Uder-Hopfens fall
En sang om den mørke tiden under Lothbard. Mel: The Rains of Castamere. (Skrevet av William).
Tekst
Da tåka fór var Ciran vekk
og verden gjort på ny
Uder-hopfen støttet seg til
hertugen i Uder by
hertugen han stilte opp
og styrte klokt og godt
bygget riket opp på nytt
den gode, vise drott
og alt var vel, ja alt var vel
i hertugdømmet nå
men Lothbards menn de var på vei
og nåde de viste ei
ja Lothbards menn de var på vei
og nåde de viste ei
De kom en natt slik feige gjør
tok landet i fra oss
hertugen tok sverdet fatt
klar til han måtte sloss
han fryktet ingen kriger da
han kjempet for sitt land
modig kjempet hertugen
og drepte mang en mann
men der var han, ja der var han
høvding Lothbard selv
med sverd i hånd og tunge skritt
og ondskap i sitt blikk
med sverd i hånd og tunge skritt
og ondskap i sitt blikk
hvem er så du, sa hertugen
som krever liv av meg
kun en røver og min hær
som vil bekjempe deg
røver, kriger og barbar
må svinge sverdet vel
for mitt er langt og skarpt som ditt
jeg slår deg nok i hjel
og det sa han, ja det sa han
hertugen den gang
men regnet gråter på hans hall
for Uder-Hopfens fall
men regnet gråter på hans hall
for Uder-Hopfens fall