Narrespillet

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk

Narrespillet er et kortspill som spilles med en tarotstokk på 78 kort. Det sies å ha sin opprinnelse i det gamle Ciran, men dette er omstridt. Kyrthanim tar også æren for å ha funnet opp spillet, men det vil man helst ikke tro på. Det spilles imidlertid over hele verden. Det finnes en del variasjon fra land til land, men hovedtrekkene i reglene er de samme.

Reglene for Narrespillet er hentet herfra

Regler for spillets gang

Et spill består av fem runder. I hver runde kjemper spillerne om seieren på fire ulike slagfelt, ett for hver av husene i stokken. De fire husene er Sverd, Staver, Begere og Mynter. Hvert hus består av de fire hoffkortene Dronning, Konge, Ridder og Svenn og ti tallkort. I tillegg inneholder stokken tjueen billedkort med ulike effekter og et ekstra kort kalt Narren.

Ved rundens begynnelse får hver spiller utdelt seks kort. Resten av kortstokken legges på bordet. Så lenge det finnes kort igjen i stokken trekker spillerne nye kort dersom hånden deres er på mindre enn seks kort.

Å ta turer

Spillerne tar turer i å spille, den som sitter til venstre for spilleren som delte ut tar første tur. Hver gang det er en spillers tur MÅ vedkommende gjøre én av de følgende ting:

  • Plassere ett eller flere kort på ett av slagfeltene sine
    • Kortene spilt her utgjør heretter spillerens plassering på dette slagfeltet, og sammenlignes med de andre spillernes plasseringer ved rundens ende.
  • Kaste et kort
    • Dersom stokken fremdeles inneholder kort får spilleren trekke et nytt, slik at dette i praksis blir å bytte kort, men man kan også kaste kort når stokken er tom.
  • Spille et billedkort
    • De fleste billedkortene må spilles når det er ens tur, selv om de ikke utgjør en plassering som sådan.
  • Frafalle et slagfelt
    • Å frafalle et slagfelt vil si å avstå fra å delta i kampen om seieren på dette slagfeltet i denne runden. Når en spiller først har frafalt et slagfelt kan vedkommende ikke senere plassere kort på det.

Til sist trekker spilleren nye kort hvis mulig for å bringe hånden opp til seks kort igjen. Kun kort av riktig hus kan plasseres på et slagfelt, med unntak for enkelte billedkort. Når en spiller først har plassert kort på et slagfelt kan spilleren ikke senere endre denne plasseringen, så sant den ikke blir kastet med Tårnet. Når en spiller har plasseringer eller frafall på alle fire slagfeltene slutter runden for den spilleren. Alle gjenværende kort i spillerens hånd kastes.

Alle kort som kastes legges sammen i en bunke ettersom de blir kastet. Når stokken er tom for kort kan denne bunken blandes og snus til en ny stokk, men bare dersom alle spillerne godtar det, og Døden ikke har vært spilt. Runden ender når alle spillerne har plasseringer eller frafall på alle fire slagfelt.

Kåring av seierherrer

Ved rundens slutt sammenligner man alle spillernes plasseringer på hvert enkelt av slagfeltene, og det kåres en seierherre for hvert slagfelt. Plasseringene vurderes opp mot hverandre slik:

  1. Verden
  2. Keiseren og Keiserinnen
  3. Et Kongelig Ektepar
  4. Et Illegitimt Par
  5. En sum av tallkort på atten eller mer
  6. Ridderen
  7. En sum av tallkort på femten eller mer
  8. Svennen
  9. Høyeste sum av tallkort. Ved lik sum vinner den plasseringen som inneholder flest kort, ved likt antall kort vinner den plasseringen hvis laveste kort har høyest verdi.
  10. Første frafall. Dersom alle spillerne frafaller et slagfelt vinner den som frafalt først. Frafall på grunn av Dommen teller som alle andre frafall.

Den som etter siste runde har flest seiere til sammen har vunnet. Dersom to eller flere spillere har like mange seiere vinner den med flest seiere på Sverdhusets slagfelt. Dersom dette også er likt sammenlignes de andre slagfeltene på samme måte i rekkefølgen Staver, Begere og Mynter. Dersom også dette skulle være likt vinner siste seier på henholdsvis Sverd, Staver, Begere og Mynter.

