Kalender

Under utvikling: Bidra gjerne til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se historikken for detaljer. (Om merking av sider)

Selv om det fantes mange ulike tidsregninger i tida før Stjernefallet, var det bare ett kalendersystem som var spesielt utbredt. Det fantes nok små variasjoner, men i hovedsak var oppbygginga relativt enkel og lik over hele verden.

Oppbygging

Året gikk fra ett vintersolhverv til det neste og var delt inn i tolv måneder, hver på 30 dager. I utgangspunktet skal denne inndelinga også ha vært basert på månens syklus, men denne var ikke konstant i den gamle verden, og selv om det i mange bondesamfunn var vanlig å si at en ny måned begynte ved nymåne hadde lærde kretser mer bruk for en konstant størrelse å regne med.

Stjernedøgn

I tillegg til disse 360 dagene hadde året 5 stjernedøgn, ekstra dager som var spredd utover for å fylle året, og ikke ble regnet med i kalenderen. Det varierte fra land til land hvordan disse dagene ble satt. Noen steder var det religiøse høytider på faste tider gjennom året, noen steder erklærte herskere festdager som det passet dem, noen lot ånder eller tilfeldigheter styre, noen fulgte eksempelet til rikere og mektigere naboland, og overalt måtte byråkrater og embedsmenn rette opp i skjevhetene som oppstod når ett land ble hengende etter sine naboer.

Månedene

Årets måneder følger den magiske sirkelen, med de fire naturtegnene som starten på hver sin - grovt sett - tre måneder lange årstid.

Våren

Plantens måned er den første av vårmånedene, tida da naturen våkner til liv etter vintersøvnen og planter og trær begynner å spire. Korsets måned er den andre vårmåneden og en svært travel bryllupsmåned, særlig i Nodentilbedende områder. Vannets måned er den tredje vårmåneden, den som fjerner det aller siste av vinterens mørke før sommeren setter inn.

Sommeren

Fuglens måned er den første av sommermånedene, og ansett for å være den beste tida for å reise. Etter midtsommerfesten følger Solens måned, den andre sommermåneden. Denne måneden er mange steder ei tid for festivaler og store samlinger. Luftens måned bærer med seg bud om forandring, selv om sommerens varme fremdeles omgir oss de fleste steder i verden.

Høsten

Dyrets måned er den første på høsten, og ei god tid for jakt og samling av forråd til vinteren. Jordens måned er den siste tida for innhøsting av ymse jordbruksvarer. Mørkets måned er den siste høstmåneden, ei mørk og tung tid da folk stort sett holder seg innendørs.

Vinteren

Fiskens måned er den første av vintermånedene, da snøen først legger seg og skjuler verden. Etter vintersolhverv følger Ildens måned, den andre vintermåneden og den første i det nye året. Denne måneden er tross navnet ofte regnet for å være den kaldeste og hardeste i året, og de fleste livene vinteren tar dør denne måneden. Dødens måned er den siste vintermåneden, ei tid da jorda ligger hvit og øde, og Yk selv vandrer lenge om nettene for å sanke inn vinterens ofre.

Sammenligna med vår egen kalender

Midtvinter - Jul/nyttår i ett.
Ilden - Januar
Døden - Februar
Planten - Mars
Korset - April
Vannet - Mai
Fuglen - Juni
Midtsommer
Solen - Juli
Luften - August
Dyret - September
Jorden - Oktober
Mørket - November
Fisken - Desember