirbålet. De er også et magisk folk; de spår i vær og vind, i krystallkuler og kort, de lager amuletter og kommuniserer med forfedrene. Kyrthanim skiller strengt mellom Kyrthani (oss) og Molochi (de andre). Kyrthani hater Molochi, og Molochi hater Kyrthani. Slik har det alltid vært. Kyrthanim er pasifister, de bærer ikke rustning eller våpen, men er flinke til å løpe når faren truer. Så lenge Molochi lar Kyrthani være i fred, kan livet som Kyrthan virke ganske idyllisk - men idyllen har sin pris. Kyrthanim følger strenge normer for rett oppførsel mot hverandre, og å bryte normene kan føre til harde straffer - ofte til utvisning fra familien eller folket.


Klessdrakt

Kyrthani liker å kle seg i fargerike klær. Dette er omtrent det eneste som en felles for klærne ders, for de går i alt mulig. Ting som flagrer, og klær med broderier, fargede perler og små speil sydd fast til dem, er populært.

Den typiske mannsdrakten vil være vide bukser, en skjorte med løse ermer, og en vest. Gjerne med et halstørkle og et bredt magebelte i glade farger. Buksene kan også være trangere etter behag, skjorten kan også være lang, den rekker ofte ca. til knærne og har ofte broderier eller annen pynt ved halsåpningen. En hver mann med respekt for seg selv bærer også en stokk som rekker ham ca til skuldrene.

Kvinnene går i lange skjørt i alle mulige snitt. Gjerne lag på lag med forskjellige farger som er stilig å vifte med når man danser. Oventil kan de f.eks. ha skjorte og vest, eller man kan ha en topp som man f.eks knytter foran (man er ikke redd for å vise frem magen), eller en bluse uten vest over. De går også i hele kjoler, de kan være rette, innsvingede, eller vide med livet høyere opp. Alle kvinner har et tørkle på hodet, det er uanstendig å gå uten dette.

Alle rikdommene i familien er som oftest i smykker, og det er kvinnene som bærer disse. Menn bærer smykker bare som pynt, men kvinnene bærer familiens rikdom. Man kan altså se på kvinnene i en familie hvor rike de er.

Kyrthani liker også å pynte opp omgivelsene sine, og de har sannsynligvis med seg ting til å pynte i og rundt teltet, som fargerike stoffstykker, tørkler, matter, bjeller (og andre ting som sier pling), og alt mulig annet du kan finne på som ser fint ut.


Kyrthanims historie

Kyrthanims opprinnelse

Den første kom fra de gamle verden for å skape den nye. Han søkte til fjellene, for i luften er o’draalim, i luften er de gamle, de som har sett, de som har hørt, de som har opplevd tiden før. I o’draalim ligger alt vi trenger, kunnskap håp og beskyttelse.

Midt i verden, på den høyeste tind, grunnla han sitt rike og kalte det Kyrth, som på den gamle språket betyr åndereise. På Kyrth byggde han det første tempelet, og ba åndene vokte det når hans folk ikke kunne.

Vi var der allerede når han kom, men vi kalte oss ikke kyrthanim da, men hadde navn som Arbach-klanen, Siren-klanen og Merbach-folket. Da mannen fra et land langt borte kom, lyttet vi. Det var ingen tradisjon å krige i fjellene. Alle var familier som måtte arbeide sammen for å overleve. Vi tok vennlig i mot ham, den første. Hans tale samlet familiene. Han snakket om de dødes draalim. Vi kjente de allerede. Derfor sa familiene ja til å hjelpe ham å bygge tempelet hvis han hjalp dem med de onde draalim som herjet i fjellene. Slike som hadde blitt drept eller hadde tatt sitt eget liv.

I det tempelet sto ferdig forsvant de onde draalim. Det gjorde også Aindini-familien. En dag brøt de opp og gikk mot lavlandet. De mørke hadde forlatt fjellene og familien gikk inn i historien.

Kort tid etter kom den første krigen. Det kom soldater fra den store floden, og på den førstes oppfordring gjemte vi oss i fjellet. Da vi kom ut var alt lagt øde. Tempelet var i ruiner og mange av kyrths folk var døde. Den dagen gråt den første.

