Melekeia Sil-Artheon
Dato år 14? ES (Arans hus 3)
Presentasjon
Melekeia Sil-Artheon er en av de utvalgte i Dommerkulten. Hun er en av de seks i barnets hus som skulle reise sydover for å spre budskapet om Dommens natt og hvordan alle mennesker fikk en dom. Denne må de forstå og fullbyrde. Hun ble sist sett på Arans hus våren år 14.
Stjernefallshistorie
Melekeia Sil-Artheons vitnesbyrd (in-laivtekst)
Min dom er av en karrakter man knapt skulle tro var mulig. Men de omveltningene i melodien som Dirigenten gjorde på Dommens Natt var jo óg de største som noen gang har skjedd.
Min dom var å forenes. Eller riktigere, vår dom var å forenes til å bli meg.
En del av meg ble født som Melekeia Sil-Artheon. Jeg ble født i Tharaneos, som første, og skulle det vise seg, eneste barn av Vairos og Evikate Sil-Artheon. Familien min handlet i kostbare tøyer. På landet hadde vi et landsted. Så ofte jeg kunne løp jeg i skogene der, blant trær og busker. Noen ganger talte de til meg. Spesielt en liten einerbusk pratet jeg mye med. Han fortalte meg at alle ting er sunget av Skaperen, Rosarca, og at vi alle hadde tonene hennes i oss. Mine toner, kunne han fortelle meg, var OUOK YLyDeNeBO - fuglen, luften, solen, korset, mørket og stjernen. Denne delen av mitt liv var ellers ikke preget av spesielle hendelser før den sommeren jeg var ti, da Stjernen falt og Dirigenten dømte.
Som Minea Yl-Veldena ble jeg født tredve år før Dommens natt, som datter av Elkos og Ordoa Yl-Veldena, på gården Yl-Veldena i nærheten av landsbyen Varuna. Dette var min fars slekts gård der de hadde levd siden før Martyrdronningen gjorde sin bot. Min mor kom dit på vandring med sin familie, men den kjærligheten som slo ned i min far og min mor, gjorde det umulig for henne å vandre videre. Jeg vokste opp med mine søstre i en blanding av den althéiske kulturen og tradisjonene til Vandrerne, dette folket som har vandret siden hele verden var samlet i De 7 Kongers Rike. Av min mor lærte jeg mitt magiske navn - OUOK YLyDeNeBO. Mitt liv var ikke noe spesielt. Jeg vandret tidlig i tjueårene, men vendte hjem i tide til å møte min far før han sovnet inn. Min mor var utrøstelig og ønsket bare å dø, men hun visste at blodet i henne ville holde henne ung og frisk i mange år ennå.
Ikke lenge etter dette, den sommeren jeg var tredve, hendte det som endret verden for alltid. Som alle andre ting fikk jeg min dom. En om jeg har akseptert, men som jeg enda ikke forstår. Søken etter forståelse er alt jeg lever for, slik at jeg kan fullbyrde dommen min. Da solen sto opp etter Dommens natt, og andre måtte se ut av vinduet for å se at alt var anderledes, forsto jeg det alt i søvne. Jeg drømte to drømmer på en gang, og de to drømmene blandet seg inn i hverandre. Mange mener det er utrolig, men det som var min dom var nettopp dette: Minea Yl-Veldenas sjel var kommet inn i Melekeia Sil-Artheon. I den lille kroppen min var vi nå blitt to sjeler, Minea og Melekeia.