Joaquin Ramirez

Fra VeiskilleWiki
Revisjon per 28. jul. 2014 kl. 21:00 av Kristian (diskusjon | bidrag) (Noe språkvask og lenker)
Hopp til navigering Hopp til søk
Joaquin Ramirez
Navn Joaquin Ramirez
Alias "Joa"
Født ca. 7 før Stjernefallet
Nasjonalitet Ulymar
Yrke Eventyrer
Spilt på Gull i hvert fjell
Spiller Jørn

Joaquin Ramirez er en ung vandrer fylt av eventyrlyst, og med en tidvis sviktende impulskontroll. Han er en iherdig følger av Sannhetens vei og har spesielt problemer med å besinne seg når han ser noe han mener er ondskap. Der han reiser er likevel hans største prioritet å være en god ambassadør for folket sitt slik at senere gjester til samme sted vil ha positive minner. Han tar gjerne i et tak, og underholder gjerne med sang, historier og flørt.

Oppvekst og den første vandringen

Da Joaquin ble født vandret fortsatt folket hans. Han lærte livet på veien, om høviskhet og de ferdigheter som hører til. Han var bare 12 da Ulymar ble grunnlagt, men skjønte at dette var noe stort og gjevt. Han vokste opp i Eolan-provinsen etter dette, men det ble bare små turer til byen. Ikke mange år etter ble han med sin mor på en tur rundt om i Ulymar, for å bli kjent med hele landet. Allerede da syntes han Sydsmark var spesielt vakkert.

Våren 10 e.S. følte han seg klar for å vandre for alvor. Han og en/flere slektninger (defineres til senere spill) dro til Vilkafjord gjennom Lothbardien, og så til Althéa. Han drar sørover langs karavaneveien og slåss med fnyrer! Etter to hendelsesfulle år kommer han til Malderia akkurat i tide til å være der da alliansen inngås og fnyrene er avslørt. Han vender sporenstreks snuten hjemover, og blir med på en skummel båttur fra Althea langs østbredden av Innhavet.

Militær karriere

Han er hjemme på høsten og verver seg. I hæren blir han plukket ut som andreskjold for en lett infanterigarnison. I 13 e.S. er det lite som skjer, men det kommer etterhvert flyktninger som skal slippes gjennom, og mer tvilsomme folk som skal stoppes.

I år 14 blir han sendt til fronten og blir budbringer der. Han møter Larrio Corral og hans søster. Han kommer til Vilkafjord med bud rett etter slaget, og han får se Knyttneven stå i Ophrien. For vinteren drar han tilbake til Eolan for å si fra hva som har skjedd.

Når Lothbards styrker kom i år 15 meldte han seg frivillig, og var i en av de små styrkene som angrep på vei frem mot Eolan. Joaquin utmerker seg som dristig og inspirerer en del - samtidig klarer han å få seg såret og ligger skadd under selve det siste angrepet på byen.

I år 15 e.S. ble også Alvar og Joaquin kjent. Det var kort tid etter slaget om Eolan, og begge slaket tørsten på et vertshus. Noen veteraner begynte å gi Alvar tyn for å være Sydsmarking, og å ikke ha kjempet i slaget. Joaquin blandet seg inn og munnhuggeri ble til slåsskamp. De endte begge opp med å få grisejuling og bli kastet i grisebingen. Det ble begynnelsen på et livslangt vennskap.

Joaquin og Alvar

Siden har Alvar og Joaquin gjort en del ting sammen. De har tatt en tur i fellesskap til Andhra Kesh der Alvar fikk prate med lokale oppfinnere. (Det ble vurdert å reise heldt nord til TriChaz, men jo mer de hørte, jo trasigere virket det). De har reist litt rundt omkring i Sydsmark, og de har sammen fått tak i flere bøker og mer informasjon til Alvar. Når Hognesønn har forsket på et spesielt prosjekt har noen ganger Joaquin kunnet reise avgårde og fikse det. Joaquin har også vært en del på Breibakk og hjulpet til der, for Alvar har for vane å dra tilbake dit under onna. De har også vært en tur til Althea for å prate med noen Blåprester Alvar har korrespondert med, og diverse steder i Prinsefallet. De har også tatt en pilegrimsreise til Eols Grav i Yl-Taran.