Så reiste vi det andre tempelet. Vi var mange som ba o’draalim om beskyttelse den dagen. Den første sa til sine barn, de tretten, at de skulle herske med rettferdighet og kunnskap. Så vandret han inn i tempelet. I o’draalims visshet skal han hvile til den dag kommer da Kyrths folk atter trenger hans viten. Den dagen skal han igjen tre inn i vårt rike.

De tretten dannet hvert sitt hus, et for stjernen, et for fuglen, et for planten, et for dyrene, et for fiskene. De neste var luften, solen, vannet, jorden, ilden, korset, mørket og døden. Kyrths folk sluttet seg til de tretten husene, og ble deres bria.

100 år gikk og vi ble mange på Kyrth, men de tretten levde fortsatt da den andre krigen kom. Også denne gangen kom de fra den store floden. Vi slo tilbake, men da de tretten var døde flyktet vi tilbake til hulene. Da alt var over kom vi ut. Igjen var alt lagt øde.

Mens vi vandret i asken av hjem, så vi en mann stå i ruinene av det andre tempelet, høyreist, uten våpen, men i en ring av døde shaitai. Han talte til folket: ”O’draalim vekket meg. De ba meg si dere: Samle Kyrths folk. Gjennom de tretten skal dere slutte den endelige pakten med o’draalim, pakten som skal gi oss fred. Så skal dere bygge det siste tempelet, Kibbutz O’Sahiya, stillhetens hus, hvor intet ord skal uttales, hvor ingen lyd skal høres. Der skal dere legge meg. Over meg skal dere reise beviset på pakten, en statue av glass. For som glass er pakten sjør, og kan lett brytes av den som handler før han tenker. En statue av glass, skjermet for vær og vind, kan ikke slites ned, men må knuses. Dette er mine og o’draalims ord til dere, kyrths folk. Gjør som det er sagt og vi vil få fred. O’draalim vil beskytte oss.” Med disse ordene la han seg ned i kisten.

Hans navn er Ishma.

Det tok et år å samle alle. Der etter et nytt år å gjenomføre ritualet. Så enda et år å reise tempelet med statuen. Endelig var vi trygge for verdens vrede. En shah ble utnevnt til å vokte pakten, og tale o’draalims ord, og en padishah ble satt som konge over Kyrths rike.

I landet rundt fjellet bygde vi vårt rike, Kyrth, og det var et fredens og velstandens rike hvor ingen sultet og ingen led nød. Vi levde i harmoni med åndene og åndene beskyttet oss. Ikke en dråpe blod ble spilt i Kyrth, uten dyreblod ved jakt.. Slik levde vi i 83 generasjoner, inntil Farinis ble kronet til padishah av Kyrth.

Farinis og Fatma

I sitt tredje år som Padishah tok Farinis til ekte en kvinne som het Fatma, som han elsket høyt. Til bryllupet kom en gammel kone, en o’draalath av jordens hus. Hun spådde at bruden ville dø innen tre år etter bryllupet, hvis hun ikke ble holdt trygg og sikker for all urett.

Farinis besluttet å holde sin elskede Fatma trygg i palassets ene fløy. Der lot han døren låses, og fem av kyrths beste jegere ble satt til å vokte henne. Han nektet Fatma å forlate sitt rom eller ta i mot noen besøkende, men besøkte henne selv hver tredje natt. Da tre år var gått, gikk hun ut av palasset, og kløv til fjellets topp, hvor Kibbutz O’Sahiya var reist, og et mektig stup ledet ned i dalen under.

Da Farinis fikk høre om dette, fór han så fort han kunne til fjellets topp, og der så han Fatma stå ved kanten av stupet. Han befalte henne å komme med ham tilbake til palasset, hvor hun var trygg, men hun ville ikke høre på ham ”I palasset venter bare ensomheten på meg - jeg var ikke født til å være i bur.” Og med de ordene kastet hun seg utfor stupet.

Farinis falt da mot jorden, og ingen sorg noen gang følt av kyrthan eller moloch - har vært dypere enn sorgen Farinis følte, og mens han sørget over sin Fatma, kom den gamle kona tilbake til ham. ”Du så det gikk som jeg spådde,” sa den gamle kona og Farinis svarte ”ja, men jeg gjorde mitt beste for å holde henne trygg - og likevel døde hun?” Den gamle kona spurte så : ”Men har ikke kyrthanim sverget en pakt med o’draalim, og har ikke o’draalim lovet å beskytte kyrthanim mot all urett?” Blindet av sorg så han ikke mesh’im azar bak kvinnens ord. Han stormet inn i stillhetens tempel og forbannet o’draalim. Han skrek der ingen lyd skulle ytres og med sine bare never knuste han statuen.

