Kiltan

Fra VeiskilleWiki
Revisjon per 8. jan. 2007 kl. 16:37 av Kristian (diskusjon | bidrag) (→‎Klær i Kiltan: Bildeformateringer)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid.png Under utvikling: Bidra gjerne til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se historikken for detaljer. (Om merking av sider)
Kiltans våpenskjold

Dokumentet gjelder for år 15 ES

Det Lovede Land

Stjernefallet gjorde aske ut av det gamle, stolte riket Ciran. Nasjonen ble etterlatt på et fremmed sted, med fremmede kyster uten noe forsvar for ilden som spredte seg, men fra asken steg det nye Kiltan opp. Ingen stolt og høyreist nasjon, men ydmyk, med fornyet respekt for Skjebnen, og et annet syn på Kjærligheten, på Gleden, Livet, Lyset og Lysten, Den Ene Sanne; DEBAN. Lengst sør på det kjente kontinentet bet de seg fast i fjellet, og lyktes i å dyrke både guddom og grunn.

Den første til å ta makten var Heugen Kherastaan, en prest av beskjeden rang, og hans metoder var enkle, men effektive; Vær Først! Han sendte ut alle prester i sin tjeneste til å bygge seg enkle kirker for å formidle Gledens Ord, Debans Ord. Kirkene skulle være et sted man kunne søke tilflukt, en havn i stormfulle tider, hvor trygghet ble tilbudt menigmann uten gjenytelser. Etter dette endret han religionen til å fylle de behov en nasjon uten struktur hadde, og historiens mest ekspansive misjonstog fulgte. Hver prest han sendt ut skulle utdanne nye prester. Hver nyutdannede prest skulle gjøre det samme. Snart hadde Debans menn lagt under seg de områder som i dag heter Kiltan. Ettersom marken her er fruktbar og lett å bryte, og frukter fantes rede til å plukkes visste alle prester at Kiltan var hvor de alltid var ment å være.

Det Lovede Land Lider

Den første motstand som Debans menn møtte i Kiltan var fra egne rekker; Adelen. Den gamle ærverdige adelsrekken til Ciran, Quabal Cirhaana hadde mistet både medlemmer og makt under Stjernefallet, men fortsatt overlevd, og i stor grad fortsatt sitt "virke" innenfor Kiltans grenser.

I de dager holdt Adelen hevd på de gamle tradisjoner diktert i Maddherhorns Kapitler. Disse satte Adelen i et særlig fordelaktig lys med henhold i skatter og verv i det gamle Ciran, mens Primus Heugen Kherastaans krav var at "Kun en Debans tjener kan styre nasjonen" og borgerkrig lå nært. Begge måtte anerkjenne hverandres plass i landet. Presteveldet var ubevæpnet, men samlet og sterkt, mens Adelen var splittet og svak, men bevæpnet. Primus nektet å tilby forskjellige avtaler til forskjellige Adelsfamilier og krevde at Adelen samlet seg. En tvungen og ubekvem stillstand oppsto der Adelen krevde rettigheter om skatt og frihet fra innsyn av presteveldet, mens prestene krevde at Adelen sluttet fred seg i mellom, og samlet seg under én representant ... en Konge.

Gitt hvor lite enighet som fantes mellom Adelen var det åpenlyst at Primus aldri ventet at de skulle kunne samle seg. I dette maktvakuumet kunne en ubevæpnet Primus virke og dette brukte Primus for alt det var verdt, den tiden han hadde.

Kanskje Kommer Kongen

Midtsommer det Debans År 9 år etter Stjernefallet samlet Adelen seg til den sedvanlige feiringen av sommeren. En av de familier som ankom festivalområdet var Adelsfamilien Wahlraaven, engang et mektig og tradisjonsrikt hus i Ciran, nå et hus som etterstrevet gamle verdier i det nye Kiltan, et forbilde for annen Adel, og edsvoren motstander av det nye presteveldet.

Denne familiens adelige fiender hadde et planlagt renkespill som skulle kullkaste Wahlraavens makt både økonomisk og tradisjonelt. Planen ble gjennomført med det resultat at gamle Wahlraaven døde, hans families verdier forsvant. På samme festival ble Wahlraavens yngste tilskudd til familien, Udo Wahlraaven slått til Ridder.

