Den gyldne gås

Fra VeiskilleWiki
Revisjon per 4. jul. 2011 kl. 16:07 av Gustav (diskusjon | bidrag) (En historie fortalt av Ouenus på Legender.. trenger språkvask, ble skrevet kjapt ned rett før laiven.)
(diff) ←Eldre versjon | vis nåværende versjon (diff) | Nyere versjon→ (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Spellcheck.png Språkvask: Denne artikkelen trenger en språkvask og korrekturlesing. (Om merking av sider)

Dette er en historie fortalt av Ouenus

Den gyldne gås - Historien om en alv av fiskenes tegn

En alv av fiskenes tegn er det få som har sett og fære som husker, for de er hemmelighetenes voktere. Den historien dere nå skal få høre er en av de som lenge har vært voktet, men etter stjernefallet er dens vokter forsvunnet.

For over tusen år siden var det en velstående familie som levde i en liten landsby langt vekk fra Malderias store byer. De hadde alt de trengte for mannen i huset arbeidet hardt for å skaffe nok penger til både mat og hushold. Men en dag blir han utsatt for en forferdelig ulykke mens han graver en ny brønn. Det han ikke viste var at stedet han gravde ut var hvilestedet til en meget gammel alv av fiskenes tegn og alvens kraft gjorde han glemsk, slik at han glemte å sikre brønnen etterhvert som han grave dypere. Brønnen raste sammen og begravde han levende, men hans død vekket det gamle alven.

Kona og barna gråt sin arme nød: "hva skal vi nå gjøre for å få penger til mat, hvordan skal vi klare oss uten vår gode mann og far?". De andre i landsbyen lovet å ta vare på dem, så hver dag gikk familien rundt og ba om almisser. Kona og barna fikk det de trengte, men deres status var lav og de var svært ulykkelige. Den gamle alven så alt dette og samvittigheten plaget henne og hun bestemte seg for å gjøre bot for hans død. I drømmene besøkte hun kona og gav henne en svane. "Denne svanen vil hver dag gi deg en fjær av gull, og med den fjæren vil du og dine barn klare dere godt for en dag. Da hun våknet så hun svanen i all sin gyldne prakt midt på gulvet. Svanen plukket ut en fjær og gav den til henne. Og slik var det at den fattige familien nå ble akkurat så rike som de trengte å være. God mat på bordet hver dag og nok til alt de trengte av klær og redskaper. Etter hvert som tiden gikk ble kona mer og mer grådig, hun synes at en fjær var for lite og til slutt ribbet hun hele svanen. Hun plukket av alle fjerne i håp om å bli den rikeste i lander, men fjærne var ikke lenger av gull. Da kona la seg til å sove så hun svanen, ribbet som den var, forvandle seg til en naken og hårløs alv og alven av fiskenes tegn sa: "For din grådighet skal du glemme alt du har kjært!". Så sagt så gjort, da kona våknet husket hun ikke lenger sine egne barn, eller den gyldne svanen hun ribbet, hun husket ikke sitt eget vakre navn, heller ikke hvem som var hennes far og mor. Hun vandret ut i skogen og ble aldri igjen sett.

Barna derimot våknet opp uten sin mor, men svanen stod på gulvet, ikke med gyldne fjær som før, men med så hvite fjær som kun kongens svane har. Svanen voktet over barna til de ble gamle nok til å klare seg selv og da fløy den avgårde.