Narrespillet som pengespill

Det er ikke uvanlig å spille Narrespillet med innsats. For det meste blir en innsats for hele spillet avtalt på forhånd, og spillerne gjør opp etterpå, slik at man slipper å ha penger liggende på bordet. Det er vanlig at potten deles opp slik at hver enkelt seier (tjue til sammen i et fem runders spill) gir en liten gevinst, med en ekstra pott til den som vinner spillet som helhet. Eksempelvis kan fire spillere satse seks mynter hver slik at hver seier er verdt én mynt og vinneren får fire mynter ekstra.

Regler for de enkelte kortene

Narrespillet sies ofte å være et enkelt spill med et snes unntak. Disse unntakene er knyttet til de ulike billedkortene som finnes i stokken.

Ess

Kan spilles som del av en plassering av tallkort, hvor det teller som ett poeng, eller sammen med Ridderen eller Svennen. Esset beskytter plasseringen mot å bli stjålet med Narren.

Tallkortene fra to til ti

Kan kun spilles som del av en plassering av tallkort, hvor verdiene deres summeres. Inntil hele hånden på seks kort kan spilles i en slik plassering, eller enda fler dersom man benytter Vognen.

Svennen

Kan kun spilles alene, sammen med De Elskende eller med et ess.

Ridderen

Kan kun spilles alene, sammen med De Elskende eller med et ess.

Dronning og Konge

Disse kan kun spilles sammen som et Kongelig Ektepar, eller hver for seg sammen med De Elskende.

Narren

Dette kortet spilles i det en annen spiller plasserer kort på et slagfelt. Narren stjeler da denne plasseringen til fordel for spilleren som spilte den. Narren kan ikke stjele Verden, eller en plassering som inneholder et Ess.

1 Trollmannen

Dette kortet spilles sammen med en plassering. Trollmannen kan forvandle ett tallkort i en plassering til et annet hus. Ved like summer taper imidlertid en plassering med et forvandlet kort. Trollmannen kan ikke forvandle hoffkort, men kan brukes til å forvandle et ess som spilles med en Ridder eller Svenn.

2 Yppersteprestinnen

Dette kortet lar spilleren se på korthånden til en annen spiller. Bare spilleren som la frem Yppersteprestinnen får se hånden, men står fritt til å fortelle de andre spillerne om dens innhold. Deretter må spilleren som spilte Yppersteprestinnen øyeblikkelig ta en ny tur.

3 Keiserinnen

Kan kun spilles som en plassering sammen med Keiseren eller De Elskende. Keiserinnen sammen med Keiseren eller De Elskende, kan brukes som plassering på inntil to forskjellige slagfelt

4 Keiseren

Kan kun spilles som en plassering sammen med Keiserinnen eller De Elskende. Keiseren sammen med Keiserinnen eller De Elskende, kan brukes som plassering på inntil to forskjellige slagfelt.

5 Ypperstepresten

Spilleren velger én av følgende: Alle tall- og hoffkort i ett av husene, alle billedkort unntatt Narren eller Narren alene. Kortene eller kortet spilleren velger vises så frem til alle av spillerne som eventuelt har dem på hånden. Deretter må spilleren som spilte Ypperstepresten øyeblikkelig ta en ny tur.

6 De Elskende

Dette kortet spilles som en plassering sammen med Keiseren, Keiserinnen eller et hoffkort av riktig hus, og utgjør da et Illegitimt Par.

7 Vognen

Dette kortet kan spilles alene eller sammen med kort fra hånden. Vognen og eventuelle kort spilt sammen med den blir liggende åpent på bordet foran spilleren. I senere turer kan spilleren velge å gjøre en av tre ting utover de vanlige: Spilleren kan legge ett til to kort fra hånden ned i vognen, eller kaste hele vognen og innholdet av kort, eller spille innholdet av vognen med eller uten ytterligere kort fra hånden på et slagfelt og deretter kaste Vognen. Dersom Vognen inneholder kort som ikke kan spilles på samme slagfelt eller spilles sammen blir ubrukte kort kastet sammen med Vognen. Billedkort kan plasseres i Vognen men ikke spilles fra den. Unntaket er Trollmannen, Keiseren, Keiserinnen og De Elskende, som kan spilles fra Vognen.

8 Rettferdigheten

Spilleren trekker øyeblikkelig seks kort og legger disse åpent på bordet. Spilleren får deretter øyeblikkelig ta en tur til dersom vedkommende ønsker det. Heretter kan alle spillere i sin tur benytte disse kortene som sine egne, enten alene eller sammen med kort fra hånden. Når ett av rettferdighetskortene benyttes trekkes det et nytt fra stokken hvis mulig. Rettferdigheten trekker alltid før en spiller. Dersom Demonene er i spill i det Rettferdigheten spilles overtar Rettferdigheten kortene fra Demonene. Spilleren som spilte Rettferdigheten får da ikke spille en gang til. Når kortet er spilt blir det liggende på bordet resten av runden.

