De to første menneskene

Fra VeiskilleWiki
Revisjon per 31. mai 2007 kl. 18:18 av Hilde B (diskusjon | bidrag) (De to første menneskene flyttet til De to første menneskene)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Det finnes mange versjoner av denne historien, men man vet den er gammel, for selv i de eldste skrifter blir det referert til den.

Hørt rundt et bål i Ulymar

To alver elsket hverandre. Dette betød at de var blitt for fokusert på luftens tegn, et tegn i den ytre sirkelen. Og det som skjer med alver når de blir for fokusert på et tegn av den ytre sirkelen, er at de blir svartalver. Så også med disse. Det likte de andre alvene dårlig, og de ble jaget vekk.

Lenge levde de lykkelig med hverandre i Kjærlighetens lund, men over tid ble hun usikker på om han elsket henne så dypt som han sa. Hun ba ham om bevis. Hun ba ham stjele Dronningens juveler og gi dem til seg. Han, som på ingen måte overdrev sin kjærlighet, gjorde dette. Igjen levde de lykkelig.

Men Dronningen og alvene var svært sinte. De fant de to elskende i Kjærlighetens lund, og Trubadurenes mester ga dem sin straff: ”Deres straff skal være at dere skal miste deres evige liv, men leve på jorden for alltid, gjennom generasjoner av etterkommere. Disse juvelene skal være deres evige liv.” Deretter plantet han juvelene mellom mannens ben, og med det gjorde Trubadurenes mester dem begge til mennesker.

De to fikk mange barn. Deres barn fikk barn med hverandre igjen, og snart var de spredt ut over jorden. Da de to første menneskene til slutt døde, ble hun til Sannhetens gudinne, Osiri, og han til Løgnens demon, Sebk.