Kopperbasaren

Under utvikling: Informasjonen her er gyldig i forbindelse med laiven Åstedet, Januar 2019, men kan trenge oppdatering før videre bruk. (Om merking av sider)

Hvordan ser det ut?

Kopperbasaren er mindre en markedsplass og mer et vagt definert område. Som i resten av Vilkafjord er det som er en åpen plass en dag plutselig fylt av et enormt telt som fungerer som vertshus dagen etter. Spikergata har navnet sitt fordi det ble satt opp såpass mange spikertelt her tidlig, og etterhvert noen faktiske hus! Disse brukes som alt fra leilighetskomplekser med bittesmå leiligheter og ei felles kokegrop til vertshus, og mange av dem har mer midlertidige konstruksjoner bygget opp mot veggen. Her finnes flust av butikker, verksteder og andre bedrifter. Det er aktivitet til alle døgnets tider på grunn av varierende arbeidstider, og folk iler fra sted til sted. Mer legitim virksomhet er åpen om dagen og lyssky om natta, mer av tradisjon enn fordi den lokale loven bryr seg.

Det er både permanente boliger, steder man kan få losji på timen, leilighetsbygg telt og skur. At de fleste boliger må dele kjøkken (eller "kjøkken") gjør at det er massevis av gatemat av forskjellige typer, og en del har blitt ganske gode på krydderier og spennende smaker (bare delvis for å dekke over tvilsomme varer)! Økonomisk forskjell gjør seg stort sett gjeldende i hvor mange som er i en leilighet - der en skuespiller bor alene er det kanskje en storfamilie trykket inn i et liknende rom over gangen. Er man heldig er jordsmonnet sånn at noen har gravd en kjeller, og også her lages det boliger. De som verken har penger eller familie slår seg gjerne sammen i kollektiver, ofte på etniske skillelinjer. Det er dog ingen spesifikke nasjonale "kvarterer", så en leilighet full av pur Kiltanske arbeidsfolk kan godt være naboer med en storfamilie med Fjordinger og en butikkeier fra Althea. Om man får tilbud om å bo et sted under forutsetning av å dele seng med noen er dette i de aller fleste tilfeller ikke et snuskete tilbud. Det finnes nok av sånne også i Kopperbasaren, men plass er viktigere.

Hvem bestemmer?

Alle vet at Kopperbasaren "tilhører" Dunh, bedre kjent som "Ljåen". Han kuppa forrige innehaver av dette rådsmedlemsetet for mange år siden etter å ha vært sjef for hans muskler. Klok av sin forgjengers erfaringer holder han seg med en relativt liten betrodd indre sirkel og bruker forskjellige leiesverd, banditter og organisasjoner til å holde øye med sine områder. Uansett ad hvilke omveier, før eller siden kommer en del av alle penger som tjenes i Kopperbasaren opp til Ljåen. Selvsagt sparker han antakelig opp en andel til minst ett Rådsmedlem - det finnes alltid en større fisk.

Bastionen har holdt orden i bydelen i en par måneder etter at deres forgjengere, Bergels Kompani, fikk sparken. De var på samme tid både for grådige og ikke grådige nok: Flinke til litt planløs plyndring, mindre flinke på hente inn beskyttelsespenger for å sparke videre oppover. Bastionen har så langt gjort jobben stødig, og de fleste som bor i området er enige om at det er både bedre og dårligere enn den forrige mafiaen som var der: Mer pålitelig, men også garantert at de følger opp beskyttelsespengene. Nå har en Kroamittisk mafiagjeng som kaller seg "Wolfgartkollegiet" begynt å etablere seg i området og det har naturligvis vært gnisninger. Ljåen selv har ikke kommet på banen, og man kan mistenke at det er en slags test: Hvis Bastionen ikke klarer å løse det uten å lage for mye trøbbel i området så er det ikke utenkelig at Ljåen heller vil gjøre en avtale med Kroamittene.

Åstedet sin rolle i det hele er verdt å merke seg. De har betalt en fast husleie, og da Bastionen prøvde å riste ut av dem mer penger sies det at innehaveren troppa opp med et brev med Rådssegl og beskjed om å la stedet være i fred. Dermed er det nøytral grunn, til en viss grad. Her kan rivalene true, krangle, og kjenne hverandre på tennene - vel vitende om at et attentat her antakelig vil gjøre noen som er enda høyere på strå enn Ljåen lite imponerte.