Østmark

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
  • Ca folketall: 15 000
  • Markherre: Arvin Rittersønn (fra Dalengfamilien)
  • Lensmann: Sancia Viera

Generell informasjon

Østmark er den største hodepinen til både Kongen og Riksvokteren. Innbyggerne der er mer samlet enn andre steder i landet, og har lite godt å si om Ulymar. De betaler skatt – motvillig, forsinket og ikke alltid nok – men det er lite annet enn trusselen fra Zantropia i øst som gjør at de godtar Kongens herredømme. De har liten respekt for loven, og har så godt som ingen solidaritetsfølelse med resten av landet. Etter at krigen mot Lothbard gikk over i våpenhvile har mange likevel uttrykt ønske om en stående militær styrke i marken for å sikre seg mot eventuell Zantropisk aggressivitet.

Selv om Ulymar har vist seg å være et relativt trygt og aksepterende land for Kyrthanim skiller Østmark seg ut i motsatt retning her. Kyrthani vises i beste fall ingen respekt og i verste fall jaktes og drepes de av gjenger, gjerne til hest. I det siste har det blitt mindre direkte vold mot dem, for de inkluderes i Ulymars lover, men ingen Kyrthani kan regne med å bli behandlet pent i Østmark.

Lensmann Sancia Viera er av Vandrerslekt. En dame med bein i nesa og sterke meninger, som ikke er redd for å formidle dem heller. Hun håndhever lovene strengt, men rettferdig, og har med tiden kjempet seg til en slags motvillig respekt for sin integritet og handlekraft. Det er Frilandslekta som har mest i mot Viera, fordi hun for et par år siden sørget for at en unggutt av slekten ble hengt for voldtekt av en Kyrthanijente.

Det er en stor og relativt tynt befolket mark, der de rikeste slektene driver mye med hesteoppdrett.

Aktuelle nyheter

Sist høst oppdaget Stifinnerne at Margas Knutesønns planer var langt større og dristigere enn noen hadde trodd. Mørkmyrslekta har ikke bare trent sine egne i våpenlek, de har også spredd ord om at de ønsker å hyre leiesoldater. Flere påbegynte treningsleire ble også oppdaget i skogene rundt slektas hovedsete.

Kongen responderte med å sende inn Stifinnere og regulære hærstyrker på vårparten, og det ble til mindre slag i enkelte tilfeller. Men Knutesønns styrker var både i mindretall, dårligere trent og utstyrt, og da han selv ble arrestert forsvant kampviljen fullstendig. Rettsaken er blitt satt til sensommeren/tidlig høst.

Slekter i Østmark

Østmark består av flere store slekter som knives seg i mellom for den rikdommen det karrige landet kan gi dem. Den første Markherren her var av Vandrerfolket, men han trakk seg i år 11 etter Stjernefallet fordi han følte en motvilje mot seg fra sine undersåtter. Da Kongen for 4 år siden skulle innsette en ny Markherre over Østmark støtte han på en rekke sterke slekter som alle mente de var de mest egnede til å styre landet. At alle disse slektene mer eller mindre var uvenner gjorde ikke saken noe enklere, så av frykt for indre stridigheter og opprør ble Markherren valgt ut fra en av de små og ubetydelige slektene i Østmark, noe de større slektene kunne gå med på da de trodde den nye Markherren skulle bli en enkel sak å manipulere. Slik gikk det dog ikke.

Under er noen av de største og mest innflytelsesrike slektene beskrevet.

Dalengslekta

Da Arvin Rittersønn ble utnevnt til Markherre fikk denne familien et kraftig oppsving. Fra å ha vært en liten, ubetydelig slekt ble de straks svært betydelige. Markherren har vist seg å være en langt vanskeligere nøtt å knekke enn man trodde, og selv om mange av slektene i Østmark er svært misfornøyd med at han har avsagt kjennelser mot dem så er visstnok Kongen svært fornøyd med Arvin Rittersønn. Dalengslekta selv har også blitt noe mer velstående de siste årene, men det skulle jo bare mangle. Onde tunger hvisker at selv om Dalengslekta står tett til Kongen så har de ikke vært de ivrigste til å sende sine egne unge menn inn i den Ulymarske hær.

