Markon Pilefjell

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk
Important.pngHemmelig: Denne artikkelen inneholder lite kjent informasjon. Mye av informasjonen her er ukjent selv for de som kjenner Markon. (Om merking av sider)
Markon Pilefjell
MarkonPilefjell.jpg
Markon Pilefjell i Falkenheim tabbard og ringbrynje
Navn Markon Pilefjell
Alias Marcus Ulvenatt
Født Uvisst, trolig 33-36 i år 19.
Nasjonalitet Malderia, tidligere Falkenheim
Yrke Vekterkorpsets Speiderkompani,
x-Siste Linje
x-Falkenheims Dommer Prest
Spilt på Legender - Når gud og hvermann møtes
Spiller Martin Moen

Marcus Ulvenatt ble funnet i skogen ca 8 år gammel, og fikk derfor tilnavnet Ulvenatt. Han tok et nytt navn da han kom til Malderia og sverget borgereden der; Markon Pilefjell.

Bakgrunn

Marcus husker lite frem til han var ca. 8. Da husker han at han ble funnet i skogen av noen soldater, og satt i et hus med en del andre folk. Alle ble utspurt av soldater, og da det kom frem at han både kunne lese, skrive og regne ble han plukket ut og satt i videre opplæring. Jo mer systematisk og logisk han oppførte seg, jo bedre ble han behandlet. Snart ble han valgt ut som prestelærling, og gjorde det meget skarpt der også.

Da han ble 12 ble han rekruttert til soldatopplæring, dels for å gi ham grunnleggende trening, dels for å la ham spre Dommerens ord blant styrkene. Han beholdt stillingen som lærling, og som 14-åring ble han Dommerprest av laveste rang. Hans innsikt i logikk og orden gjorde at han tidvis fungerte som rådgiver for Falkenheims indre krets, og også brødrene i blant.

Da Stjernen falt mistet brødrene en god del av sin makt, og også Dommer-prestene mistet kontakten med sin gud. Falkenheims styrker opprettholdt makten over lenet, men befolkningen var ikke lenger hindret i å flykte til Kroam, som hadde annektert nabolenet Cataract.

År 0-5: På grunn av kaoset etter Stjernefallet steg Marcus raskt i rang, og var snart fullverdig prest og en viktig rådgiver for brødrene Falkenheim. Men det ble samtidig stadig mindre å herske over, og Marcus fikk heller ikke kontakt med Dommeren. Det virket som om Dommeren også hadde lidd samme skjebne som de andre guder og demoner. I denne perioden ble den gamle Tåka også mørkere, skumlere og farligere. Det dukket opp Tåkeskrømt som ingen kunne kontrollere, og frykten spredde seg. Marcus merket dog at han var mindre plaget av Tåka, av kunstig frykt og slikt. Og endog at enkelte mindre Tåkevesener unngikk ham, særlig når han fokuserte på Dommer-tilbedelse, system og orden.

År 5-6: Det kom bud om at verdensamfunnet ønsket å styrte brødrene Falkenheim, og at soldater var på vei. Brødrene pakket det de kunne av rikdom og utstyr og flyktet. Noen måneder etter dette ble Falkenheim formelt innlemmet i Kroam. Marcus fikk noen strøjobber her og der, men innså raskt at han aldri ville kunne jobbe på det nivået han burde. Han ble blokkert i akademia og fikk ikke interessante og viktige jobber fordi han var mann.

År 7-8: Marcus fikk nok og dro sørover. Han reiste til TriChaz, som ikke var et blivende sted. Gjennom Andhra Kesh, til Ulymar og videre gjennom Lothbardien. Han forsøkte å reise gjennom Eledyn, men det gikk ikke. Uansett hvilken sti han valgte endte han raskt opp omtrent der han gikk inn i skogen. Så han dro rundt, og inn i Malderia.

