Arans hus (Vertshuset)

Fra VeiskilleWiki
Revisjon per 31. jan. 2009 kl. 20:32 av Kristian (diskusjon | bidrag) (Kategori og laiv nr. 4)
(diff) ←Eldre versjon | vis nåværende versjon (diff) | Nyere versjon→ (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Introduksjon

Arans hus er et vertshus i den Malderiske regionen Chavra. Vertshuset eies av Ridder Aran av Malrids Sirkel og drives av to av hans døtre og kokka Fernia. Ariane, Arans eldste datter, har relativt nylig giftet seg med Kaptein Ilian.

Laiver på Arans hus

Det har vært avholdt fire laiver på Arans hus.

Annet kjent inventar på Arans hus

  • Gwenya - gamla i kroken, moralens vokter
  • Styrmannen - som er helt sikker på at Arans hus er en skute
  • Rakle - kom inn som om han hadde alver i hælene, og har ikke sluttet å drikke siden han kom, gjør opp for ølet med arbeid på dagtid.
  • Korporalen - veteran fra krigene mot Ciran
  • Atnor og Elne - Irkaleverandører

Reisebrev

Følgende er et reisebrev skrevet av Sandre Alvedo etter hans første besøk på Arans hus.

"Arans hus" er et lite men svært gjestfritt vertshus med et godt rykte langt utover Malderias grenser. Lenger enn Aran og døtrene hans kan forestille seg, tror jeg. Ryet hadde hvertfall nådd så langt nord som Ulymar da det ble fortalt meg, og jeg ble så nysgjerrig på både stedet og mannen at jeg bestemte meg for å ta turen innom neste gang jeg var i traktene rundt. Jeg heter forresten Sandre Alvedo, og sverger troskap til kong Ciaran av Ulymar.

"Neste gang" viste seg å bli på veien mot den store Festivalen i Berloc. Man kan si mye om malderere men når de først setter i gang med noe blir det som oftest stort og grandiost. Om du setter en ulymar til å lage "et prosjektilvåpen" lager han en bue. En malderer ville laget en katapult. Budet om Festivalen lovet en ekte malderisk opplevelse, og det ble det også. Men det er en annen historie.

Jeg skulle ta turen til Berloc i følge med min brors vakre enke Chiara, og stien vår slo seg også sammen med den til tre andre vandrere. Jelamar, en impulsiv og ildfull kvinne jeg har møtt ved et par anledninger, Timo, en ung mann fra Berloc som til tross for sin rike familie og bakgrunn har valgt å vandre langs veien en stund og Eanna, en stille og intens kvinne jeg møtte for første gang i følge med de to andre. Sammen ankom vi Arans hus en varm formiddag.

Det første jeg la merke til var en gruppe Kyrthani som hadde slått leir rett utenfor huset. Kyrthanim er sjelden vel mottatt så det overrasket meg at de hadde fått lov til å oppholde seg så nært huset til en ridder av Malrids sirkel. Men de er jo smertelig klar over sitt rykte, så jeg regnet med at det ikke ville skape problemer å ha dem i nærheten. Vertshuset hadde lukket hovedinngangen av frykt for tyveri, så først når vi kom rundt huset ble vi hilst av en blid, langhåret jente, åpenbart en av de tre sjarmerende døtrene til Aran. Vi ble vennlig hilst velkommen og fikk tildelt soveplasser på loftet. Aran selv var ute i offisielt ærend, men vi ble lovet at han var ventet tilbake en av de nærmeste dagene.

Vertshuset virket til å begynne med stille og rolig. Et par karer på vei nordover hadde slått seg ned en stund da den ene tydeligvis hadde falt ned fra taket og skadet foten, en historieforteller fra Eledyn, noen handelsreisende og noen lokale gjestet også huset. Det ble imidlertid snart meget klart at en rekke lokale hadde som vane å feire slutten av uka med utagerende festing, dans, sang, historier, skrøner og generell lovprisning av Malderia og malderere. Alle som ikke var malderere falt inn under samlebetegnelsen "gærning", og innflyttere til Malderia ble prompte referert til som "raring". Og mens jeg er inne på slike betegnelser må jeg nevne Styrmannen. Han bor på huset og betaler for seg med litt småjobbing nå og da, men er selv overbevist om at han befinner seg ombord på et skip. Ikke spør, bare ta turen innom en dag.

Oppholdet ble lenger enn jeg hadde trodd, men likevel føltes det for kort. Følget mitt delte seg etter en natt, da Jelamar ville holde så høyt tempo at de nådde frem til festivalen før hennes fetter Rotardo rotet seg bort i noe bråk igjen. Så Chiara og jeg ble igjen for å hilse på Aran, og for å fullføre en håndbakkonkurranse jeg hadde rotet meg bort i. Kokka på stedet viste seg å være sterkere enn de fleste menn jeg har kjempet mot, og de lokale hevdet at hun var ubeseiret.

Mye kan bli sagt om de få dagene vi nøt gjestfriheten hos Aran. Beskrivelsen av ett, (eller var det flere?), følge fra Andra Kesh som bygde en komnikk som ble til en elg, gjenfortellinger av alle historiene Birk fra Eledyn fortalte om Amander Sal, fortellinger om hvordan vertshusjentene (stadig) lurte Styrmannen til å klatre opp i flaggstangen, hvordan en enslig kvinnelig kriger jagde bort et følge av Kyrthanim, hva som gjør at Debanprester fra Kiltan både kan skape og ødelegge en god fest, hvordan man forteller foreldre at man blir borte i noen måneder uten å dra hjemom først, hvordan håndbaken endte og ikke minst hvordan Aran selv er.

Men jeg anbefaler at dere tar turen innom selv...

Sandre Alvedo

Se også