Keshisk fjellgeit

Fra VeiskilleWiki
Revisjon per 17. jan. 2007 kl. 17:20 av Gustav (diskusjon | bidrag) (→‎Keshanduma: dungafix)
Hopp til navigering Hopp til søk

I de keshiske fjellene finnes det to arter geit: Høyfjellsgeit (Keshandi) og Dalageit (Keshanduma).

En keshandi

Keshandi

Dette er en liten men meget hardfør geiterase. Den er mest kjent for sin utrolig sterke og varme ragg som kesherne lager sine uunverlige vinterklær av. Denne geita er i midlertid nesten umulig å avle i fangenskap og kjøttet er seigt og har en meget stram smak. Derfor lever denne geita nesten utelukkende i vill tilstand. Når vinteren slipper sitt iskalde grep over fjellene blir geitene jaget inn i store innhegninger og raggen blir klippet. Raggen er verd sin vekt i gull.

En duma

Keshanduma

Disse store kraftige geitene blir ofte bare kalt 'duma'. Denne geita lever både i fangenskap og i det fri. Duma har et meget mørt og smakfullt kjøtt og er hovedingrediensen i keshernes nasjonalrett 'Sau i Tau'. Ved slakt blir hver eneste del av dyret brukt til enten mat eller redskaper. Tarmene blir ofte laget til kraftige rep. Skinnet blir gode feller og klær. Bein og knokkler males opp til mel som brukes som ernerings erstatning under vinterens harde kår. Raggen er ikke av den samme gode kvalitet som sin mindre slektning, Keshandi, men det lages likevel klær av den. Melka er svært næringsrik og brukes til å lage smør, både brun og hvit ost og den berømte varme drikken 'Duma-guma', en slags melkebasert te. På grunn av geitas størrelse og styrke brukes den også ofte til å transportere varer. Det sies at en god duma kan bære over 100 kilo, selv opp de bratteste skråninger og fjellsider.

I tillegg til å supplere Kesharene med ull og melk blir også møkka brukt til flere ting. Dunga, som det kalles, blandes med tau-olje og presses sammen til kubber og blir brukt som brensel i de skogfattige fjellene. Dunga blir også brukt til å isolere hus og som gulvbelegg.

Om høsten slaktes duma bukkene, for de spiser for mye for og gir ikke noe melk. Den kraftigste bukken blir spart for vidre avl, og en blir spart for å bli slaktet til midtvintersfesten. Om det er for mange bukker til både å fore og spise gjennom vinteren, slippes de fri eller blir solgt, byttet bort. Det er sett på som en uting å slakte flere geiter enn en kommer til å spise.