9 Eneboeren

Kortet legges med billedsiden opp foran spilleren. Eneboeren lar spilleren ta tilsammen tre ekstra turer, når som helst i spillet. Disse rundene kan tas alle på en gang eller hver for seg, og trenger ikke å følge den vanlige turordningen. Når de tre rundene er brukt blir kortet kastet. For å holde styr på hvor mange av de tre ekstra turene man har brukt er det vanlig å snu på kortet. Det legges på siden for å markere at en av rundene er brukt, og opp ned når man har brukt to.

10 Lykkens Hjul

Kortet lar spilleren trekke inntil fem kort. Spilleren kan så se på disse, og må deretter kaste kort slik at hånden ikke blir større enn seks kort (eller mer dersom spilleren på forhånd har spilt Styrke).

11 Styrke

Kortet øker størrelsen på spillerens hånd med ett lukket eller to åpne kort, etter spillerens valg, for resten av runden. Kortet blir liggende på bordet for resten av runden.

12 Den Hengte Mann

Spilleren utpeker én av spillerne rundt bordet (spilleren kan også velge seg selv). Den utpekte må kaste alle kortene vedkommende har på hånden, og eventuelt også Vognen med kortene i den, og trekke nye hvis mulig.

13 Døden

Når dette kortet spilles kastes øyeblikkelig resten av stokken, de kastede kortene kan ikke snus, og runden fortsetter uten at spillerne kan trekke nye kort.

14 Måtehold

Spilleren velger et slagfelt vedkommende ikke enda har plassert på eller frafalt. Så lenge Måtehold ligger på bordet kan ingen gjøre plasseringer på det angjeldende slagfeltet. Man kan imidlertid frafalle, og Dommen kan også spilles. Måtehold blir liggende til ett av de følgende skjer, hvorpå det kastes: Spilleren som spilte det bruker en tur på å fjerne det, spilleren som spilte det fullfører runden sin ved å ha plasseringer eller frafall på alle fire slagfelt, eller når stokken tømmes uten å bli snudd.

15 Demonene

Seks kort trekkes og utgjør heretter Demonenes hånd som spilles åpent slik at alle ser hva Demonene har på hånden. Demonene har tur rett før spilleren som spilte Demonene, står under kontroll av denne og fungerer ellers som en normal spiller. Dersom Demonene vinner ett eller flere slagfelt tilfaller seieren for dette den som spilte ut Demonene. Dersom Rettferdigheten er i spill når Demonene spilles stjeler Demonene Rettferdighetens kort heller enn å trekke seks nye. Dersom Demonenes kort blir overtatt av Rettferdigheten forblir Demonene i spill allikevel. Alle plasseringer blir stående og Demonene kan benytte kortene fra Rettferdigheten på samme måte som andre spillere, men har ikke lenger egne kort.

16 Tårnet

Kortet brukes til å kaste en plassering fra et slagfelt, enten en motspillers eller ett av spillerens egne. Verden kan ikke kastes av Tårnet, heller ikke Dommen eller et frafall. Det kan ikke brukes på en spiller som har plasseringer eller frafall på alle fire slagfelt.

17 Stjernen

Spilleren viser kortet og kaster det. Deretter kan spilleren kalle på ett av billedkortene, med unntak av Narren, Verden og Dommen. Dersom en annen spiller har det påkalte kortet på hånden, eller det finnes i Vognen, overgis det til spilleren som påkalte det og den som hadde det trekker et nytt kort hvis nødvendig. Dersom det påkalte kortet ikke finnes hos noen trekker den som kalte et nytt kort. Stjernen kan også brukes til å kalle på hoff- og tallkort, og spilleren kan da forsøke inntil tre påkallelser (etter ulike kort) til en av dem lykkes.

18 Månen

Kortet fungerer som Stjernen, men kan bare brukes til å kalle på hoff- og tallkort, og spilleren har bare to forsøk.

19 Solen

Kortet fungerer som Stjernen, men kan bare brukes til å kalle på hoff- og tallkort, og spilleren har bare ett forsøk.

20 Dommen

Dette kortet kan spilles på et hvilket som helst slagfelt hos en hvilken som helst spiller, så lenge det ikke ligger en plassering på det. Det slagfeltet som Dommen spilles på blir øyeblikkelig frafalt.

