Tåken kom over landet

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Skrevet av Frank Christian Jon, på melodien til Loreena McKennits "The highwayman".
(I mangel av en overskrift, har jeg brukt første linjen i sangen).

Inlaiv er sangen skrevet av Guttorm Knutssønn fra ArChaz i Ulymar.

Tekst

Tåken kom over landet, og frykten red som dens venn
Og i natten et spøkelsesmørke, og månen led veien
Og marken var fyllt av det røde, med soldaters blod
Og ingen mettet dens vrede, vrede, vrede
Med en umettelig vrede,
som seierherre stod

Helt ved tåkens grense, var en odelsgutt
Han forlot familien der hjemme, for å gjøre slutt
på krigen som truet riket, hans eget fødeland
I tre år skulle han krige, ja lenge skulle han krige
Når han var ferdig å krige,
ville gutten være mann

En jente han hadde på gården, en familie var forlatt
Han husket den dagen på våren da beslutningen var tatt
Han sa til familien der hjemme, at å bære en soldats klær
Er den plikt som ingen skal glemme, at aldri skulle de glemme
at plikten han ei ville glemme,
han dro til kongens hær

Og blekket ble ført på brevet, med de ord han ville si
Til sin familie som ventet der hjemme, hans ordrer var å bli
"Jeg kommer ei til våren, i vinter jeg kjemper her,
far, du må ta deg av gården, du får ingen hjelp på gården,
jeg kommer ei til gården,
jeg blir i kongens hær"

De rustet seg med våpen, med sverd som var gjort klar
For å drepe tåkens monstre, og med mot i brystet bar
"I natt skal vi slaget vinne, for å ære vår far og mor
Våre falne skal vi minne, vi hedrer deres minne
De døde skal vi minne,
vår søster og vår bror"

Befalet gav sine ordrer om å reise vest
Korporalen hadde fått hornet, og alle red til hest
"Nå let etter Eberyoks slaver, men ikke kom for nær!
På hornsignalet vi svarer, med flere skjold vi svarer,
med ryttere vi svarer,
sendt fra kongens hær"

Blant skogens ulmende mørke, hadde tåken teppelagt
det sted hvor skjoldet de sendte, for å holde vakt
"Det er her i natt vi skal vente", var det siste korpen sa
"Mange skjold vil de hente, på signal vil de hente
Ryttere skal de hente
om hornsignal jeg gav"

De så aldri faren som nærmet, for ingen kropp den bar
Den fløt i et med tåken, og plutselig der den var
Korporalen med hornet han flyktet, ut i tåken han red
Og flere i skjoldet ble slaktet, som kveg ble de slaktet
Intet horn ble blåst i natten
En grusom død de led

Igjen var det kun to menn; en soldat og vår bondegutt
Et dødelig hugg traff hans venn, hans liv gikk tapt til slutt
Alene sto gutten mot beistet, klar for å møte sin død
Og sverdet fra sliren han hentet, hans våpen frem han hentet
Og motet frem han hentet
Et skrik i natten lød

Høyt han skrek som en gal mann, forbannet vennens drap
Og sverdet mot beistet hevet, rettet mot dens gap
Blodrød ble hans rustning, den var visst altfor skjør
da han red til angrep alene, mot døden han kjempet alene
Han falt i skogen alene,
da rittet ble stoppet med klør

I morgendisens teppe lå en bondesønn
Som i stunden før han døde, sa sin siste bønn
"Det er i natt for tåken jeg faller, må Noden føre vel
med alle de jeg har kjære, for hjemme venter de kjære
Det er de som jeg har kjære
jeg kjempet for i kveld".

Lydfil

Highwayman, et utdrag fra "The Highwayman", med Loreena McKennitt.