Ulymar
Ulymar | ||||
---|---|---|---|---|
Landsansvarlig: Kristian Spilhaug Kontaktinfo: kristian@spilhaug.net |
||||
Ulymar plassert i verden
|
||||
Detaljkart over Ulymar
|
||||
Hovedstad | Eolan | |||
Folkenavn | Ulymarer | |||
Styreform | Monarki | |||
- | Konge | Ciaran | ||
- | Dronning | Mahela | ||
- | Skattmester | Camaia | ||
- | Riksvokter | Aora | ||
- | Førstesverd | Hein | ||
Uavhengig | Alliert i Den Trinasjonale Allianse og med Uder-Hopfen | |||
Viktige historiske hendelser: | ||||
- | Ryddingen av Ulymar | År 5 e.S | ||
- | Opprettelsen av Den Trinasjonale Allianse | År 12 e.S | ||
- | Allianse med Uder-Hopfen | År 19 e.S. | ||
Areal | ||||
- | Ca 160 000 km² |
|||
Innbyggere | ||||
- | 17 e.S-estimat | 100 000 | ||
Valuta | Ulymarske daler | |||
Ulymar ble grunnlagt fem år etter Stjernefallet i området mellom Andhra Kesh og Innhavet. Innbyggerne er stort sett mer eller mindre mistenksomme, selvhjulpne bønder, men det finnes også noen middels store byer i landet. Kongen av Ulymar var tidligere leder for et vandrerfolk, som ryddet området for lovløse og etablerte ro og orden i riket sommeren 5 år etter Stjernefallet.
Både bøndene som bodde der fra før og de nyankomne vandrerne er sta og stolte folk, så å skape den enhetlige nasjonen Ulymar har vært en utfording. Med unntak av stadig uro i Østmark har den unge nasjonen likevel blitt et velfungerende land. Ulymar er en respektert stat i Innhavsområdet, medlem av den TriNasjonale Allianse, og har gode forbindelser til stort sett alle sine naboer.
Vandrerfolket har en svært lang tradisjon og kan visstnok spore slektene sine tilbake til De syv kongers rike, som fantes lenge før noen av de andre landene i verden ble grunnlagt. De setter sannhet og ære høyere enn alt annet, og ses ellers i verden som velmenende, hjelpsomme og sosiale, men til tider noe arrogante folk. De elsker dans, sang og flørt, og mange steder i verden blir lettpåvirkelige ungdommer forsøkt holdt unna når vandrerne kommer på fest.
I gammel tid tilba de Sannhetens gudinne, og i hovedstaden Eolan har hjertet av denne religionen blitt etablert på nytt. I lang tid var religionen mer et levesett, fordi vandrerne også var smertelig klar over at der det finnes Sannhet er ikke Løgnen langt unna, og tilbedelse av feil gud er ikke noe de vil risikere. Slik er det ikke lenger. Sannhetens gudinne er tilbake, og i Eolan er byggingen av et digert Sannhetens tempel godt i gang. Orakelet Nona fra Kroam har sågar tatt posisjonen som yppersteprestinne og religionens øverste leder.
For tiden er Ulymar engasjert i en del militære operasjoner, og dette koster både penger og menneskelige ressurser. For en forholdsvis ung nasjon og en ganske ny hær er oppgavene til tider overveldende, men med god innsats og hjelp fra eksterne har det så langt i det minste gått rundt.
Historie
Fem år etter Stjernefallet samlet Ciril, høvdingen for Vandrerfolket, så mange av sitt folk som mulig i nærheten av der ArChaz ligger. Den sommeren rensket de landet for røvere og illgjerningsmenn. Da dette var gjort erklærte høvdingen sin sønn Ciaran for konge i det nye landet, og frasa seg noen offisiell posisjon. Nasjonen ble kalt Ulymar etter Ulyman den Vise.
Vandrerfolkets historie er dog langt eldre enn nasjonens.
Geografi/Klima
Ulymar består av et ganske variert område. Deler av landet er sterkt preget av Stjernefallet og består av områder som ikke naturlig hører sammen geografisk, særlig området mellom Eolan og Sargos, samt Utmark. Disse landområdene består av broket og vanskelig dyrkbar mark, som tidvis er ustabil og vanskelig å ta seg frem i.