21 Verden

Dette kortet kan kun spilles på et slagfelt som ingen av spillerne foreløpig har plassert kort på eller frafalt. Spilleren som plasserte Verden vinner dette slagfeltet umiddelbart, og alle andre spillere frafaller det.

Spilleksempel

Ridder Lucas, Scribera Almegaard og Professora Irmgard spiller Narrespillet med en keshar ved navn Samyato Kana.

Slik forløper første runde:

Professoraen stokker kortene, og deler ut seks kort til hver.
Ridderen får denne hånden: Sverdridder, sverdess, ti staver, fire staver, ti begere og Yppersteprestinnen.
Almegaard har hånden: Stavsvenn, fem staver, ni begere, syv mynter, Keiserinnen og Narren.
Professoraen har hånden: Sverddronning, Begerdronning, begeress, Myntkonge, Vognen og Dommen.
Herr Kana har hånden: Åtte staver, seks mynter, to mynter, myntess, Måtehold og Tårnet.

Kesharen sitter til venstre for Irmgard, så han har første tur. Han spiller Måtehold, og velger at det skal gjelde på Sverdenes slagfelt, ettersom han selv ikke har et eneste Sverdkort enda. Han trekker et nytt kort, fem mynter. Deretter spiller Ridder Lucas Yppersteprestinnen og velger å få se Professoraens kort, hvorpå han trekker Ypperstepresten som erstatning. Almegaard kaster sine fem staver og trekker tre begere i stedet. Professoraen spiller Vognen, og legger kortet foran seg på bordet. Hun trekker så syv begere.

Herr Kana kaster sine åtte staver i håp om å trekke flere mynter, og har hellet med seg når han finner ti mynter på toppen av stokken. Ridderen spiller Ypperstepresten og ber om å få se Narren. Almegaard viser den fram for alle. Ridderen trekker Stavdronningen. Almegaard kaster syv mynter og trekker til sin store glede Keiseren (han har Keiserinnen på hånden). Professoraen legger begeresset og syv begere i Vognen. Hun trekker Myntdronningen og Begersvennen.

Herr Kana plasserer myntesset og ti, syv, fem og to mynter på Myntenes slagfelt, noe som gir ham en plassering av tallkort med summen tjuefire - han leder på myntenes slagfelt. Ettersom plasseringen inneholder et ess kan Almegaard ikke stjele den med Narren. Kesharen trekker Stavkongen, Begerkongen, ni Mynter, Døden og Månen. Ridder Lucas kaster fire staver og trekker syv staver. Almegaard plasserer Keiseren og Keiserinnen på Stavenes slagfelt (han skulle helst ha lagt dem på Sverd, men der har Kesharen spilt Måtehold). Så sant han unngår Tårnet vil Almegaard nå seire på Stavenes slagfelt. Han trekker Sverdsvennen og Myntridderen. Professoraen plasserer Myntkongen og Myntdronningen, og fratar kesharen ledelsen i mynter. Hun trekker syv sverd og to staver.

Herr Kana spiller Tårnet på Prof. Irmgards nyss plasserte Kongelige ektepar i mynter, og disse kastes. Kesharen gjenvinner ledelsen på myntenes slagfelt, og trekker Trollmannen. Ridderen kaster syv staver og trekker ti sverd. Almegaard kaster Stavsvennen og trekker åtte mynter. Irmgard kaster to staver og trekker Eneboeren.

Kesharen spiller Månen, og kaller på Begerdronningen (han har Begerkongen på hånden). Professoraen må overlate ham Begerdronningen sin og trekker fire sverd. Ridderen kaster sine ti staver og trekker seks staver. Scribera Almegaard plasserer Myntridderen og trekker Verden. Professoraen spiller Eneboeren og trekker Styrke. Hun bruker så en av de tre ekstra turene umiddelbart, spiller Dommen på Begerfeltet til Herr Kana, og trekker Solen.

Samyato Kana kaster Stavkongen og trekker Rettferdigheten. Ridder Lucas kaster seks staver og trekker åtte sverd. Almegaard kaster åtte mynter og trekker tre sverd. Professoraen spiller Styrke og velger to åpne kort, hvorpå hun trekker Sverdkongen til hånden og Demonene og De Elskende åpent. Hun bruker så den andre av Eneboerens tre ekstra turer for å plassere Begersvennen og De Elskende som et Illegitimt Par i Begere. Hun trekker seks begere til hånden og Begerridderen åpent.

