Religion på Åstedet

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk

En god del roller på Åstedet er enten prester eller religiøse. Vi vil gjerne at dette er et element som tas inn i spill, av flere grunner:

Vilkafjord er et postmoderne mareritt. Det er ingen allmen nasjonalånd som hersker, og man må i stor grad finne sin egen mening. Noen holder fast på nasjonale røtter, andre filosoferer, men som i vår verden er og blir religion en av de beste kildene til mening for både fattig og rik. De som har nok av gods og gull kan lette samvittigheten til å donere til en eller flere av institusjonene i Tempelgata, mens de som ikke eier nåla i veggen kan be om bedre tider.

Som spillere vet vi at så godt som alle gudene (og demonene) forsvant ved Stjernefallet - de ble enten ånder eller mennesker. Unntakene er Sebk og Sannhetens Gudinne. Selv om dette også er velkjent i verden betyr det ikke at all tilbedelse av guder fra gamle dager er forsvunnet. Som i vår verden skal det mer enn en liten generasjon uten mirakler til for at noen mister troen. I tillegg har man Tåkenatta - mange prester og predikanter sier at det at Tåkeflommen ble stoppet denne gang er på grunn av at gudene er tilbake sammen med magien! Rykter om alskens mirakler her og der har styrket også de gamle trosretningene. Om dette er på grunn av trolldom eller lurendreieri er uklart for de fleste.

De følgende gudene er de som kommer til å ha prester eller tilsvarende til stede på laiven. Vi håper alle vil spille på religion, tro og tvil, og har plukket ut de gudene og kreftene som vi tror vil være mest spillbare og betydningsfulle på laiven. Tempelgata er full av andre tilbedere, lurendreiere, profeter og medium av forskjellige grader av kompetanse og bløff, men disse er de mest relevante for laiven. I tillegg finnes det hemmelige forbund og kulter som forsøker å vekke gamle demoner, har kannibalistiske riter eller andre ting. Det sies til og med at noen forrykte individer tilber Eberyok, Jegeralven som styrer Mørket og som prøvde å avslutte verden i Tåkenatta. Man får håpe det mest er tomme historier, og sikkert er det at det har verdt mindre av TNAs raid mot kulter og demontilbedere etter Tåkenatta (det kan selvfølgelig også være på grunn av lavere budsjetter).

Sebk

I sin tid kjent som Løgnens Demon, nå åpent tilbedt i Kroam. Det gamle forbudet om demontilbedelse står ved lag i resten av verden, men de som påstår at Sebk ikke lenger er en demon er mange. Dette har også spredt seg til Vilkafjord, og selv om det ikke er noen åpen Sebk-tilbedelse sies det at Narrens Hus ligger i en av sidegatene fra Tempelgata. En interessant gruppering i dette er de blant Kroamitter som tilber Sebk som "Narren" (for ikke å bruke demonnavnet) og er negative til hekser - de er tross alt fortsatt halvt demoner selv om Narren er en gud! Selv om det er få som har ham som sin ene gud er det ikke sjelden at de som opererer på skyggesiden av loven lar det falle en liten bønn til Narren. Han er også kjent under andre navn.

Sannhetens Gudinne

Den eneste av de gamle gudene som overlevde Stjernefallet, (i alle fall i følge kirken hennes). Sannhetskirken har sitt hovedsete i Ulymar, og prestene er kjent for å fortsatt kunne utføre mirakler. Mest kjent blant dem "Å Stå Frem i Sannhet", et rituale der man lettes for all løgn. Ikke overraskende er denne kirken ekstremt lite klar for å anerkjenne Sebk som noe annet enn Fienden. En gud som lover renselse for en skitten samvittighet er populær blant mange i Vilkafjord.

Deban

Tilbederne av Solens Gud har alltid ledd av de som påstår Deban er borte. De som er i tvil kan bare heve øynene mot himmelen og se beviset! Man tilber uansett ikke Deban for å få mirakler eller krefter - han er kilden til selve livet, hvem kan be om mer? Debankirken er positiv, gledesdyrkende og ikke minst gavmild. Ikke bare de som kommer fra Kiltan og Uder-Hopfen snur seg mot solen for trøst i Vilkafjord. Det største stridsspørsmålet Debantroende imellom er hvorvidt vold er et nødvendig onde eller ikke.

Vindenes Hus

Det er et kjent faktum at noen etter Stjernefallet har fått en "vind i ryggen", en slags velsignelse fra disse mystiske kreftene. Vindenes Hus oppstod i tempelgata, tilsynelatende uten menneskelig inngripen. Det har nå blitt relativt stort, og de som er rørt av de fire vindene samles noen ganger her, og de som søker dem vet også hvor de kan gå. Enkelte har begynt å operere som "vindprester" - typisk har de ikke velsignelsen til en av vindene, men prøver å finne frem til den filosofiske meningen midt mellom dem (i stormens øye), og rettlede de som får en vind i ryggen. Det er også snakk om å forsøke å lage en slags organisasjon med base i Vindenes Hus.

Rettferdighetens Gudinne

Hun er fortsatt sentral i statsreligionen til Althea. Etter Stjernefallet ble hun menneske og Dronning av landet. Da det kom frem at hun hadde løyet om dette til folket sitt etter Stjernefallet ble hun murt inn i en statue. Hun var enig i at dette var en topp ide, og Dronningens Offer står som et godt eksempel for det viktigste Altheiske prinsippet: Rettferdighet. Dette, den komplette nådeløsheten i samfunnet deres, og overbevisningen om at Altheere rett og slett er moralsk overlegne andre folk gjør at det ikke er så mange potensielle konvertitter. Samtidig er det få som er så gode diskusjonspartnere som Altheere i moralske spørsmål, og de som har møtt en ekte Rød- eller Blåprest glemmer det sjelden.

Sok

Dommeren, en kraft for rasjonalitet og strengt imot bruk av magi. Noen tilber ham fortsatt, for eksempel Dommerkulten, men de fleste omtaler ham nå mer som en ide. Den Ophrinske kirke har adoptert det de kaller "Soks Læresetning" utformet av den Vilkafjordske prelaten Akil Zada. Den fremholder at den nye magiske sirkelen ble tegnet for underjordiske og alver, og at å bruke tid på å forsøke å forstå den og se bakover er en fornærmelse mot Skaperen som har gitt oss verden i gave for å forstå den. Gnostisk, nådeløs og relativt puritansk - denne Ophrinske trosretning er ikke spesielt populær blant andre enn akademikere, selvplagere og Ophrinere (som kanskje strengt tatt faller inn i den siste kategorien).

Earden

Krigsguden tilbes fortsatt av mange i Malderia. Handelsstormakten er stort sett tolerant på tilbedelse dog, og alskens presteskap kan finnes med to hederlige unntak: demontilbedelse er selvsagt strengt forbudt, og dette inkluderer Sebk. I tillegg er tilbedelse av Deban, guden til favorittfienden fra gamle dager, alt annet enn populær. Den jevne malderer er imidlertid nokså skeptisk til all organisert religion, ettersom den korrupte Budbringerkirka (et navn og ord malderere selv aldri bruker) holdt på å drive landet til grunne allerede før Stjernefallet.