Natten etter døde Farinis, natten som er kjent som blodnatten. På nytt kom molochims soldater fra floden, men vi rakk ikke å flykte. Denne natten døde mange kyrthani og riket var knust for all framtid. Kyrthanim ble tvunget ut på vandring. Slik ender beretningen om Kyrth, og slik begynner vår hajj-yizar.


O’draalim og pakten

O’draalim er kyrthanims forfedre. Det er disse de tilber og vender seg mot når de trenger hjelp, og disse de takker for alt som går bra. Det er o’draalim de sluttet pakten med: Intet blod skal spilles og kyrthanims blod skal holdes rent. Husk din semah og o’draalim skal beskytte oss.

Dette betyr:

  • Kyrthanim ikke skal utøve fysisk vold, for da kan man komme til å spille blod. De slår ikke sine barn som en del av barneoppdragelsen, ikke en gang litt ris på rumpa.
  • Kyrthani gifter seg ikke med en moloch, man omgåes heller ikke molochi med glede.
  • Semah sies til morgenritualet (knyttet til morgenstellet), kveldsritualet (knyttet til kveldsstellet) og i et rituale en gang midt på dagen.

O’draalathim, religiøse ledere

O’draalathim er kyrthanims religiøse ledere. De finnes av begge kjønn. Alle o’draalathi er enten azari, azami, o’azari eller o’azami. En kan ikke være o’draalath hvis en ikke har barn!

O’draalathi kan snakke med forfedrene. Det sies at de i det siste har mistet denne evnen, men at de fortsatt forstår forfedrenes vilje.

Det finnes som oftest en o’draalath i hver bria. O’draalathim leder seremonier (bryllup, begravelse, midtsommerritet, koshi mitzwa m.m.), gir råd i hvordan å følge yezira, og dømmer hvordan shem skal straffes dersom en kyrthan shems bria ikke dømmer skikkelig. En o’draalath kan gå i forbønn for deg.

Shahen og Padishahen

Det gamle Kyrth hadde to ledere; shahen, den religiøse lederen og øverste dømmende makt, samt padishahen - kongen. I beretningen om Kyrths fall kan man lese om hvordan Farinis, den siste padishah, gikk til grunne sammen med riket. I hajj-yizars dager har man fortsatt en shah. Shahen er som alle kyrthani omreisende. Shahen er overhodet til o’draalathim, og kan tidvis opptre som en gammeltestamentlig profet. En som kanskje mot sin vilje blir pålagt av o’draalim å sørge for at kyrthanim holder pakten, og den som spår undergangen når kythanim ikke holder pakten.

En shah er ofte stoff for legender, som Arif Shah og de tolv martyrene, og humoristiske fortellinger som den om Shahen og surdeigen.

Den siste velkjente shahen var Rebecca O’hajj Levi Shah. De fleste o’azari og o’azami har møtt henne. Hun ble over 90 år gammel, og skal ha vært en både ydmyk klok og god leder. Hun siteres fortsatt som en religiøs autoritet. Hun skal bl.a. ha sagt ”Evig er forfedrenes nåde for kyrths folk, evige deres øyne som vokter over våre barn, uten ende er Ishmas nåde for de tretten hus og de syv stammer.”

Rebeccas etterfølger, Calen O’hajj Talori Shah, vites det mindre om. Han var svært ung, bare 22 år gammel, da han overtok shah-staven. Han forsvant kun noen få år senere, for om lag en generasjon siden. Flere fortellinger har spredt seg i det siste om Calens eventyr. I noen er han en helt, som kjempet mot og vant over mesh’im azar, og i andre en forreder som omgav seg med molochim og stjal fra sine egne. En historie forteller at Ishma åpenbarte seg for Calen og flere med ham, og at Calen etter åpenbaringen kronet en ny padisha av Kyrth. De fleste fortellingene sier at Calen døde nylig. Et par historier forteller at han gav fra seg shah-staven til en ung pike, og gikk sin vei utkledt som en tiggende moloch, for aldri å bli sett igjen. En annen historie sier at han druknet i sine egne tårer i sorgen over å ikke lenger kunne lytte til forfedrene.