Områdene nord i og øst i landet er i hovedsak slettemark, godt egnet for beite. Archaz og Østmark er også kjent for store flokker av henholdsvis storfe og hester.
Områdene rundt og nord for Eolan, samt nesten hele Sargos mark er fruktbar jord som i stadig større grad blir dyrket.
Det er fire større, og en rekke mindre skoger i landet. Her drives det tømmervirksomhet, særlig i nærheten av en av de store elvene som renner gjennom landet.
Større byer
Det er fire store byer i Ulymar.
- Eolan er hovedstaden og den mest folkerike byen.
- Archaz by ligger langt nord, ved foten av de keshiske fjellene.
- Sargos er sentrert på en øy i elva Taibar, og har også ekspandert til begge elvebreddene.
- Ny-Opher er en tidligere flyktningeleir for Ophrinske flyktninger. Leiren fikk bystatus i år 16.
Styresett
Ulymar er et kongerike. Den sittende kongen, Kong Ciaran, har sittet som konge siden landet ble opprettet omtrent 5 år etter stjernens fall. Et slags hierarki er opprettet, men uten noen form for tydelig adel. Kongen er øverste myndighet i landet og øverstkommanderende for hæren. Under ham finner man et nettverk av rådgivere og embedsmenn som står for det meste av den daglige driften av landet, men kongen holder seg alltid svært oppdatert og engasjerer seg ofte i det som skjer i landet hans. Likestilling er godt innarbeidet i Ulymar, på tross av en utpreget 'machokultur'. Det spiller ingen rolle om det er en kvinne eller en mann som gjør en oppgave så lenge han/hun er skikket til det.
Rett etter at landet ble opprettet var det stort sett kongens nærmeste som besatte viktige administrative stillinger, men andelen ikke-vandrere er stadig voksende. Hvem som helst kan få seg en stilling i landets styresmakt så lenge man er godt skikket. Viser det seg at en person ikke er i stand til å utføre sine oppgaver blir han/hun ganske raskt byttet ut med en bedre kandidat. Man gjør normalt et nokså grundig forarbeide før man innsetter noen i en stilling, så det er sjelden det blir gjort dramatiske endringer. Nasjonen er foreløpig forholdsvis fri for korrupsjon.
Landet er delt opp i seks marker, som er mer eller mindre selvstyrte. Hver mark har en Markherre med et administrativt apparat under seg som minner om kongens, dog mindre i omfang. Markene er delt opp i len, gjerne med en by eller et tettsted som utgangspunkt. Alle byer og tettsteder av noe størrelse har en borgermester som øverste myndighet. I enkelte sparsomt bebodde områder har man én felles borgermester for flere beboelser.
Diplomatiske relasjoner
Ulymar har ambassader i Malderia, Althéa, Zantropia og Kiltan. Disse landene har også ambassader i Ulymar, i hovedstaden Eolan I år 19 e.S. inngikk Ulymar en allianse med Uder-Hopfen.
Lover og lovhåndhevelse
Se også: Ulymarske lover
Det ulymarske lovverket blir vedtatt av kongen. Selve utformingen og formuleringene av lovene blir gjort av utvalgte grupper i administrasjonen, men det er alltid kongen som har siste ord.
Fordi sannhet er så høyt verdsatt av Ulymarer er rettsvesenet svært nøye med å forsøke å finne ut den hele og fulle sannheten bak alle saker. Dette fører til at vanskelige saker kan trekke ut i langdrag, men dommene som blir sagt er også stort sett basert på nokså riktige forhold. Dommeren er den høyeste myndighet tilgjengelig, (borgermester, markherre, konge), eller en utpekt av denne. Den tiltalte skal i utgangspunktet forsvare seg selv, men kan i enkelte tilfeller velge ut en annen i sitt sted. Dette har skapt et lite marked for profesjonelle sakførere, som igjen har lokket til seg noen få utenlandske, og da særlig malderiske, forsvarere. Ordningen er allerede revidert flere ganger, men er ikke fjernet enda. Vitner og bevismateriale blir presentert for dommer og eventuelle meddommere, som vurderer saken og feller dom. Falskt vitnemål og anklage blir sett svært alvorlig på. Det er vanlig praksis i det ulymarske rettsvesenet å i størst mulig grad forholde seg til lovens intensjon heller enn dens bokstav.
