Kleskoder og draktskikk i Althéa

Fra VeiskilleWiki
Revisjon per 25. sep. 2006 kl. 14:12 av Isabel (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Teksten er en revidert utgave av Althéisk draktskikk, skrevet av Kjersti og Isabel i forbindelse med og etter Mirakelet og Sannhetens Øyeblikk, revisjonenene er av Kjersti, men ikke spesifisert her.

Introduksjon

Det althéiske folket er veldig opptatt av symmetri, balanse og farger. Balanseprinsippet skinner igjennom ved at man tager primærfarger og rister dem sammen slik at de danner perfekte avbalanserte sekundærfarger. Hver stand har sin yndlingsfarge som de sterkt identifiserer seg med, og de gjør store offer for å kunne bære i det minste et plagg i den fargen.
Det vil si at for eksempel handelstanden har en forkjærlighet for den edle fargen oransje: den er den perfekte kombinasjonen av gult og rødt. Er man en riktig veldig vellykket handelskvinne eller -mann, sørger man for at den ene siden av drakten er av et gult stoff og den andre i rødt, pyntet med symmetriske detaljer i oransje. Er man ikke så ekstremt rik, nøyer man seg med å ha en hel oransje drakt.
Presteskapet blir identifisert som medlemmer av henholdsvis den røde og den blå orden på nettopp, de røde og blå draktene sine. I tillegg er fiolett også en farge som strekt assosieres med presteskapet og de kongelige.
Er man jeger, fisker, fangstmann eller yrkesmilitær (men ikke prest av den røde orden) smykker man seg med mye grønt.
Bøndene har grått (både mørkt og lyst) som sin yndlingsfarge.
Andre farger: Alle stendene bruker mye jordfarger på beinklær, skjørt og kapper, samt lyst gult/ beige/kremhvitt undertøy.

Snitt

Bondestanden

I Althéa er det vanlig med kroppsnære topper som snøreliv for kvinner og snørte vester for menn. Det er veldig vanlig at det er snørelivene eller vestene som er i den fargen til standen som bæreren identifiserer seg med. Menn har skjorte/ kjortel med store armer og den nevnte vesten over, lange bukser og leggingser hvis de jobber mye ute, kvinner har i tillegg til snørelivet, underkjole, skjørt, forkle og sjal. Begge kjønn bruker kapper.

Fil:Athéisk bondekone.jpg

Inspirasjon: ”Much to do about nothing/ Stor ståhei for ingenting” for kvinnedrakter og ”Skjønnheten og udyret” tegnefilmen for drakter for både kvinner og menn)

Handelsfolk

Handelsfolk i byen går også gjerne i flotte stoffer.
Menn: kortere tunika evt. skjorte, bukser - gjerne posebukser - vest som på landsbygda med flottere stoffer og gjerne med ermer.
Kvinner: Todelt drakt, åpning til kjoleliv i ryggen, gjerne to lag skjørt hvor det ytterste ikke er helt lukket foran - tenk Which Witch, eller litt renessanse aktig. Eksempelet under er fra kostyme som ble sydd til Arans hus

Fil:Athéisk handelsdame.jpg

Prester

Prester kler seg i langt, flagrende, og gjerne flere lag med klær, gjerne flotte stoffer, jo mer kitch jo bedre. De bruker mest mulig av fargen som tilhører deres presteorden (rød eller blå), ellers fiolett. Mannlige prester: bukser, tunika og fotsid vest, evt. med ermer over, kan også ha skjorte med vest over. Kvinnelige prester: fotsid langermet kjole og fotsid vest evt. med ermer av varierende lengde.

Prestelærlinger

Prestelærlinger har samme snitt som prestene og går oftest i fiolett. Enkle stoffer (lin, bomull, ull).

Byråkrater, sekretærer og lignende

Byråkrater, sekretærer og lignende går i klær med samme snitt som prester, men enklere stoffer (lin, bomull, ull). Fargene grenser gjerne opp mot fiolett, blått og rødt uten å være disse fargene (f.eks. burgunder, gråblått, brunlig).

Lokale forhold rundt Varuna

Bønder: De kostymene som ble sydd til Miraklet la føringene her, det ble i tillegg til grått (i snøreliv eller skjørt) brukt en del skinnvester, og snøreliv i skinn. Bit merke i at Yl-Sethinagården var en rik gård, og de hadde fått en del stoffer som gaver (bl.annet fra prestene) som grå fløyel og liknende som gjorde av de kunne bruke en del finere stoffer i festklærne. Det vanlige er ull, og lin og bomull.

Handelsfolk går gjerne i finere stoffer, men har samme type snitt som bøndene.

Mannlige prester ser ut som Akanthos (mannlig rødprest fra Sannhetens Øyeblikk) og kvinnelige prester kan lette litt på kravene for byprester (kortere vest, evt to kjoler utenpå hverandre hvor den ytterste er litt kortere -i beste middelalderstil).

Oppsummering

Den generelle forskjellen mellom by og land i Althéa er snittene, kvaliteten på stoffene, og ikke minst fargene som brukes. Videre blir plaggene mer og mer upraktiske ettervert som man beveger seg fra bondestand, til handelsstand, til presteskap, med lette variasjoner for mellomklasser. Presteskapet i offisielle fredsærend har klær som er definisjonen av det upraktiske.

Til de som er intenst motstandere av å sy en ny topp: legg på så mange detaljer som bånd, krager, symmetriske pyntelapper i din stands yndlingsfarge på de mest synlige og brukte klærne: Poenget er å flashe tilhørighet. Det er ingenting som er så vakkert som den fargen som forbindes med din egen stand, en er ekstremt stolt av retten til ”sin” farge! Er du inngiftet og har fått din bedre halvdels navn og ikke helt fornøyd med tilstanden kan du signalisere det med bruk av detaljer som egentlig hører hjemme knyttet til den andre statusen hvis du gikk fra en stand til en annen.