I fraværet av en shah har flere kyrthani erklært seg selv som shah eller blitt erklært shah av andre kyrthani. De mest anerkjente av disse er Evrim Hajj Sarami, o’draalath, o’azar og skriftlærd. Samt Lena Levi, Rebecca Levi Shas datterdatter.


Hajj og O’hajj, pilegrimsreiser

Kyrthanim er besatt av tanken på pilegrimsreiser.. Hajj-yizar kaller de sine egne vandringer. Shem kan rettes opp gjennom pilegrimsreiser til hellige steder. Selve "Hajj" er pilegrimsreisen til fjellet Kyrth. Det er lang og vanskelig reise for de fleste, men så faller det desto mer ære på de som tør å dra på Hajj. Det er vanlig at en hajji (en som har vært på hajj) tar ordet hajj som en del av navnet sitt.

En vanlig hajj slutter ved Kibbutz O’Shion, som ligger ved foten av fjellet Kyrth. Bare noen få våger seg på å klatre til toppen av fjellet. Pilegrimsreisen til fjellets topp kalles "O’Hajj". Slike Hajj er nå ikke lenger mulig, fordi man ikke lenger vet hvor Kyrthfjellet er, dersom det i det hele tatt finnes.

Hajji er berømte og beryktede for å fortelle lange historier om deres farefulle reise til fjellet... Et ordtak sier at "selv Kyrth kan ikke ha vært større enn en Hajjis skryt". Men det er uhøflig å påpeke dette ovenfor en Hajji.

Semah, trosbekjennelsen

Semah er den kyrthanske trosbekjennelsen.

”Semah O’kyrthanim, Ishma alohaynu, Ishma a’hod”

”Se o folk av kyrth, den Første hviler, den Første vil gjenopstå!”

Alle ekte Kyrthani kan semah utenat. En moloch som later som om han er kyrthan, kan lett avsløres ved å spørre etter semah.

Semah framsies:

  • Ved seremonier – O’draalath begynner, og alle framsier Semah i kor.
  • Når man møter kyrthani for første gang.
  • Når onde tegn viser seg (sykdom, det onde øyet, molochi m.m.) – for å avverge en ulykke
  • Når man føler seg glad og/eller høytidsstemt.


Yezira, æres- og moralbegrep

Yezira er ære, stolthet, riktig handling, hengivenhet, underdanighet, inderlighet, religion, glede, religiøse handlinger og moralske handlinger. Å følge yezira er å;

  • Vite sin plass i samfunnet
  • Være ydmyk og lydig ovenfor sine foreldre og besteforeldre
  • Ikke ha sex med eller en gang kysse noen andre enn sin mann eller kone
  • Straffe de som begår shem på riktig måte
  • Følge sitt ansvar, styre familien hvis du er azar, styrke azar hvis du er azam
  • Ikke utgyte blod
  • Utføre de religiøse pliktene på riktig måte og til riktig tid

Her er noen eksempler på hvordan ordet kan brukes;

”Hun er sterk i Yezira” = hun er stolt, klok og handler rett.

”De vanæret vår Yezira!” = de brakte skam over oss.

”Enhver mann har sin egen Yezira” (ordtak) = enhver mann har sin plass i verden og sin måte å fylle den på.

”Du har mistet Yezira” = du har vært uærlig, syndet.

”Yezira er O’draalims gave til Kyrthanim” = forferdrene har gitt kyrthanim sin vei og stolthet og glede og levevis.

”Vår Yezira handler om å følge o’draalims ord” = vår religion handler om..

Shem, skambegrep

Shem er alt som er ondt og vondt, men først og fremst så betyr det skam. Shem er å bryte yezira. Her følger noen eksempler:

  • En far blir alkoholiker og klarer ikke å forsørge sin bria
  • En kone er ulydig mot sin mann mens andre er tilstede
  • Å være vennlig mot molochi
  • Å være ulydig mot de eldre
  • Utroskap
  • Løgn, lureri og tyveri mot andre kyrthanim
  • Å snakke med en tshekina
  • Å blande seg med molochi
  • Å drikke seg full


Det er bedre å dø enn å få shem over seg eller sin familie.
Mindre shem straffes med statussenking, slik shem kan gjenopprettes ved at den skyldige straffer seg selv. Dette kan gjøres f eks ved å faste, påføre seg selv smerte, reise på hajj eller en mindre pilegrimsreise.