Lovene håndheves av Lovtjenestemenn. Hver mark er underlagt en Lensmann som har overordnet politiansvar for alle markens Len. Hvert Len har normalt en utpekt lovmenn som lokal politimyndighet, og disse kan også utnevne midlertidige eller mer permanente Lovmenn under seg.
Hæren
Hovedartikkel: Den ulymarske hær
Ulymars hær ble i stor grad opprettet i forbindelse med Felttoget mot Lothbard, og bemannes med en enkel form for verneplikt. Hver mark skal bidra med mannskaper til hæren, fortrinnsvis frivillige. Antallet bestemmes av befolkningstettheten i området, slik at man i størst mulig grad unngår å trekke ut for mye arbeidskraft. Det er markherrene som er øverste ansvarlige for at marken stiller nok folk. Menige soldater er innrullert i to år i aktiv krigstjeneste, og i fire år i fredstjeneste, etter den malderiske modellen. Hæren er satt til å løse en rekke større og mindre oppdrag, og styrkene er i stadig vekst.
Militærtjeneste blir i stadig større grad sett på som et respektabelt og godt betalt yrke. Den største negative faktoren er muligheten for å bli sendt til Tåkefronten for å bistå landets allierte gjennom TNA. De ulymarske styrkene ved Tåkefronten/Sha Ela er likevel langt færre enn de malderiske og altheiske.
Religion
Det er religionsfrihet i landet, med noen begrensninger. Folk er frie til å tilbe de guder de vil, men demontilbedere blir ikke sett på med blide øyne. Finner man slike blir det satt inn overraskende store ressurser for å finne alle som var involvert, og samtlige blir strengt straffet. Fra kongens side er det offisielt at han og hans nærmeste holder Sannhetens gudinne høyest i hevd, et syn som også er i ferd med å spre seg utover i landet. Spesielt nå som Sannhetskirken er i ferd med å bygges opp, med Nona som yppersteprestinne, er det stadig flere som velger Sannhetens vei. Deler av det nye Sannhetens tempel, som er i ferd med å reises i Eolan, er allerede tatt i bruk, men det er fremdeles lenge til bygget som helhet står klart. Bygget skal også fungere som kunnskapssenter og bibliotek, etter mønster av bibliotekene i De syv kongers rike.
Ut over det store tempelet er det etablert flere mindre Sannhetstempler, både i Eolan, de andre større byene, og flere steder på landsbygda. Det blir jevnlig holdt messer og andre religiøse seremonier, noen med magisk effekt sjenket av Sannhetens gudinne, andre uten.
Langt de fleste har fått med seg påstanden om at alle andre guder og demoner enn Sannheten og Løgnen er borte, men det hindrer likevel ikke utbredt tilbedelse av andre guder. De færreste fikk bønnesvar før Stjernefallet, så situasjonen er ikke særlig annerledes etter. Dessuten er gamle vaner vonde å vende, og det er greit å være på den sikre siden.
Økonomi
Grunnleggende myntenhet er Daler (=1 NOK). 1 Krondaler = 1000 daler. En ulymarsk daler har samme verdi som ett malderisk verk.
Selv om Ulymar er en ung nasjon er økonomien svært sterk. Skattmesteren i landet, kongens søster Camaia, er ekstremt dyktig til å ta beslutninger som gir god avkastning, og økonomien er styrket ytterligere av at gruvevirksomheten i Sydsmark blomstrer. Ulymar har ved flere anledninger håndtert store økonomiske belastninger uten å vakle.
Kultur
Ulymar er en nasjon med mange ansikter. I all hovedsak kan innbyggerene deles i to grupper: De som bodde der før nasjonen ble dannet og de som reiste riket på ny. Det finnes dermed ikke noe enhetlig kulturbilde for Ulymar, selv om de to rådende beskrivelsene langsomt nærmer seg hverandre.