Unge Udo er en populær mann, med karisma og empati for sine venner. Rundt ham fantes mange unge adelsmenn og kvinner som heller fulgte denne karismatiske våghalsen fremfor de seigrompa lederne for adelsfamiliene. Mange nok til at han med makt kunne ta tilbake det huset Wahlraaven ble frastjålet. I de neste tre årene ledet han huset Wahlraaven, og hans makt og popularitet i Kiltan vokste. Han giftet seg med Maria Ghelsh, som ga ham tvillinger, og hans korte politiske karriere møtte sin topp da han tok Tronen som Kongen av Kiltan sommeren 14 år etter Stjernefallet.

Dette kunne virkeliggjøres da den gamle Primus Heugen i et øyeblikk av klarhet ... eller bakrus ... ba sitt eget hoff om å finne hans arvtager i blant presteskapet. De fant en arvtager som var Primusens rake motsetning, som overtok Kiltans mektigste posisjon ti dager før Heugen døde. Primus Wellem Hoegh er langt mer offervillig en sin forgjenger, og sendte en skriftlig anmodning om at Adelen skulle finne en egen representant. Wahlraaven svarte ved selv å møte opp og kalte seg Adelens mann. En noe nølende Primus aksepterte dette, og ga ham Debans velsignelse ... en Konge var født.

Med den nye Kongen installert gikk nasjonen gjennom store forandringer, og en annen struktur enn prestenes ble skapt for å styre landet. En struktur hvor rettigheter for alle, fra fattigste menigmann til rikeste Adel har blitt definert, og brudd på disse rettighetene kan bli behandlet med juridisk makt. Kongen har av uviss grunn skilt seg fra Maria Ghelsh, men de to levde lenge sammen etter bruddet. Såvidt alle kunne se var forholdet mellom de to godt, men ikke lenger intimt. Da Wahlraaven tok posisjon som Konge over Kiltan forlot Maria Ghelsh sitt hjem og forsvant, med seg tok hun begge barna, siden har ingen sett dem.

Med Naboer Som Disse

Kart over verden

I dag grenser Kiltan til havet i vest, sør og øst, og kun til Malderia i Nord. Denne nasjonen har inngått en skjør fred med Kiltan. Hvorfor ikke den ellers så stridslystne Tronregenten har latt vær å invadere vites ikke. Det er hevet over all tvil at Malderia kunne tatt denne nasjonen hvis de virkelig ville, men Kiltanerne later til å ha tillit til Malderias passivitet.

Lenge hadde ikke Kiltan annet forsvar enn forskjellige små hærer i Adelens personlige tjeneste og noen tusen alkoholiserte ubevæpnede prester. I dag, 15 år etter Stjernefallet har Kiltan faktisk fått et eget militært forsvar. En liten hær bestående primært av raskt halvt tungt kavaleri på land, og en ekstensiv og avansert marineflåte. Ikke stort nok til å bli en okkupasjonshær, men defensivt kan Kiltans styrker være mer enn avskrekkende.

Kiltan har ekstensiv handel, mest med frukt i diverse former, da hovedsakelig appelsin, men også druer, solbær og fersken er favoritter. Dessuten har ingen annen nasjon foredlet alkohol og narkotika til den renhet som Kiltan har skapt. Disse substansene bringer store inntekter til nasjonen. Det er også kjent at den Kiltanske lettsindigheten er hovedsaklig kjemisk, men ikke mindre munter av den grunn.

 "Heller hysterisk kjemisk morro enn ekte saker, 
og en tidlig død av hjerteattakk."

Om du ser en litt forvirret mann, åpenlyst beruset mens han gladelig deler rundt seg av alt sitt jordiske gods mens han gjør iherdige forsøk på å skjenke deg ned i den samme sinnstilstand som seg selv kan du trygt sette en formue på at vedkommende kommer fra Kiltan.

Det ryktes at det er lite ondt i den gemene Kiltaner, med mindre man snakker negativt om Deban, eller forsøker å forhindre Kiltanerens konsum.

Kjønnsroller i Kiltan


I Kiltan er kjønnsroller delt ved borgerskapet og adelen. Borgerskapet defineres som alle i Kiltan som ikke er Monark eller Adelig.