Dersom den skyldige ikke selv gjør opp for sitt shem, faller skammen og ansvaret på den skyldiges bria. Hvis noen i din bria har begått shem, men ikke gjort opp for seg - er du altså like shem som den skyldige.

Tshekina, forvisning

Alvorlig shem som drap, skilsmisse, homofili og opprør mot fedreautoriteten straffes med tshekina. Tshekina er utvisning fra kyrthanim, det vil si å bli gjort moloch. Hverken familien din eller noen annen kyrthanim vil lenger ha noe med deg å gjøre. Å hjelpe en tshekina er også alvorlig shem og kan straffes med tshekina.

En bria kan erklære et medlem for tshekina. Beskjed må så overbringes en o’draalath som proklamerer den for alle kyrthanim den møter.


Kyrthanims ikke-voldelige holdning

Kyrthani bruker ikke fysisk vold. Noen ganger, under tvil, har vold blitt godtatt i selvforsvar. Det å mentalt skade noen, som å baksnakke eller mobbe, blir derimot sett på som noe annet. Det er handlinger som kan medføre at noen begynner å blø eller dør som o’dralim har nedlagt forbud mot.


Tro og tegn

Amuletter Noen tegn varsler ulykke. For å beskytte seg mot ulykke kan man henge på seg forskjellige amuletter. Dette kan være smykker, spesielle steiner, sammenrullede papir-biter med spesielle ord eller tegn på osv. Man kan også bære beskyttende planter og urter inntil kroppen.

En amulett som f.eks. har tilhørt din tipp-oldemor, vil være ekstra virkningsfull, fordi du da har en av forfedrenes beskyttelse.Amuletter er ikke bare beskyttende, de kan også være lykkebringende eller hjelpe deg på spesielle områder.Eks: En pysete person vil nok gjerne skaffe seg en amulett som styrker motet.

Små barn kan ikke passe på seg selv og er også ekstra utsatt for fare. Man har amuletter spesielt for beskyttelse av små barn.

Den hellige lunden Den hellige lunden er stedet de ti martyrene døde. Du går ikke til den hellige lunden uten å ha et hellig formål - en seremoni som skal utføres, eller du vil meditere eller ”snakke” med forfedrene.

Kyrthanim kvinner har en tradisjon knyttet til lunden : de går dit med sine døtre og/eller barnebarn, og knytter i taushet stykker med hvitt stoff til trærne. Bare kvinner kjenner betydningen av dette

Før i tida lå det en Kibbutz ved den hellige lunden. Den ligger ikke her lenger - faktisk er den sporløst forsvunnet!

Fødsel Gravide kvinner er ekstra utsatt for alt som er farlig. Hvis hun f.eks. ser en underjordisk eller et farlig rovdyr under svangerskapet, kan barnet bli skadet, hvis hun ser en hare, kan barnet få hareskår. Hvis noen søler noe på henne, må hun forte seg å tørke det vekk, ellers kan barnet få en føflekk på det stedet.

Man må ikke kalle opp et barn etter en lytefull person, da kan barnet få disse lytene.

Husholdning Hvis brødet sprekker mens du baker, tyder det på familieforøkelse.

Når man lager kaffe,te o.l., heller man litt ut på bakken, for å gi tilbake til naturen litt av alt det man får derfra.

Spådom De fleste kyrthani kan fortelle noe om andres fremtid, personlighet og livssituasjon ved å spå dem i hånden, teblad, kaffegrut, krystallkuler, tarotkort osv. Ofte spår man molochi for penger, men da er det jo ikke alltid man forteller sannheten. Som oftest forteller man molochi det de vil høre, da betaler de best.

Det onde øye Det er en kjent sak at sjalu menn kan skade deg bare ved å bruke øynene. Molochims onde øye er ekstra farlig, og gravide kvinner må selvsagt passe seg spesielt. Hvis noen ser spesielt stygt på deg, eller du tror noen prøver å gi deg det onde øye, må du selvfølgelig ta dine forholdsregler: Henge på deg en amulett, drikke et urteavkok, be åndemestrene om hjelp, eller hva som enn passer.