Alvars søster, Lyta Hognesdatter, er Joaquin's store kjærlighet - og vice versa. Men hun har odelen på en gård, og han har alt for mye reiselyst til å slå seg ned. De har skjønt at det aldri vil bli de to. Nå er hun gift av fornuftsårsaker, ektemannen hennes er en grepa kar, og både hun og Joaquin har avfunnet seg med å være ulykkelige.

For litt over et års tid siden fikk Alvar et oppdrag fra biblioteket, sammen med et romslig stipend: Han skulle samle alt av informasjon on De Sju Kongers skatter, og skrive en bok om dette. Alvar ga seg i kast med oppdraget, og begge begynte å samle materiale. De fikk tillatelse til å besøke Noabs kongsgrav, og kongen viste seg for dem! Da det viste seg at de ikke var der for å be om kunnskap til å beskytte noe mistet kongen litt av interessen, men ga dem råd på veien like fullt.

Noen uker etter starten kom Joaquin tilbake med en stor bunke dokumenter i svært dårlig stand, han hadde funnet dem bak et skrivebord i et gammelt hvelv, der de hadde falt ned og ligget i evigheter. Alvar hadde stor glede av å restaurere dem, det var hans største utfordring så langt og han storkoste seg med jobben. Etterhvert begynte Alvar å forstå at gjemt blant disse dokumentene var langt viktigere enn noen av dem hadde drømt om. De var ille skadet og flere sider var tapt enn reddet, men det så ut til å fortelle om de syv kongers rike og var skrevet av den siste kongen kort tid før hans død. På et spesielt fillete ark står det hvor han sendte Ulymans Eple. I motsetning til alle andre kilder ser det ut til at eplet ikke ble begravet med den siste kongen, men faktisk ble ført i sikkerhet et annet sted. Dette var store nyheter, og begge var kjempeivrige på å komme i vei. Det var en viss skepsis ved biblioteket, men etter mye om og men fikk de lov til å dra, og stipendet fikk en liten, symbolsk utvidelse. Alvar har klart å få fram følgende nogen lunde pålitelige fragmenter fra dokumentet:

...fienden nærmet seg forutså Kongen, i den uutgrunnelige visdom som var han til del, at hans dager var talte. Kongen besluttet derfor at Eplet, skulle bringes til sikkerhet, slik at Kong Ulyman den Vises (må hans navn æres) arv ikke skulle falle i uverdige hender. Det ble da bragt til Herr Unnun av Hus Bver, et mektig hus av krigere i fjellene. Dette hus hadde vært Kong Ulyman den Vises (må hans navn æres) frender, var bundet til hans minne, og falt i tilbedelse på kne for hans prektige åsyn på det samme sted der de tilbad Uayeni, jegeren. Mektige krefter var de som ville vokte Eplet på dette sted, til d....

[her mangler flere avsnitt]

...skrin forseglet med fire låser, hver med sin nøkkel som alle måtte til for å åpne det. Kongens skattmester, ga den første, av edelt metall, til Herr Unnun selv.
Kongens magister ga den and.....
[her mangler en linje]
...fjerde ble skjult i sinnet til Kong Ulyman den Vise (må hans navn æres) selv.

[resten av teksten er i sin helhet tapt].

I forsøket på å finne ut av dette, var de to høyt og lavt og flere ganger på ville veier. De forsøkte diverse andre steder som de regnet som mer lovende, og håpet var etterhvert dalende. I Tharanéos endte de opp med å stjele en antikk byste (som var feil), og måtte rømme hals over hode. De satte den igjen ved et vedskjul med en unnskyldning og adressen hvor den skulle leveres da de fant ut dette.

Alvar hadde et reisebrev hvor det sto at en av klanene i Fjellfolket har en tingplass hvor det står en gammel byste som av beskrivelse ligner litt på Ulyman, samt at Alvar hadde vist teksten om nøklene til diverse mennesker som kunne tenkes å ha greie på de forskjellige delene, deriblant gullsmeder (på grunn av referansen til edelt metall). Den eneste som var til det aller minste hjelp var Enheduanna, en bronsesmed med egen butikk i Eolan. Hun, eller først og fremst ektemannen Lugo, nevnte at det en gang fantes noen som het Bver der de kom fra. Alvar regnet det ikke som noe veldig bra spor da, og da han kom tilbake en tid senere for å følge opp, så hadde Lugo dødd av en krigsskade som hadde sprukket opp igjen, og sporet var dødt. Kastarundt var siste mulighet!

Gull i hvert fjell