Helbredere

Fra VeiskilleWiki
Revisjon per 17. aug. 2006 kl. 10:22 av Kristian (diskusjon | bidrag) (Kategori)
Hopp til navigering Hopp til søk

Dato: For lenge siden...

Utdrag fra historien om Maykar og Sark

Av sin far Mylades fikk Emanorus et beger. Begeret var av en slik art at det kunne inneholde selve Vannets vesen, hentet med magi fra gudenes egen verden. Den som drakk av Begeret ble renset for all ondskap, og verken skrømt eller demoner kunne røre ved det. Om noen tømte begeret ble alt blod i kroppen endret til slikt vann, og personen ble en av Vannets krigere, raskere, sterkere og mer utholdende enn vanlige mennesker. Dette Begeret lot Emanorus gå i sin bror Maykars varetekt, og gav ham i oppgave å finne krigere verdige til å drikke av det.

Maykar var stor av vekst, og i lynne liknet han både på kong Redol og kong Osym. Som Redol var han rask til sinne, men like rask til latter. Som Osym var han nysgjerrig og flink til å konsentrere seg uavhengig av omgivelsene. Det var også disse to han lærte mest av i sin oppvekst. Redol lærte ham å slåss, å kjempe mot en overlegen fiende, finne svakheter hos en motstander og evnen til å opptre uberegnelig og uforutsigbart. Osym lærte ham magiens tegn og ord, gamle hemmeligheter og evnen til å finne kreative løsninger på problemer. Som voksen var han et hode høyere enn de fleste menn, sterk som en okse og smidig som en panter. Maykar ble snart den dyktigste krigeren i riket, og da Emanorus besteg tronen etter at de sju døde gav han broren tittelen Rikets førstesverd og Hærfører. Når hæren måtte til for å beskytte Riket mot fiender var det som oftest Maykar som ledet dem, og han tapte aldri et slag.

Samme året som Emanorus ble kronet til konge gav han Begeret til broren. Maykar valgte å ikke drikke av det før han hadde samlet de ypperste krigerne i landet slik kongen ba om. Store konkurranser og turneringer ble avholdt, og tusener kjempet mot hverandre i sverdkamp, bueskyting, bryting, stokkekamp, løp, svømming, klatring og alt annet fysisk som krigere må kunne. I tillegg ble de testet med kunnskapsleker, hukommelsestester, taktikk, strategi og annet som krever et klokt og oppegående hode. Til slutt hadde Maykar valgt ut sine verdige, og selv var han den ypperste av dem alle, for han hadde også deltatt i utvelgelsen. Året etter ble det holdt et stort rituale der alle de utvalgte tømte Begeret. Renselsen og fornyelsen er ikke en smertefri prosess, men ingen nølte da de skålte for Skaperen, Sangen og Sannheten. Maykar kalte dem sine brødre og søstre, og han gav dem navnet Helbredere, for de skulle helbrede verden for demoner og ondskap.

Helbrederne dro ut i verden, alene eller flere i følge, og hvor enn de dro kjempet de mot ondskap og demoner. Mange er historiene som forteller om store og små trefninger, og djevlene de møtte lærte seg å frykte Helbrederne. Tidvis nedkjempet de også demoner kjent som Arker, Yks nærmeste, skjønt det kostet. Etter slike kamper lå det ofte igjen venner som hadde gitt sitt liv for seieren.

Mer om Helbrederne

Vannet som fløt i Helbredernes årer gav dem også en evne til å tåle og lege skader langt utover det vanlige mennesker kan. De hadde også mulighet til å helbrede andre, dog ikke like effektivt som seg selv.

Se også