Vandrerfolkets høvdingrekke

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk

I tida mellom De syv kongers rikes fall og grunnleggelsen av Ulymar ble vandrerfolket ledet av ni høvdinger, et ansvar som ble gitt fra far til eldste sønn gjennom generasjonene fra Prins Moryel til Ciril.

Teraner

Da Prins Moryel brøt ut fra fangenskap og fant sin fars kongerike i ruiner sverget han edene som hans etterkommere alltid har levd for. Han tok navnet Teraner og la gjennom sin tid som høvding grunnlaget for mange av folkets skikker og levemåter. Han var en god taktiker og en klok leder som mot slutten av sin levetid gav høvdingtittelen videre til sin sønn Alvar, fordi han mente Alvar var bedre skikket til å føre folket gjennom de kommende årene. Han døde av alderdom, bofast i sine siste år.

Lederperiode: Fra Rikets fall til 344 etter Riket.

Alvar

Alvar hadde gjennom hele sitt liv et brennende ønske om å spore opp Seramers banemann og hevne ham, og brukte svært mye av folkets ressurser på demonjakt. Han var en hard og til tider kynisk høvding som viste lite nåde mot sine fiender, men ettersom han ble eldre mildnet han i sin holdning til demoners avkom. Han tok til og med til seg Adao - et halvt demonisk barn - som sin egen, noe som førte til at de fleste helbrederene under hans kommando forlot ham. En magiker han regnet som en venn lurte ham senere til å tro at Adao var plantet der av folkets fiender, og tung om hjertet viste Alvar ham vekk for så å bli dolket i ryggen av sin falske venn.

Lederperiode: Fra 344 e.R. til 640 e.R.

Casimir

Casimir tilbrakte store deler av sin ungdom blant alvene, og det ble sagt om ham at han kunne mer enn måle seg med dem i alle jaktens kunster. Men de mange gode vennskapsbåndene han hadde til de evige ble brutt da han forelsket seg i en halvt alvisk kvinne. Av respekt for ham og hans forfedre ble hun ikke drept slik alvene ofte hadde for vane å gjøre med halvalver, men Casimir var aldri velkommen i de store skogene igjen. Men én alv kunne ikke godta denne forbrytelsen, og mot sitt folks og skaperens vilje truet han Casimir til å kjempe mot ham. Det var en kamp å synge om, men til slutt falt høvdingen. Hans kone tok opp jakten på drapsmannen og ble aldri sett igjen, men kort tid etter at Duar overtok etter sin far kom en av alvenes trubadurer til ham og beklaget og sa at morderen var tatt hånd om.

Lederperiode: Fra 640 e.R. til 912 e.R.

Duar

Duar er kjent som dragejegeren, for i hans tid ble det kjent at flere av kronregaliene hadde endt opp i dragers klør og han gikk metodisk til verks for å finne dem. Han møtte døden brått og brutalt da en svært gammel drage han hadde drept flere av avkommet til gikk til motangrep og brant ned hele byen han holdt hus i sammen med hele sin familie. I flere år så det ut til at arverekka var brutt og den lange vandringen var over.

Lederperiode: Fra 912 e.R. til 1199 e.R.

Manolo

Manolo var en sanger og sjarmør som var produktet av et kjærlighetsforhold tidlig i Duars liv. Han visste ikke en gang selv hvem hans far var før stifinnerne klarte å spore ham opp. Manolo hadde lite av utdannelsen hans nå avdøde halvsøsken hadde fått, men han var en prinsippfast høvding med en klar og sterk moral. Og han var en uhelbredelig romantiker som etter sin kones død hadde mange og stormende kjærlighetsforhold. I ettertid har navnet Manolo blitt stående som et annet ord for 'forfører', og han ble til slutt henrettet for å ha forført feil adelsfrue...

Lederperiode: Fra 1204 e.R. til 1457 e.R.

Tiago

Tiago ble født med sterke magiske evner, og ved en skjebnens ironi hadde han talent for demonpåkallelser. Dette brukte han til å spore opp og forsøke å binde Arsyk, men det ble også hans endelikt.

Lederperiode: Fra 1457 e.R. til 1716 e.R.

Bernát

Bernat var den store diplomaten og politikeren i høvdingrekka. Han hadde nære bånd til flere adelsfamilier og statsledere, og var tungt involvert i intriger og komplott. Det var også han som la grunnlaget for det omfattende kontaktnettet folket har i dag, ved å plassere folk i viktige posisjoner rundt om kring i verden. Politikken tok også livet hans. Han ble snikmyrdet av politiske fiender på grunn av en sak som ikke hadde noe med vandrerfolket å gjøre.

Lederperiode: Fra 1716 e.R. til 1989 e.R.

Aitor

I motsetning til sin far var Aitor en høvding som verdsatte fart og handling. Han var temperamentsfull og karismatisk, og la mye vekt på at vandrerne skulle være hjelpsomme og forsvare de svake i verden. Han døde selv i forsvar av uskyldige.

Lederperiode: Fra 1989 e.R. til 2044 e.R.

Ciril

Vandrerfolkets siste høvding tok over ledelsen for folket i ung alder, og var en travel mann som alltid var på farten. Helt fram til han reiste inn i tåka på jakt etter kronregaliene var han en høvding som kombinerte personlig kontakt med folket og evnen til å gi tillit og ansvar. Han fulgte opp sin fars omsorg for de svake i verden samtidig som han brukte mer krefter og ressurser på løftene, så det siste halve århundret før stjernefallet var en travel tid for stifinnerne.

Lederperiode: Fra 2044 e.R. til 2136 e.R.

Se også

Var du der?