Rittersvenn og fruen

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk

Dette er en av mange tragiske kiltanske kjærlighetsballader, og tar for seg temaer som er svært typiske for kiltansk diktning.

Planxty fremfører balladen slik:
Vers i vanlig tekst følger hovedmelodien.
Vers i kursiv følger alternativ melodi.

Rittersvenn og fruen

Det hendte seg en sommerkveld, på årets lengste dag
En Ritter ut i templet gikk, så jomfruer satt i lag

En var kledd i fløyel rød, en annen silke grønn
Inn kom Herre Barnards viv, der var ingen like skjønn

Et blikk hun sendte Rittersvenn, så varmt som sommervind
Fruens hjerte slår for meg, tenkte Ritter i sitt sinn

Min kjærlighet, ung Rittersvenn, var din fra første stund
Og jeg har elsket deg, min Frue, uten ord ifra min munn.

Herr Barnard jager i sin skog, og veien hans er lang
Kom til min seng i denne natt, og bli til soloppgang

Men like ved en tjener stod, som høvet hennes stand
Min Frues tjener er jeg nok, men først min Herres mann.

Han ilte da i samme stund, og for til Herrens leir
Over ville elv, i mørke skog, han fant den strake vei

Å Herre, Herre, hør mitt bud, om uønsket det er
For Ritter sover denne natt i seng med din hustru kjær

Om sannheten, min tjener tro, er slik du sier meg
Alt gull og sølv i riket mitt, det vil jeg skjenke deg

Men er det løgn, min tjener tro, og av slikt et nedrig slag
Fra det høyeste tre i riket mitt skal du henges neste dag

Så sal nå opp min svarte hest, og sal den raske grå
La ingen mann ta hornet fatt, i stillhet skal vi gå

Men én i Herrens følge red som elsket Ritter med
Han løftet hornet til sin munn: Av sted, min venn, av sted!

Jeg tror jeg hører hanens gal, og horn, om langt av lei
Jeg tror jeg hører Herr Barnards menn, jeg skulle vært på vei.

Å bli hos meg, min Rittersvenn, og stryk mitt myke kinn
Du hører kun en gjetergutt, som kaller flokken inn.

Din falk har fått sin hette på, din ganger hviler enn
Og du en kvinne i din favn, hvor vil du fare hen?

Så han tok sin kjære i sin favn, de sovnet smått om senn
Og våknet i en kringsatt seng av Herre Barnards menn

Hva syns du om min seng, sa han. Er dynen god og varm?
Hva syns du om min skjønne fru som sover på din arm?

Min Herre, vel er dynen god, og aldri så jeg bedre seng
Men denne natt jeg heller lå i bondens blomstereng

Stå opp, stå opp, ung Rittersvenn, og kle deg om du kan
For det skal ingen si, at jeg slo ihjel en naken mann

Sakte reiste Ritter seg, tok sine hoser på
Sakte inn i hallen skred, for til sin død å gå

To klinger er i beltet mitt, to mestersmidde sverd
Det beste skal du ta i hånd, til tross for ditt eget verd

Det første slaget Ritter slo, det gjorde Herren halt
Men det andre slaget Herren slo, og til jorden Ritter falt

Fra sengen hørtes stemmen da, til Herrens frue skjønn
Selv i din død, ung Rittersvenn, skal du minnes i min bønn

Hva syns du om hans lyse hår? Hva syns du om hans munn?
Hva syns du om hans kalde kropp, nå i dødens stund?

Jeg elsker alt hans lyse hår, jeg holder av hans munn
Jeg vil heller ha hans døde kropp enn all din gård og grunn

Da grep han til sitt lange sverd, og hevet det til støt
Han drev det gjennom fruens bryst så hjerteblodet fløt

Kom grav en grav, sa Herren sårt, og legg dem hånd i hånd
La døden gi dem bedre år enn hun fikk med mine bånd

For slukket er min frues lys, som brant så skjønt og klart
Og død er nå min unge venn, som jeg gjerne ville spart

Det hendte seg en sommernatt, etter årets lengste dag
En Herre ut av templet gikk, der de elskende lå i lag.

Ekstern lenke

Melodien (og originalteksten) er Little Musgrave av Planxty.