Lobtsang Gyatso og krukka med duma-guma

Dette er et populært eventyr fra Andhra Kesh.

Det var en gang, og dette har visselig hendt, han Lobtsang Gyatso hadde kjørt seg ned i ei skikkelig gjørme. Han hadde mista både hus, kjerring, unger og duma i et ras. Det eneste han hadde igjen var en krukke med duma-guma. Lobtsang slang krukka over skulderen og stintet av gårde på vei mot Dumagato, så kanskje han kunne bytte krukka mot noen varme klær. Men bakkene var brattere enn vanlig og krukka tung, så etter et lite stykke måtte Lobtsang ta seg en liten pust i bakken. Han satte krukka oppå en stein og satte seg selv like ved. På vei fra Hira vandret den griske Lalachi Uchigato, med en Duma overfyllt av ved, dunga og andre verdifulle saker. Da de passerte dunket Dumalasset borti krukka, krukka knuste og gumaen rant ned mellom steiner og sprekker. Lobtsang ble arg, mente dumaen hadde skylden og forlangte at Lalachi skulle erstatte både krukka og gumaen. Men Lalachi mente det var steinen sin skyld og at hverken han eller hans duma hadde noe med dette uhellet. De argumenterte, diskuterte og kranglet i lang tid og til slutt ble de enige om at de skulle la Panchayatet bestemme hvem som hadde skylden. Lobtsang dro med seg den overlessede dumaen og skårene fra krukka, mens Lalachi dro med seg steinen. De trasket, stintet, pustet og peste og hadde så vidt pust igjen da de endelig fikk forklart situasjonen for Panchayatet. Panditene tenkte seg om en stund før Adipandit Ichamo Beko svarte: "Hvis dere begge er så tette at dere tror vi kommer til å dømme en duma og en stein for noe som helst, så fortjener dere ikke annet en straff begge to. Lalachi, som erstatning for gumaen, skal du gi Lobtsang både husly og mat, frem til han kan klare seg selv. Mens Lobtsang, du skal jobbe for Lalachi i fem dager." Og slik ble det.