Død Hvis en av dine eiendeler blir ødelagt på en persons dødsdag, vil du også dø før året er omme.

På begravelssdagen må ingen snakke ondt om den døde, da vil det du sier om ham ramme deg.

Sheol er kyrthanims dødsrike. Det er et sted man ikke vet eller mener så mye om, bortsett fra at det skal være godt å leve der. De kyrthani som dør på dagtid, kommer til Sheol. I følge gammel lære er natten demonenes tid, og en som dør på natten risikerer å bli tatt av demonen Ebdek til månen – demonenes rike. I dag mener mange at en kyrthan som har fulgt yezira godt, vil bli reddet av o’draalim selv om hun dør på natten. I Sheol bor o’draalim


Familie, kvinner og menn

Bria
Langs landeveien reiser briaen sammen. En bria består av en eller to besteforeldre med deres barn, inngiftede ektefeller og deres barnebarn. Når besteforeldrene er døde vil som regel briaen dele seg opp i nye bria med hvert sitt gifte par som overhoder. Din bria er ikke bare din familie, men også dine nermeste venner.

Selv om det er klare skiller mellom kjønnene i en bria, så gjelder dette ikke arbeidsdelingen. Arbeidet deles vanligvis etter alder der de yngste gjør mest, uavhengig av kjønn.

Kvinnene
Målet i livet for alle kvinner er å bli o’azam. Å ha mange barnebarn er tegn på at du er vellykket. Det er viktigere enn rikdom, og nesten like viktig som yezira.

O’azam er overhodet for alle kvinnene i en bria. Riktig nok er alle enige om at det er o’azar eller azar i en familie som er overhodet, hvis han bestemmer noe, så blir det sånn. Men hvis o’azam sier noe, så er det slik det bør være. Så her må det brukes kvinnelist for at mennene skal forstå at o’azam har rett.

Felleskapet blant kvinnene er sterkt, uavhengig av bria. En kvinne vil som regel være mer lojal overfor andre kvinner enn sin egen mann eller o’azar. En kvinne vil bare motsi en mann i egen bria direkte når de er alene. Da er det i midlertid ingen grense for hvor sint hun kan være. ”Menn er dumme, påståelige og sta. La mennene tro det de sier når de er som mest sta, så kan du seire alle andre ganger.” Visdomsord blant kyrthani-kvinner.

I maktspill mellom kvinner og menn har kvinner flere våpen de kan bruke:

  • De kan nekte sin mann sex
  • De kan true med å spre rykter om mannen.
  • De kan true med å trekke saken fram for o’azami
  • De kan skjelle ut menn fra andre bria, gjerne mannens venner. Ingen kan måle seg med en kvinne i munnhuggeri.

Koshii (døtre) er alltid lydige ovenfor sine foreldre og besteforeldre, men må de velge så er det kvinnene de hører på. Koshii lærer som oftest tradisjonene og spådomskunsten av sin o’azam.

Når en koshii får menstruasjon, lærer o’azam henne opp i voksenlivets mysterier. Ved slutten av læretiden gjenomgår hun koshi mitzwa. Etter dette er hun gifeklar. Men voksen er hun ikke før hun er gift og har fått barn. Først da blir hun azam.

Mennene
Målet i livet for alle menn er å bli o’azar. Barnebarn er tegn på at du er vellykket.

Det verste som kan skje en kyrthan er at han taper ansikt.

Azar er i teorien den som bestemmer i briaen. I praksis har han lett for å bli overbevist av sin far, kone eller mor. Moren er den som ingyter mest tillit hos sin sønn.

Kyrthani-menn er litt sløve og lettlurte. Sterke kvinner kan som regel tvinne dem rundt lillefingeren. Skal dette virke, så er følgende viktig: Alle menn på laiven må spille litt dummere og litt mer lettlurte enn de er i virkeligheten.

Kocheri (sønner) er alltid lydige ovenfor sine foreldre og besteforeldre, men må de velge så er det mennene de hører på. Kocheri lærer ofte et yrke av sin azar og fortellinger av sin o’azar. Når kocheri har kommet gjennom stemmeskiftet begynner læretiden om voksenlivets mysterier. O’azar er læremester og læretiden avsluttes med seremonien kocher mitzwa. Sønnen er nå gifteklar, men blir først azar når han er gift og har fått barn.


