Kampdikt av Baron Gerolt van Waerwijk, den Eldre

Fra VeiskilleWiki
Revisjon per 17. des. 2018 kl. 13:53 av Jørn (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Sonnetter av Gerolt van Waerwijk den Eldre; en Uder-Hopfisk adelsmenn som døde få år etter tåkefallet. Hoffpoeten Rutger Cruyff ble betalt en klekkelig sum av konservative adelsmenn for å få disse diktene publisert. Cruyff holdt løftet sitt, men har selv uttalt at han alltid følt at diktene har vært en skamplett ved hans navn.

OM BØNDER
Det gleder meg umåtelig
når jeg ser råtne handelsmenn
lide, de som lager
trøbbel for adelsmenn, og det
gleder meg når jeg ser dem
ødelagt, et snes av gangen
Det er en fin dag når jeg finner
dem uten klær,
tiggende for brød. Dersom dette
er løgn, måtte Debian slå meg blind.

En bonde har vaner som en
gris, for han er kjedes av
et edelt liv, når han stiger
til rikdom vil hans formue drive
ham gal. Så du må holde
hans hus tomt i alle årstider,
bruke hva som er hans, og utsette
ham for vind og regn.

Den som ikke ruinerer sin
bonde, han nærer ham i
illojalitet. En mann er en tosk
som ikke slå bonden ned
når han ser han klatre
opp, fordi når bonden har
etablerte seg, når han
bygget en borg har han ingen likemann
i ondskap, for han vil skjende
alt han kan nå.

En mann skulle aldri synes synd
for en bonde hvis han ser ham
brekke en arm eller et ben eller lide
nød og mangel
For en bonde - så hjelp meg, Deban
Bruker ikke det han har
til å hjelpe
sin egen familie, ikke for tårer, ikke
for medlidenhet, han skyr av natur
enhver god gjerning.

Bønder og handelsmenn,
En ussel gjeng, full av
triks og åger, stolthet og
uvaner! Du kan ikke utholde
deres ugjerninger, for de vil spotte
overmenn og forkaste all
all lojalitet og rett.
Deban gi dem uhell!


FORNYELSE
Det er godt å se en adelspost endres
Og gamle verv overlatt ungdommen
For hver man etterlater sin linje
av modige sønner han er kry av
Det er å se verden fornye seg
Edlere enn blomstene hver vår
og fuglenes larm over egg
Og om noen bytter ut en gammel kvinne
mot en yngre, vil han bli fornyet selv

Ung er den kvinnen som ærer sine adelsmenn
Og hun er holder seg ung gjennom en god gjerning
Og hun holder seg ung ved å ha et rent hjerte
Og ikke risikere sitt rykte
Og hun er ung om hun holder sin kropp vakker
Og hun er ung om hun oppfører seg dydig
Og hun er ung når ikke er en viktigper
Og hun er ung når hun er forsiktig med unge menn.

Ung er den mannen som bruker sine penger
Og han er ung når han er blakk
Han beholder sin ungdom gjennom gavmildhet
Og han er ung når han gir fjonge gaver
Og han er ung når han brenner sine pengekister
Og vil holde hoff og turneringer
Han er ung når han spiller vel
Og han er en ung når han vet å behandle kvinnene vel.

OM KRIG
Adelsmenn,
sett deres slott i åger
Lån på deres gods til
bøndene blør
Før dere stopper en krig

VÅRSANG
Vel elsker jeg den muntre vår
som bringer blader og blomster;
og jeg elsker også å høre fuglene
som sender sin sang gjennom skogen;
og jeg er glad for å se telt og paviljonger
erigert i engene.
Stor er min glede når jeg ser ridderne og pansrede hester
oppstilt på slagmarkene.
Og jeg liker å se plyndrere
folk og fe flykter før dem
og det gleder meg når jeg ser mange soldater
komme løpende etter dem;
og det varmer mitt hjerte å se sterke slott beleiret
Palisadene knust og brutt ned
og for å se hæren på elvebredden
beskyttet på alle kanter
av kraftige festningsverk
Og jeg er godt fornøyd med en baron
når han er den første til å angripe
på hesteryggen, pansret, fryktløs
dermed inspirerer han sine menn
med frimodighet, og verdig mot
Og når slaget er sluttet
Hver mann må være klar
å følge ham med glede
for ingen mann er holdt for å være verdig
inntil han har tatt og gitt mange slag
Klubber og sverd, fargerike hjelmer
skjold knust og kastet til side
disse skal vi se på starten av kampen
og også mange vasaller slått ned
hestene til den døde løper løpsk
Og når adelsmannen går i kamp
la hver mann av god avstamning
tenke på ingenting annet enn å splitte hoder og hugge av armer
for er det bedre å dø enn å leve i nederlag
Jeg sier dere, jeg finner ingen slik glede
i å spise eller drikke eller sove
som når jeg hører skrikene fra "angrip!"
fra begge sider, og støy
av rytterløse hester i skyggen
og jeg hører skrikene av "Hjelp! Hjelp!"
og jeg ser store og små både
falle i gresskledde grøfter
og de ​​døde
med splintret lanser kledd i vimpler
gjennom sine flanker