Lobtsang Gyatso og Surpompens datter

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk
Arbeid.png Under utvikling: IKKE RøR! (Bortsett fra språkvask). nå er det bare et kort sammendrag. hilsen Gustav (Om merking av sider)

Dette er et eventyr fra Andhra Kesh.


En gang hvor vår venn Lobtsang vandret i fjellet at ha fikk øye på ei vakker jente og i det samme øyeblikk ble han sært forelsket. Han luntet for a snakke med henne men hun var blyg og sa at han måtte prate med hennes far før han kunne prate med henne. Lobtsang var så betatt at han lusket sporensstreks til der hun bodde. Jenta bodde sammen med sin far høyt over ett digert stup. Det tok ikke lang tid før Lobtsang fant ut at faren var den berømte Surpompen. Han som var så sur at han aldrig hadde smakt fersk geitemelk. Og surpompen ville at kun en kesher som var kesher nok til å flytte den gedigene kampesteinen, som hadde rast ned forran huset, skulle få prate med hans datter. Forran steinen lå det masse verktøy, rep, stokker, tannhjul og annet rusk og rask som folk som hadde prøvd seg hadde brukt. Men steinen hadde ikke rikket seg en millimeter, uansett hvor mye folk hadde prøvd, uansett hvor sterke eller smarte de hadde vært. Men Lobtsang bar vis og hadde vandret mye i fjellet og kjente igjen steinen. Dette var ingen vanlig stein, men et steintroll og en ting han viste var at steintroll hater Duma-guma. Da han fikk servert den obligatoriske gumaen, drakk han den hurtig opp, sliket seg om munnen og ba om en stor kopp til. Denne tok han med seg ut og hellte den ut forran steinen. Slik gjorde han sju dager på rad. Han kom på besøk, fikk guma, ba om en til og helte den ut forran steinen, for hver gang flyttet steinen seg litt og på den syvende dagen raste steinen nedfor stupet og steinroll ble grustroll. Da fikk han snakke med Surpompens datter, hun ble forelsket i ham, ham enda mer i henne og før året var omme var de gift.