År 9-15: Vel inne i Malderia sverget Marcus borgereden, og fikk raskt jobb som regnskapsfører. I løpet av ett år ble han kontaktet av en representant for Siste Linje, og tilbudt jobb som analytiker. Lønna var latterlig mye bedre enn den han hadde, og arbeidet passet ham midt i blinken. Han jobbet primært med å gjennomgå rapporter og dokumenter for å finne spesielle mønstre og sammenhenger. Han visste sjelden hva resultatene han kom frem til førte til, men brydde seg heller ikke nevneverdig. I år 14 gjennomgikk Siste linje en "opprydding", men Marcus satt trygt, og hjalp endog til med å spore opp personer. Tidlig år 15 ble organisasjonen oppløst og restene underlagt Vekterkorpset. Mange agenter og kontakter ble likvidert i prosessen, men igjen satt Marcus (forholdsvis) trygt. Han hadde vært tro mot Siste linje, selv om han ved flere anledninger var blitt forsøkt lokket eller lurt inn i rollen som dobbeltagent. Nå ble han plassert som funksjonær i Vekterkorpsets Speiderkompani, og hans første oppgaver handlet om å få oversikt etter kaoset etter Blodnatta. Han forhandlet seg frem en god stilling der, basert på hans kunnskap og nettverk. Men en tittel på papiret ga han ikke myndighet over styrker, bare respekt. Men han trivdes med dette. Han fikk tatovert inn Speiderkompaniets skjold med Løytnants rang, og har båret tatoveringen med stolthet.

Ingen enkeltperson, muligens med unntakt av Ravnak Skuggedal selv, har noensinne hatt et fullstendig bilde av Siste linje. Gjennom mange år med analyse hadde Marcus dog fått ganske god oversikt over noen deler av organisasjonen, og kjennskap til en rekke kontakter og ressurser.

År 15-18: Sommeren år 15 fikk han en åpenbaring, som han gjenkjente som fra Dommeren selv. Beskjeden var å finne brødrene Falkenheim, for Dommeren hadde et oppdrag til dem. Nettverket hans var riktignok sørgelig redusert etter Blodnatta, og han var usikker på hvilke kontakter han kunne stole på. Dessuten er det i beste fall svært vanskelig, i værste fall umulig å forlate Siste linje/VS, og Marcus satt på mye informasjon. Han vurderte å prøve å trekke seg ut av SL/VS, men oppdaget at dette var nesten en umulighet. Han satte døren på gløtt for sin kunnskap for å få seg en god stilling, og dette biter nå tilbake, hans overordnet vet at han sitter på for mye informasjon. Så han begynte heller og plotte og manipulere sine overordne, og ente med å få en 4 års avtale der han kunne farte rundt i verden på bekostning av hyppige rapporter tilbake til hans overordnet.

I år 17 fant han spor etter brødrene. Han brukte et års tid på å følge det, og høsten år 18 møtte han dem endelig i Vilkafjord. Kort tid etter møtte han også Wolfgang Leideg, Ivo Feidel og Marion Walheim, som hadde lett etter brødrene i flere år de også. Marion sa hun også hadde fått et kall fra Dommeren, dog ikke like intens.

Vinteren år 18 påkalte de igjen Dommeren, og han svarte ved å besette Marcus. Han gav dem beskjed om at de skulle forberede en reise til et område i Yl-Taran, der noe viktig var i ferd med å skje. En ny kraft var i ferd med å manifestere seg i verden, og Dommeren ville enten ødelegge den eller binde den til seg slik at kun han kunne bruke den.

Gruppen forberedte seg som best de kunne, og sommeren året etter drømte Marcus at tiden var inne, og de la i vei.

Falkenheim brødrene tok dette oppdraget som sitt eget, og hentet frem sine ridderpledd og våpenskjold igjen. De dekket utgifter for turen og leide inn ekstra hjelp. Marcus har avklart dette med sine overordnet, og Vekterkorpsets Speiderkompani har en interesse av hva disse foretar seg.

Rollen i spill:

Første opptreden var i Legender - når gud og hvermann møtes.

Etter å ha møtt mange spennende og rare mennesker på sin reise begynte han et spill som endte med et forsøk på å påkalle Dommeren med et viktig rituale. Rett før ritualet skadet han sitt høyre øye, men synet ble behold igjennom dyktig legekunst. Han valgte å overlate ritualet til sin uformelle protegé, Marion Walheim, med den konsekvens at det var Løgnen som ble påkalt heller enn Dommeren.

Desverre fikk ikke Markon gjennomført sine planer og ønsker, men det kom noe annet ut av dette. Da han tilslutt forberedet set på å sette kursen tilbake til Malderia endte han opp med at 1-2 lokale ønsket å følge hans ord og budskap. Den ene het Samug. De ønsket å følge Markon for å lære mer og hjelpe Dommeren i hans videre arbeid.

Markon Pilefjell hadde alltid med seg Tåkespillet. Han brukte dette som ett verktøy for å smug spre SOK/DOMMER informasjon til folk han møtte.