Ekteskap

Alle ekteskap er arrangerte. Å finne passende maker til ugifte barn er en oppgave som engasjerer alle i familien - men ofte kommer de i konflikt med hverandre. Azari vil gjøre venner tjenester, azami tenker på framtidige barnebarn, besteforeldre verdsetter respekt for tradisjonen, og alle er opptatt av medgiften. Forhandlinger utføres over tekopper og rundt leirbålet, samtidig som de unge flørter og forelsker seg uten tanke på foreldrenes planer.

Mannens kjepp brukes til å ”fri”. Når azar har gitt sin godkjennelse, kan kosher gå til sin utkårede, og presentere stokken sin.. hvis hun holder i den, betyr det at hun samtykker - men ikke dermed sagt at familien hennes samtykker...

Den første dansen i et bryllup må brudeparet alltid danse med hverandre. I bryllupet har man en skål fylt med drikke som kalles bryllupsskålen. Denne skal bruden drikke tom. Klarer hun det blir det et fruktbart og lykkelig ekteskap.


Eventyrfortelling

Kyrthanim har ikke noen nedskrevet kultur, ingen klassiske bøker eller hellige skrifter. De har derimot en levende fortellertradisjon. Myter av religiøs betydning (som de om Kyrths fall) skal helst gjenfortelles så korrekt som mulig, mens eventyr til underholdning gjerne kan forandres fra fortelling til fortelling. Eventyret om ”Ishmail og tåketigeren” er forskjellig hver gang, bare tittelen er den samme – og hovedpersonen Ishmail – en liten kyrthan med en fele. Det handler selvfølgelig om hvordan Ishmail vinner over tåketigeren, og tåketigeren dør uten at Ishmail bruker vold.

Shaen er også en gjenganger i eventyrene. Som oftest er det skjemte-eventyr om hvordan shaens bedrifter ikke alltid går like problemfritt.

Alle kan fortelle eventyr, og alle kan utfordres til å fortelle et eventyr.


Dans

Dans er veldig, veldig, veldig viktig for Kyrthanim. ”Den som ikke danser, er død” heter det. Ofte kan man måle folks stauthet etter hvor flinke de er til å danse - en dyktig danser er ettertraktet som brud eller brudgomm!

Samtidig er det ikke mulig for kyrthani å danse ”dårlig”. Å si at noen danser dårlig er som å si at de puster eller går dårlig.. Dans er det mest naturlige i verden, og man kritiserer ikke folks måte å danse på!

Dansen er inspirert av ulike typer folkedans fra øst-Europa, nord-afrika og midt-østen. Alt fra orientalsk magedans til nord-afrikanske og øst-europeiske stokkedanser og gulf-arabiske hårdanser og litt til. Kyrthani-dansen er kun inspirert av disse, og ikke kopiert. Målet er å skape en egen kyrthanidans.

Menn danser som oftest med en kjepp, omtrent høy nok til å rekke dem til skuldrene. Kjeppen er viktig, fordi den brukes ikke bare i dans - men også i riter og som et symbol på deres manndom.

En populær dansetevling foregår ved at kvinnene og de ikke-fult-så-spreke mennene står i ring og synger ”Dans nå Kyrthani!”. Mennene som danser i midten av ringen, går rundt og rundt i takt med musikken. Tempoet økes og økes, inntil den siste mann har gitt seg..

Kvinner danser med slør som de er flinke til å slenge rundt seg. Man kan vifte med sløret for å flørte med mannfolkene. Kvinner bruker hoftene mye mer enn menn.

Flørt og Kroppsspråk

Kyrthani ser flørt som noe fint og uskyldig, noe man helst gjør hele tiden, så lenge man lever! Det har ingetning med forelskelser, sex eller kjærlighet å gjøre.

Kyrthani berører hverandre langt oftere enn andre folk. De sitter tettere enn andre folk, og gir hverandre små kjærtegn (et klapp på kinnet, et kyss på hånden..) ofte. Når man møter en kyrthan, hilser man ved å kysse ham på begge kinn. Dette gjelder også når menn møter menn.

Kyrthanims flørtende omgangsmåter og tette kroppsspråk har gitt kyrthanim et rykte for å være løsaktige. Ingenting kunne ha vært lengre fra sannheten!

Se også