Vandrerne
Hovedartikkel: Kultur i Vandrerfolket
Vandrerkulturen er blanding av restene av kulturen som rådet i De 7 Kongers Rike og den kulturen som oppsto i løpet av de drøyt 2000 årene Folket var på vandring. Uten en nasjon å vise til, og med fare for å bli tatt for å være landstrykere, tiggere og Kyrthani, har det fra tidlig av vært viktig å oppføre seg sindig og rolig ovenfor fordommer og mistro. Krasse og skarpe kommentarer blir ofte møtt med vennlig ovenbærenhet, dog (som regel) uten å passere grensen til hovmod og nedlatenhet. En Vandrer i et mer vennlig miljø er mer freidig og åpen. Det tydeligste tegnet på at en Vandrer føler seg vel mottatt er at han/hun begynner å flørte. Flørt er som oftest kun et virkemiddel for å få folk til å føle seg vel og verdsatt. Øyenkontakt, berøring og forsiktig invasjon av personlig område er sjelden ment som invitasjon til noe annet enn en mer avslappet atmosfære, en hyggelig samtale og en god flørt. En husvarm Vandrer vil også være mindre tolerant ovenfor meningsløse anklager og fornærmelser, noe som av og til kommer overraskende på folk. Dans, livsglede, øyeblikkets vidunder og klar og tydelig tilstedeværelse er alle lett identifiserbare trekk hos en Vandrer. Livet er en forgjengelig ting, det ville vært for galt å kaste det bort på meningsløse aktiviteter.
Unge og gamle
De unge er stort sett fornøyde med at vandrerne endelig har fått landet de har ventet på så lenge. De er ivrige og klare for å reise kjærringa, nå skal landet bygges! Verden er ikke det den engang var, men verden kan endres! Riket skal atter gjenoppstå og det er i blant vanskelig å skjønne hvorfor de eldre skal vente så lenge før ting skjer. Tiden er kommet!
De eldre er mer forsiktige. Landet er riktignok ryddet, men jobben er bare såvidt begynt, det er ingen grunn til å løpe før man har lært seg å gå. Tid er det eneste det er nok av. Det er ofte viktigere å ha beina solid plantet på jorden enn å ha hodet svevende oppe blant skyene. Verden er ikke det den engang var, det er ganske riktig. Og verden har en tendens til å ville motsette seg forandring. La oss heller se hva som skjer, så ordner det seg nok til slutt.
Stifinnere
Hovedartikkel: Stifinner
Noen av Vandrerfolket kalles for Stifinnere. Disse har sjelden fast bolig, men er stadig på farten. En Stifinner er ofte enda mer skogsvant enn Vandrerne vanligvis er, og sitter gjerne på et utall gamle og nye historier om fjern og nær. Det sies også at mange av dem er mye eldre enn de ser ut til.
Fastboende
Den fastboende Ulymar er like vanskelig å beskrive som en hvilken som helst annen nasjons innbyggere, men noen trekk går oftere igjen enn andre.
Landet var vilt og vanskelig å temme etter Stjernefallet, med mye uryddet mark og banditter som herjet i området. De som likevel valgte å bo der var viljesterke og standhaftige folk, som ikke lot seg knekke av motstand. Problemene var dog i ferd med å vokse over hodet for de fleste i området da Vandrerne kom og ryddet og bygget det nye landet. Nøkterne og selvhjulpne Ulymarer har sjelden latt ydmykheten ta overhånd. Respekt gis til de som gjør seg fortjent til det og forventes av de som mener de har krav på det.
Seks år etter at verden ble snudd på hodet kom kong Ciaran og folket hans og rensket hele dette området for røvere og mordere og annet pakk. Ingen ærlige mennesker i det som nå heter Ulymar hadde sluppet unna den plagen, så kongen tjente seg et godt rykte ved den handlingen. En god start, kan man si. Nå som kongeriket har fått litt form og stabilitet begynner folk flest å gjøre seg opp meninger om dette "folket", som så brått skapte seg et rike. Det viste seg dog at langt flere enn man skulle tro kjente litt til dem, og mange har for det meste bare godt å si om dem.