Grønnholmenslekta

Denne slekta er stor og bor i flere områder av Østmark. Slektas overhoder har alltid hatt mye å si, og når de i tillegg er svært kongetro så var det nærmest et under at ikke en av deres gjeveste menn ble Markherre. Men selv etter dette så er Grønnholmingene ivrige etter å sende sin unge menn i Kongens tjeneste, og er man på gjestebud hos dem så går den første skålen til Kongen, så til verten. Grønnholmingene er velstående og flinke med handel ut av Østmark.

Mørkmyrslekta

Øst i Østmark mot Zantropia ligger Mørkmyr, og der bor Mørkmyrslekta. Kjent som hissige og sta, så er det ikke rart at nettopp her finner man den sterkeste motstanden mot Kongen og Markherren. Ingen fra Mørkmyr har de siste årene tjent i Kongens hær, og få er de gangene Mørkmyringene har betalt de skattene de skal. Lederen deres, Margas Knutesønn, var stadig i forhandlinger med Markherren, og det ble sagt at han selv krevde å få opprette og lede en hær i Østmark for beskyttelse mot Zantropia, og at han krevde å få denne hæren likestilt med Ulymars hær. På vårparten år 16 ES kom det til kamp mellom Ulymarske militære styrker og lokale Østmarkinger, for det meste Mørkmyringer. Noen mener at dette er en bekreftelse på at ryktene er sanne, andre mener at det var de Ulymarske styrkene som benyttet seg av anledningen til å slå hardt ned på et problemfylt område. Knutesønn selv ble fanget og prøves for retten den samme sommeren.

Frilandsslekta

Nord for Mørkmyr ligger Friland, og der bor Frilandsslekta, en stolt og festglad slekt som er beryktet for sine gjestebud. De er nært knyttet til Mørkmyringene, og på deres gjestebud går det langt mellom skålene til kongen. Friland er kjent for hestene sine, som er ettertraktet i og utenfor Ulymar.

Flatdalslekta

Mot vest i Østmark ligger Flatdal, et rikt og frodig sletteland som er beitemarkene til enda en sterk slekt. Flatdalingene har lenge stilt seg nøytrale i feidene mellom de andre slektene, og har ofte vært brukt til å overse tvister mellom de andre familiene. Flatdalingene var den første av de store familiene som sendte gratulasjoner til Arvin Rittersønn da han ble valgt til Markherre, og det sies at de var oppriktig fornøyde med Kongens valg også. Men på forsommeren år 16 ES ble det inngått et gifte mellom en av Flatdalingenes unge jenter og en (svært) ung gutt av Frilandslekt, og dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at en allianse er inngått. Dette et hardt slag for Grønnholmingene og Dalengslekta.

Ygsgjelslekta

I karrige fjelltrakter nord i Østmark bor Ygsgjelingene, og denne lille slekta har aldri hatt noen særlig betydning i Østmark. De er kjent som skumle og dystre, og har flere ganger blitt anklaget for hekseri. Likefullt har det aldri blitt funnet noe som peker på at de er skyldige, så kanskje de kun er fæle og ekle av natur. Ygsgjeljentene er kjent som lettsindige og uten moral, noe unge bondesønner fra andre slekter ofte utnytter seg av. Like fullt skjer det så godt som aldri at noen giftes inn i Ygsgjelslekta. Så vondt vil ingen sine barn.

Når det er uår i resten av marken så står avlingene høyt på Ygsgjel, og Ygsgjelingene selger kornet sitt til blodpris. Hvorfor de alltid unngår de dårlige tidene vet ingen, de selv hevder at de har flaks og at de arbeider mye hardere på markene enn noen andre.

Det finnes mange flere slekter i Østmark, men foruten Ygsgjelingene, som offisielt er svært så ubetydelige, er de som her er nevnt de største og viktigste.

Se også