Krigen mellom Uder-Hopfen og Starvald

Bakgrunn for konflikten

Starvald og Uder-Hopfens grense ble gnaske løst definert i Fredspakten. Dette førte til en grensetvist, som ble trappet opp sent i år 19 e.S. Da sendte begge parter unge adelsfolk til grensa og ga dem "ansvar" for de som bodde der lokalt. Slåsskamper mellom riddere, lavskala trefninger, og sabotasje av bosetningene til den andre siden fulgte. Det hjalp ikke at Starvald og Uder-Hopfen på dette tidspunktet ikke hadde noen formell diplomatisk kontakt med hverandre. Uder-Hopfen så på Starvald som lite annet enn en dukkestat for Althea, og hoffet ved Starvald var altfor fokusert på sine interne tvister til å pleie noen forutsigbar diplomati med naboen i øst.

Utløsende faktor

En følelse av å bli forulempet av begge parter, og en svært dårlig dag på jobb for en Starvaldsk diplomat, var nok sentralt i at konflikten sprang ut i full blomst.
Lensfrue Soma Liljindahl ble sommeren 20 e.S. sendt ut av det Starvaldske hoffet for å kjøre en streng diplomatisk linje mot Uder-Hopfen. Tanken var å presse frem et kompromiss om grensen ved å sette hardt mot hardt, med muligheten for å være nødt til å eskalere om nødvendig. Målet var nok dog først og fremst å forsøke å få brukt Althea til å legge politisk press på det lille Hertugdømmet i øst. Likevel var det en ganske halvveis instruks fra et splittet Starvaldsk hoff som Liljindal hadde med seg.
Da hun ankom Uder by fikk hun beskjed om å vente, uten å bli invitert til selve borgen - selv om hun var utsending fra en nabohersker. Etter noen dager i byen kom det henne for øre at Hertugen og de viktigste medlemmer av hans hoff var dratt på landtur, av alle ting! Hun satte avgårde i vogn og ankom til jakthytten der hoffet var til stede sendt på kvelden. Der ble hun møtt av en overivrig underoffiser som holdt henne og hennes kammerpike tilbake i en times tid, dobbelsjekket papirer, og fikk dem sjekket for hemmelige våpen. Dette i seg selv kunne puttet hvem som helst i et dårlig humør, selv uten all myggen som var på stedet. Humøret var mao ikke på topp da hun sist fikk tre frem for Hertug Wilbert van Uder.

Uder-Hopfens hær

De Uder-Hopfiske adelsfolkene tømte sine len for væpnede styrker ved krigens utbrudd, som førte til at hæren til Hertugdømmet endte med å se omtrent slik ut:

- 110 Riddere (+110 væpnere)
- 20 lett kavaleri
- 80 bueskyttere
- 240 infanterister
- 30 speidere
- 700 bondesoldater (kalt "spydmenn" i Uder-Hopfiske papirer)

I tillegg kom 60 leietropper fra Haukene som ble plassert midlertidig under kontrakt med Hertugen, på utlån fra familien Boijmans.
Total størrelse på hæren ca. 1350 mann. Det er verdt å merke at over halvparten av disse var bønder med forsvinnende lite trening og utrustning..

Starvalds hær

Ved utbruddet av konflikten hadde den omtrent følgende oppbygning:

- 60 tyngre kavaleri (riddere), m/ ca. 40 væpnere - 100 stk - De eneste som ikke var trent etter Altheisk standard
- 40 lett Altheisk kavaleri
- 200 lett infanteri
- 200 bueskyttere
- 100 tungt infanteri
- 50 speiderkorps
- 40 stab
- 20 Budbærere

Samlet cirka 800 mann spredt omkring i landet, under kommando av lokale Høvedsmenn og -kvinner. De 500 soldatene fra Den althéiske hær holdt seg til sin oppgave med å passe på Dronningen, og fridde opp andre tropper til fronten. Prokopios Tar-Andron virket uvillig til å bruke Altheiske tropper direkte i en lokal krig.

Krigens gang

Krigen begynte sent i den 5. måneden i år 20 e.S.