Kesharen kaster sin nå unyttige Begerkonge (Professoraens Dom tvang ham til å frafalle Begere) og trekker for ham like ubrukelige to begere i stedet. Ridder Lucas kaster Stavdronningen (Keiseren og Keiserinnen er lagt på Staver, og Tårnet er allerede spilt) og trekker stavesset. Almegaard kaster tre sverd og trekker tre mynter. Professoraen spiller Demonene og trekker Demonenes hånd: tre sverd, fem sverd, tre staver, Stavridderen, Lykkens Hjul og Den Hengte Mann. Hun trekker deretter fire begere åpent til sin egen hånd.

Herr Kana spiller Rettferdigheten, til Ridderens bifall, og Demonenes kort blir Rettferdighetskortene. Ridder Lucas griper Lykkens Hjul fra Rettferdighetskortene, og trekker ni sverd for å erstatte det blant dem. Deretter trekker han fire kort (fire og ikke fem, fordi han spilte Lykkens Hjul fra Rettferdigheten) til sin egen hånd: Åtte staver, åtte begere, fem begere og Stjernen. Han kaster så fire kort fra den nye hånden: Åtte staver, stavess, åtte begere og fem begere. Det er nå bare to kort igjen i stokken. Almegaard kaster tre mynter og trekker Myntsvennen. Deretter er det Demonenes tur, og Prof. Irmgard lar dem spille Den Hengte Mann fra Rettferdighetskortene på Herr Kana. Herr Kana må kaste hele hånden sin, og ettersom det bare er ett kort igjen å trekke kommer spørsmålet om en ny stokk av bunken med kastede kort opp. Professoraen sier nei, og stokken blir følgelig ikke snudd. Kesharen må spille videre med bare ett kort på hånden, fire mynter. Måtehold som har ligget på Sverd blir nå kastet ettersom stokken har gått tom for kort. Deretter er det Professoraens tur, og hun plasserer Sverddronningen og Sverdkongen.

Samyato Kana kan nå ikke gjøre annet enn å kaste kort eller frafalle, og han velger å frafalle Staver. Ridder Lucas ser at samtlige slagfelt nå er tapt for ham, men plasserer Sverdridderen med sverdesset (han har ikke glemt at Almegaard fremdeles kan sitte med Narren på hånden) av rent prinsipp. Almegaard skuler bort på Professoraen i det han kaster det nå uspillelige Verden, som han hadde håpet å vinne Sverdslagfeltet med etter at Måtehold forsvant. Professoraen lar Demonene frafalle Mynter, og deretter gjør hun det samme selv.

Herr Kana frafaller sverd, og kaster de fire myntene han har på hånden ettersom runden nå er over for hans del. Ridderen frafaller mynter. Almegaard frafaller begere. Demonene og Professoraen frafaller staver, og ettersom runden med det også er over for Prof. Irmgard kaster hun sine gjenværende kort sammen med Vognen, Styrke og Eneboeren. Ridderen frafaller begere. Almegaard frafaller sverd og kaster resten av korthånden sin ettersom han også er ferdig med runden. Irmgard lar Demonene frafalle begere. Ridderen frafaller staver, og kaster korthånden sin, ettersom det var hans siste åpne slagfelt. Demonene frafaller sverd, og runden er med det helt ferdig.

Professora Irmgard seirer på Sverdfeltet med et Kongelig Ektepar, og på Begerfeltet med et Illegitimt Par. Almegaard tar seieren i Stavene med Keiseren og Keiserinnen. Samyoto Kana seirer på Myntfeltet med tjuefire mynter.

Nasjonale variantregler

Narrespillet spilles gjerne med ulike regelvarianter i forskjellige land. Dette kan være en kilde til konflikt dersom det ikke er etablert på forhånd hvilke regler man spiller etter, og særlig hvis det spilles om penger. Disse regelvariantene er gjerne begrenset til et par ekstra unntak eller endret betydning av kort.

Malderia

I Malderia er Narrespillet først og fremst noe overklassen og byborgere spiller. Folk Flest foretrekker Femkort. Spillet er spesielt vanlig i Aphrin. Sverdridderen (som selvfølgelig representerer Malrids Sirkel) kan etter Malderiske regler foruten å brukes som vanlig også spilles for å fjerne Demonene.

Althéa

Rettferdigheten kan overta Demonenes kort, men ikke omvendt. Dersom Rettferdigheten har blitt spilt først får Demonene ingen kort når de spilles.

Kroam

Narrespillet er svært populært i Kroam. Det er selvfølgelig her vanlig å legge Dronningen eller Keiserinnen øverst når disse spilles som par sammen med Kongen eller Keiseren. Dessuten kan Keiserinnen og en Dronning etter Kroamittiske regler spilles sammen som et Kongelig Ektepar.

Se også