Krigen mellom Uder-Hopfen og Starvald

Bakgrunn for konflikten

Starvald og Uder-Hopfens grense ble gnaske løst definert i Fredspakten. Dette førte til en grensetvist, som ble trappet opp sent i år 19 e.S. Da sendte begge parter unge adelsfolk til grensa og ga dem "ansvar" for de som bodde der lokalt. Slåsskamper mellom riddere, lavskala trefninger, og sabotasje av bosetningene til den andre siden fulgte. Det hjalp ikke at Starvald og Uder-Hopfen på dette tidspunktet ikke hadde noen formell diplomatisk kontakt med hverandre. Uder-Hopfen så på Starvald som lite annet enn en dukkestat for Althea, og hoffet ved Starvald var altfor fokusert på sine interne tvister til å pleie noen forutsigbar diplomati med naboen i øst.

Uder-Hopfens hær

De Uder-Hopfiske adelsfolkene tømte sine len for væpnede styrker ved krigens utbrudd, som førte til at hæren til Hertugdømmet endte med å se omtrent slik ut:

- 110 Riddere (+110 væpnere)
- 20 lett kavaleri
- 80 bueskyttere
- 240 infanterister
- 30 speidere
- 700 bondesoldater (kalt "spydmenn" i Uder-Hopfiske papirer)


I tillegg kom 60 leietropper fra Haukene som ble plassert midlertidig under Hertugens kontrakt.
Total størrelse på hæren ca. 1350 mann. Det er verdt å merke at over halvparten av disse var bønder med forsvinnende lite trening og utrustning..

Starvalds hær

Ved utbruddet av konflikten hadde den omtrent følgende oppbygning:

- 60 tyngre kavaleri (riddere), m/ ca. 40 væpnere - 100 stk - De eneste som ikke var trent etter Altheisk standard
- 40 lett Altheisk kavaleri
- 200 lett infanteri
- 200 bueskyttere
- 100 tungt infanteri
- 50 speiderkorps
- 40 stab
- 20 Budbærere

Samlet cirka 800 mann spredt omkring i landet, under kommando av lokale Høvedsmenn og -kvinner.

Krigens gang

Krigen begynte sent i den 5. måneden i år 20 e.S.