I dette skiktet vil det forventes av kiltanske kvinner å kunne styre et hjem. En kvinne kan supplere på familiens inntekt ved små arbeid de finner tid til mellom unger og husstell men dette regnes ikke som et yrke. Mer om dette i den Kiltanske mannens rolle.

Skulle en kvinne velge et arbeid ville dette være typisk jobb der skjønnhet står sentralt: Broderi, vevinger, skreddere, og annen dekor, det finnes mange fler eksempler. Dette fordi den kiltanske Kvinnen tolkes som "Den Skjønne Kiltaner" ergo den som håndterer skjønnheten og ansees som den beste til å arbeide med den. Skulle en mann ønske å jobbe med det samme har han mye å bevise.

Tar kvinnen et yrke fullt ut har de som regel valgt bort familielivet og alt hva det innebærer. Uten å miste noe respekt av den grunn. Arbeidene hun gjør vil stort sett være å finne i "skjønnhetskategorien".

Borgerskapets mann forventes å kunne bringe inn nok resurser til å brødfø hus og familie. Å gjøre seg avhengig av "madammens" arbeid blir som regel sett ned på.

Adelens kjønnsroller: Kvinner i adelen har alltid kunnet arve tittel. Det har ofte vært ansett som upassende for kvinner å inneha høye administrative verv, men historien viser at dette har skjedd gang på gang, med vekslende hell. Etter Stjernefallet har man sett behovet for å fylle plasser i kabalen da mange falt fra, og nå er man mer åpen for kvinners administrasjon. Det er lettere for kvinner innenfor adelen å erverve seg makt nå, etter Stjernefallet, og man har gode erfaringer med kvinners adelighet men; Mannschauvinismen lever desverre i beste velgående i Kiltan, som gjør at kravet på kvinnelige adelige er mye høyere enn mennenes. Kvinnen kan miste tittel og tillit lettere enn sine mannlige motparter. Trenden er sakte men sikkert på veg til å snu mot kvinners respekt innenfor adelen, men ting tar tid.

Adelige menn fornekter seg lite, og da bare etter instruks fra overordnede.

Byer i Kiltan

Her er en liste over byer i Kiltan:

Økonomi

Myntenheten i Kiltan heter Glass.

1 glass = 10 verk/daler/kroner, (en halvfull = 5 verk/daler/kroner, en slant = 1 verk/daler/krone)

Klær i Kiltan

Stort sett er det adelen som skaper moten, og borgerskapet hermer så godt de kan. (Den gjengse bonde eller fisker har lite tid og ressurser til å bry seg om mote.)
Generelt sett er Kiltans mote inspirert av italiensk renessanse, men noe enklere. Kvinnene går i lange kjoler, helst med høyt liv, og mennene klær seg gjerne i halvlange jakker eller tunikaer og skjorte, over en trangest mulig bukse (tights), eventuelt en lang kjortel med belte i livet.

Begge kjønn kler seg i sterke, klare farger og/eller mønstrede stoffer, og man pynter klærne med fine bånd og andre dekorasjoner. Begge kjønn bruker også gjerne smykker. Det er om å gjøre å vise sin velstand. Stoffer som silke, fløyel og brokade er ettertraktede.

Her følger et par bilder av typisk kiltansk adelsmote (obs: på de fleste laiver er det ingen som vil forvente at du skal se slik ut, men man vil gjerne tillate enklere løsninger. Dette er for inspirasjon).

En viktig del av den kiltanske moten er hodeplaggene som alle bruker, og som man helst ikke vil bli sett uten. De kommer i mange former, det kan være en hatt, en lue, et slør, eller noe helt annet; bare fantasien setter grenser. Gjerne pyntet med fjær, fine steiner el. Både menn og kvinner har et eller annet form for hodeplagg, og ofte kan det bli nærmest en konkurranse om å ha det mest oppsiktsvekkende, spesielle eller iøynefallende hodeplagget. Under kan du se noen eksempler på mer eller mindre ekstreme eksempler på Kiltansk mote og hodeplagg.

Borgerskapet/handelsstanden prøver som sagt så godt de kan å følge adelens mote, men det hender de tar den altfor langt, så det blir mer smakløst enn moderne (f.eks. ved å bruke altfor mange grelle farger sammen).

Se også