Tåkefronten (Sang)

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Også kjent som 'I Strid' og 'Dagene er Talt'. Malderias innsats ved Tåkefronten er viden kjent. I verden forøvrig blir fronten enten stemplet som den komplette galskap eller som det modigste noe land noensinne har gjort. Femten år etter Tåka har Malderia mistet like mange tusen menn og kvinner i kampen mot redslene og ondskapen som ligger ved deres nordlige grense. Og krigen tar aldri slutt...

Det sies at denne hyllesten til de modige sjelene som holder Mørket unna ble skrevet av en av deres gamle fiender. En Debanprest som en tid levde ved fronten og så og følte på kroppen den umenneskelige kampen som føres der hver eneste natt skrev denne lovsangen. Om det er sant, og om han fremdeles er der oppe og gir den trøst og støtte han kan, er det ingen som vet.

Tekst

I strid vi går
Og dagene er talt
For hvert et skjold de sender hit
Har ti soldater falt
Men vi går...

En kriger kalles jeg
og for sverdet skal jeg dø
Mitt våpen hører tronen til,
for landet vil jeg blø
Jeg vervet meg i ungdommen
og tjente mine år
Og mang en fredløs kjempe fikk
Av meg sitt banesår

I strid vi går...

Som vekter og som grensevakt,
som kongsrytter og bud
Slik kjempet jeg for landet mitt
som andre for sin gud
I mang en kamp jeg seiret
og med riddere jeg red
Fra dag til dag
Mot nye slag
De slo oss aldri ned!

I strid vi går...

Men det fortelles om en fiende
som ingen hær kan slå
Om overmakt og grusom død
og tåkemurer grå
Dit sendes kun de beste,
bare noen kommer hjem
I tåkedis
En ordre gis
Gå frem, soldater, frem!

I strid vi går...

Ved tåkefronten havnet jeg,
på kald og blodig jord
Hver natt på vakt mot mareritt,
og vinden i fra nord
Mot fienden i mørket
kunne ingen holde stand
Og mang en kveld
Jeg bød farvel
Min siste solnedgang

I strid vi går...

Jeg mistet mange venner der,
og noen går igjen
For krigen den tar aldri slutt,
og galskap bor i menn
Når tåkesyken tar deg
har du tapt din egen sjel
Og fienden
får enda en
soldat å slå i hjel

I strid vi går...

De få som kommer hjem igjen
har sår som aldri gror
Og lege dem og lindre dem
kan ingen kunst på jord
Men kommer budet nok en gang,
at landet trenger menn
Da sliper jeg mitt gamle sverd
Og rir i slag igjen!

I strid vi går
Og dagene er talt
For hvert et skjold de sender hit
Har ti soldater falt
Og i strid vi går...

Mp3-fil

Tåkefronten