Unge og gamle
De unge i Ulymar har raskt tatt til seg disse "innflytterne". De følger opp den spennende moten, og forsøker å lære seg den intense og flørtende dansen folket iblant danser. Og flørting har også blitt svært aktuelt, for det er noe folket gjør like naturlig som de puster. Romantikken og dramatikken blomstrer vilt og hemningsløst i sene sommernetter, for hvem vil vel ikke kunne trekke til seg beundrere på samme måte som den lite kjente onkelen til nabogutten gjorde sist fest? Og datteren hans fikk knapt nok stå i fred for alle guttene som flokket seg rundt henne... Det at nabogutten har kjent til disse i mange år allerede gjør bare at han blir pumpet for informasjon og spurt om råd, og det at fetteren hans har vært med en slik vandrer på tur viser at de jo ikke akkurat er innflyttere. Snarere noen i nabolaget som hadde en historie man ikke var klar over.
De gamle er mer sindige. Kongen har rensket landet for røvere, det er vel og bra. De har laget et kongerike, og det er også bra. Orden og lover må man ha, og selv om man mumler litt når man skal betale skatt er det jo til det felles beste. Men vandrere må ikke komme her og tro at de er noe bedre enn folk flest, selv om de har denne "tradisjonen" sin. Gode karer og grepa kvinnfolk er de, det kan enhver se. Men ikke bedre enn andre, nei. De fleste av dem er jo også klar over nettopp dette, og holder seg for gode til å heve seg over andre. De få som mener de har krav på bedre behandling enn de fortjener får fort nok høre det, ja! De yngre tok fort etter stilen og dansen, men de snur nå kappen etter vinden uansett. Dansen er forresten forferdelig bråkete, med stamping og tramping, og noen av blikkene som sendes frem og tilbake er rent uanstendige!
Klær og utseende
Fastboende i Ulymar utenfor de større byene driver gjerne med jordbruk eller dyr, og klærne reflekterer dette. Til hverdags går man kledd i praktiske, enkle klær som vams, bukser, skjørt og kapper/kutter. Det er ingen restriksjoner på fargevalget, men skal man jobbe og bli skitten bruker man sikkert ikke lyse og klare farger, ei heller fint stoff. Skal man pynte seg tar man vanligvis på seg penere bukser og en skjorte og vest til.
Etter at kong Ciaran og folket hans ryddet landet har man begynt å ta til seg den mer spanskinspirerte moten som folket har for vane å pynte seg i. Særlig de unge synes å ta godt imot disse plaggene, men som unge flest hender det at de overdriver
Sang, dans og musikk
Eols dans
Vandrerfolket har en gammel og tradisjonell dans som de kaller Eols dans. (Den likner til forveksling på Sevillanas.) Dansen er i utgangspunktet en pardans, men kan også danses alene, eller av flere enn to. Dansen blir stadig mer populær blant de fastboende som ikke er av Vandrerslekt, spesielt hos den yngre garde.
Sanger
Det finnes en rekke sanger som blir sunget i Ulymar. Noen er tradisjonelle vandrersanger, gjerne med en historie, mens andre er mer allmenne låter, som drikkeviser.
Disse sangene synges ofte:
- Voggevisa. Vandrerfolket hevder at denne sangen er fortellingen om deres lange vandring etter at De 7 Kongers Rike falt.
- Vandrer går. Sangen forteller om baksiden ved å leve lenger enn normalt.
- Se min ild. En annen sang om kjærlighet og vandring.
- Drikkevisa. En hyllest til all verdens drikke.
- Skredderkona. En drikkevise som synges over hele verden, også i Ulymar.
- Alt for litt øl. En annen kjent drikkevise.
Musikk
I Ulymar setter man pris på litt raske melodier, gjerne akkompagnert av tramping og klapping i rytmer. Gitaren er også et kjært instrument, men ofte klarer man seg langt med hendene og føttene.
Markene
De seks markene i Ulymar bestyres av en Markherre. Denne fungerer som dommer i saker som krever høyere myndighet enn lenet kan skaffe. Markherren er også ansvarlig for skatteinnkreving og at marken stiller med soldater til hæren. Markherren svarer til Skattmesteren og Kongen.
Hver mark har også en Lensmann som utøvende myndighet. Denne er ansvarlig for lovmennene i marken og svarer til Riksvokteren.
