Løgnens spill
I tiden før Tåkeflommen ble denne sangen hørt av mennesker overalt i verden, ofte uten at man så noen sanger. Sov man ute om natten, eller vandre alene i skogen eller byens gater, kunne et vers eller to komme drivende på vinden. Den ble selvfølgelig tatt opp av forskjellige trubadurer, og spredd videre fra munn til øre til alle i hele verden hadde hørt den.
Sangen sies å være profetisk og mange mener den er selve Skaperens sang, hennes måte å fortelle oss hva som skulle skje den natten Tåka feide over verden og hvordan alt skulle bli. Dessverre er den - som alle profetier - vanskelig å tolke, og den skal visstnok finnes i hundrevis av utgaver med like mange forskjellige vers. De som er samlet her er bare noen av de mest kjente.
Etter Mirakelet i Varuna krevde visstnok alvene at denne sangen skulle huskes og synges av alle mennesker, og dermed har den fortsatt å være aktuell selv om mange mener at de hendelsene den spår om allerede har funnet sted.
Tekst
Dans nå, narr, dans inn i min natt
- Månen drikker ditt blod
Hvor enn du går er du alltid fortapt
- Løgnen skal være din bror
Gravene fylles atter en gang
Barnet ditt døde med sverd i kamp
Fjellene reiste seg, elven brant
Mens du lyttet til fløyten, toner forsvant
Veiene åpnet seg, tåken forsvant
Gudene reiste seg, ondskapen falt
Sangeren taler tyvens sak
Alt mens drømmene svinner og fuglen blir svak
En kvinne skal stige fra mørke land
Og skride til alters med tåkens tyrann
Svart renner elven mot fjerne hav
En vokter står ensom ved Rosens grav
I stillhet skal Sangerens toner gå
Mot Mørket og Hjulet vil kampen stå
En flamme fra Stjernen i tåken går
Sønn av en kriger fra fjerne år
Løgnere alle er Narrens barn
I tåken de vever sin herres garn
Den første, som ensom i tåken står
Skal dømme oss alle når verden forgår
Den andre er Krigeren, Dragers far
Den siste som faller, den første som var
Den tredje er Sykdommen, slangen som går
Den sterkestes bane, det farligste sår
Spådommens ånder de siste har blitt
En sønn og en datter av Sannheten gitt
En bror og en søster som to dråper vann
Den ene er falsk og den andre er sann
Kongen skal falle i Tåkens land
- Jorden drikker hans blod
Og når spillet er over er løgnen sann
- Løgnen skal være din bror
Sangen er Sannhet i Tåkens land
Der tvilen er visshet og Løgnen sann
Den første var Døden, ensom og kald
Hun som er slutten og menneskets fall
Som make fikk Døden en elsker og venn
En konge blant alle som tilbes av menn
Den første av Roser er brukket og stiv
Men gudenes konge skal gi henne liv
Fra fullmånen fødes den første igjen
Dødsrikets hersker og Solkongens venn
Fra alvenes rekker ble mørket skapt
Men herskeren falt og hans rike gikk tapt
Når byttet er slaktet til siste mann
Vil Jegere kjempe i eget land
Tre ganger stillhet på fjellets topp
Før Løgneren kom i en kvinnes kropp
De reisende samles ved skapelsens kveld
Og venter på han under Stillhetens fjell
Sangen er Sannhet i Løgnens stund
Fra Skaperens hjerte og Skaperens munn
Demonene vandrer i menneskekropp
På jakt etter rikdom ved maktens topp
Om solen har steget for siste gang
Er Lyset for evig, og veien lang
Alt som er over kan leve igjen
For drømmenes kraft er i Løgnens menn
Fire skal spille i andre akt
Om hvem som får æren og menneskemakt
Og under dem alle går én for seg selv
Hvem styrer skjebnen og menneskets sjel?
Sangen er over og skapelsen endt
Men Sangerens stemme vil aldri bli glemt
Alternative vers
Det finnes også et par mindre alvorlige vers, som kan høres på vertshus og i andre berusede sammenhenger rundt omkring i verden...
Drikk nå, narr, se å fyll opp ditt krus
- Månen brygger ditt øl
I natt skal tankene druknes i rus
- Løgnen skal skjenke deg full
Drikk til du stuper, hver kvinne og mann
- Månen brygger ditt øl
For ølet er visselig jordens vann
- Løgnen skal skjenke deg full