Ulymar har også åpnet for utbygging av et nettverk av såkalte Komniker, en Keshisk oppfinnelse som gjør det mulig å sende meldinger raskt over lange avstander. Det er store forskjeller i hvor langt utbyggingen av nettverket har kommet i de forskjellige markene, men det er hvert fall én stort sett fungerende linje fra ArChaz via Sargos til Eolan.
De seks markene
Verden sett med Ulymarske øyne
Dette er en kort oppsummering av hvordan en stereotypisk Ulymar og Vandrer ser på andre folkeslag.
Malderia
Vandrer:
Høylydte, kranglevorne, provoserende og griske, men også stolte, rettferdige, målrettede og man vet for det meste hvor man har dem. Tar flørt veldig alvorlig, og litt truende.
Ulymar:
Stort sett svindlere og bråkmakere hele gjengen. Fortjener normalt en omgang pryl, med mindre de er mange. Og det er de ofte. Lager utrolig bra fester!
Althéa
Vandrer:
Rettferdige, trofaste og sannferdige, men nokså bundet av sin form og sine skikker. En altheer vil normalt heller knekke enn å bøye seg. Rødmer kledelig om man danser med dem.
Ulymar:
Stive og formelle regelryttere, men de drikker hvem som helst under bordet.
Andhra Kesh
Vandrer:
Kesharer er som barn. Tillitsfulle, nysgjerrige, åpne for all verdens innspill, hodet fullt av tanker som må ut. Samtidig er de arbeidsomme, med en rettferdighetssans som nærmer seg altheere. Har en nokså praktisk tilnærming til flørt.
Ulymar:
Merkelige, annerledes, impulsive og vanskelige. De kommer til å fremskaffe den neste verdensomspennende katastrofen for å se hva som skjer.
Kroam
Vandrer:
Før år 19:
Et spennende og mystisk folk. Sterke og fascinerende kvinner, underdanige og litt sky menn. Lever tett på Tåka og Mørket og bærer preg av det.
Etter år 19:
Kroam er Ulymars motpol. Der vi holder Sannheten høyest følger Kroam nå Løgnen. Det er ille, men det var kanskje uunngåelig, og det er viktig å huske på at det er Mørket som er den viktigste fienden i dag.
Ulymar:
Bor langt unna alle andre. De få man møter er stort sett som folk flest, bortsett fra at kvinnene bestemmer alt og mennene ingenting. Kvinnene derfra kan være hekser, så det er nok best å holde seg litt på avstand.
Eledyn
Vandrer:
Det er ikke alltid like lett å forstå eledynere. Merkelig humor, tar ofte alt som blir sagt bokstavelig, men er varme og vennlige om man møter dem med litt tålmodighet. Ofte lette å flørte med, fordi de ikke tar det så alvorlig.
Ulymar:
Treklemmere, vimsekopper og bjellebærere. Skjønner ikke et spøtt av hva du sier til dem, og flirer av de merkeligste ting.
Kiltan
Vandrer:
Man kan aldri være helt sikker på hvilket kjønn en kiltaner har, og det kan gjøre det nokså komplisert å omgås dem. De holder for det meste fast ved den gamle Deban-troen og er glade i fest og rus. Kan være dypt seriøse når det kreves.
Ulymar:
Fjollefolk og drankere. Pass på kruset ditt i nærheten av disse, og ikke bøy deg for mye heller.
Ophrien
Vandrer:
Nokså stive og formelle folk, på en strengere måte enn altheere. Setter generelt liten pris på dans, flørt, drikke og tilhørende aktiviteter, og gir tydelig beskjed om det.
Ulymar:
Festdrepere alle som en. Klager høylydt om man tar seg en dram og spiller litt femkort.
Zantropia
Vandrer:
Høflige, vennlige, imøtekommende, generøse, det tar ikke lang tid før man er invitert til å flytte til Zantropia. De forteller om et rike som virker for godt til å være sant, og her begynner det å ringe en bjelle...
Ulymar:
Innpåslitne og påtrengende folk som skryter hemningsløst av at alt er så mye bedre der de kommer fra. Men de er generøse med mat, drikke og sjokolade.